Breivasstinden

Tur nr. 231 / 15. juli 2002

stjernestjernestjerne

  • Start: 12:15
  • Framme: 17:25
  • Tilbake: 22:20
  • Starttemp.: + 22°C (Svenningdal)
  • Vær: Delvis skyet / sol → overskyet. Regnbyger.

Med nød og neppe

breidvasskaEndelig nådde jeg toppen av Breivasstinden, etter flere mislykkede forsøk tidligere år. Men det ble en hard og krevende tur pga et vanskelig terreng.

Startet ved Borkamoen gård i Tosbotn og begav meg oppover traktorveien langs Leiråa, og videre oppover Lissådalen. Jeg gikk så videre mot Bjørnstokkvatnan. Et jetfly kom plutselig susende over hodet mitt. Jeg krysset elva mellom de to Bjørnstokkvatnan. Straks etter fikk jeg øye på ei elgku med kalv i fjellsida over meg. De kom i fullt sprang nedover, og et øyeblikk trodde jeg at elgkua ville gå til angrep. Heldigvis forsvant den nedover dalen.

Bjørnstokken (t.v.) og Breivasstinden. I forgrunnen nedre Bjørnstokkvatnet.


Gikk opp på Rånafjellet og videre oppover ryggen mot vatn 821 (tidligere feilaktig benevnt som Kaffivatnet). Nedenfor denne ryggen så jeg fjellvåk og en støyende måse. Måsen traff jeg for øvrig igjen på nedovertur. Oppover ryggen begynte det så smått å regne, etter at det hadde skyet over. Men det var bare en  byge som var temmelig kortvarig. Verst var det at Breivasstinden av og til ble innhyllet i skyer.

Etter en pause i nærheten av vatn 821 fikk jeg se to personer som kom gående nedover fjellsida. Det var et par i 40-årene som hadde vært på Breivasstinden. Pratet litt med dem før de gikk videre. De hadde ikke sett noe fra toppen pga skyene.

Jeg gikk videre oppover, og snart kom det store og navnløse vatnet øst for Breivasstinden til syne. Et usedvanlig goldt landskap åpenbarte seg.

Et ganske stort og navnløst vatn like øst for Breivasstinden kommer til syne.


På små snøbreer oppover mot toppen kunne jeg se sporene etter folkene jeg hadde pratet med. Fjellet var forrevet og forvridd. Små kløfter og bratte berg gjorde terrenget utfordrende.

Toppvarden.


På toppen kunne jeg speide utover bl.a Breivatnan, Velfjorden og Vega. I nord kneiset Lauvvasstinden. Skrev meg opp i ei bok og ringte hjem der jeg satt, 1224 moh, på Granes vestligste punkt og Brønnøys høyeste fjell.

Øvre og midtre Breivatnet.


Nedre Breivatnet.


Lauvvasstinden (1109 moh).


Mye molte var å se på Rånafjellet. Så fem ryper. På vei nedover gjorde jeg en del gale rutevalg. Det jeg trodde var snarveier ble til omveier. Det ble tungt å gå på slutten, og føttene verket. Bak meg lå Breivasstinden innhyllet i skyer, og de forsvant ikke.

You may also like...