# 330 • 28. september 2007

Den syvende søster – i høstskrud

På grunn av de gode værprognosene for dagen hadde jeg bestemt meg for å prøve meg på Breitinden, den sørligste av De syv søstre. Ved å benytte meg av buss i stedet for å kjøre selv sparte jeg nesten 200 kr., og en svært serviceinnstilt busssjåfør slapp meg av ved Søvik, og forklarte meg i samråd med en passasjer hvor jeg burde gå. Det var en aldri så liten skuffelse å se toppene ligge innhyllet i skyer (selv om Breitinden ikke nådde opp i skylaget), særlig med tanke på at Sør-Helgeland lå badet i sol.

Dagens turmål er Breitinden, den sydligste av De syv søstre.

---

Jeg begynte å gå langs en grusvei, før de velkjente svabergene brått gjorde seg gjeldende. Av en eller annen grunn misset jeg utgangspunktet for den merkede løypa, men jeg kom på den høyere opp. Jeg innså ganske fort at jeg hadde tatt med meg for mye klær i sekken, så jeg la fra meg den tunge feltjakken og skiftet til ei lettere bukse. Oppover bergene bar det, mens utsikten stadig ble flottere.

En skal ikke høyt opp for å få en strålende utsikt. Søvik med Austbø i bakgrunnen.

---

Etter en litt plundrete start kommer jeg på den merkede løypa, som er grei å følge.

---

Da jeg nærmet meg toppen så jeg at det begynte å skye mer over. Så ikke lenger toppen av Dønnmannen, og det ble dessuten tåkete rundt toppen av Breitinden.

Heldigvis var dette kortvarig, og i løpet av noen minutter hadde fargen på himmelen skiftet fra grå til blå. Og nå kom godværet med full kraft! Jeg nådde toppen av Breitinden (også kalt Stortinden), som med sine 910 moh. er den laveste av søstrene.

I det jeg nærmer meg toppen kommer godværet. Herlig!

---

I den klare høstlufta så jeg langt. Spesielt flott var det å se Okstindan i vinterdrakt, øyene sørover mot Vevelstad og Kvasstinden, den nærmeste av søstrene i nord, med en krage av skyer rundt seg.

Kvasstinden i nord.

---

Breitinden er – som navnet indikerer – brei, og består av flere småtopper.

---

Mange har besøkt toppen i løpet av året.

---

I løpet av året hadde flere hundre mennesker vært på toppen, kunne jeg lese. Jeg skrev meg selvfølgelig også selv opp i boka. Nedoverturen gikk greit. Jeg hentet klærne og gikk ned til busstoppet, og etter et kvarters venting ble jeg kjørt tilbake til Brønnøysund.

Viggo Paasche har visst vært på Breitinden.

---

Mot Finnknean.

---

Mot sør: Offersøya, Tjøtta, Mindlandet og Hamnøya.

---

Mot Dønna.

---

Størstedelen av turen gikk jeg i T-skjorte, noe som ikke akkurat er vanlig i fjellet i slutten av september. Et par nestlesommerfugler fløy forbi, som for å understreke hvilken fin dag det var. Jeg så minst fem ørner, fire av dem samtidig. De seilte majestetisk på luftstrømmene rundt toppen. Men det råeste var da jeg under en matpause hørte et sus like bak ryggen min. Da jeg snudde meg fikk jeg se en liten klump av et prosjektil komme i en vanvittig fart nedover fjellsida, noen få meter over bakken. I løpet av et sekund forsvant de i skjul. Like etter kom det tre til, alle etterfulgt av et kraftig sus. Kunne det ha vært falker?

Lufta er klar og fargene i naturen intense denne høstdagen.

---

Breitinden i høstskrud.

---

På vei opp traff jeg på en fjellvandrer som hadde måttet gi seg pga. en kranglete akilles. Det lå litt nysnø mellom steinene over ca. 800 moh. På Stokka flyplass var det full aktivitet med fly og helikoptere som lettet og landet. Høstfargene i naturen var svært intense denne dagen, og de kom virkelig til sin rett i den lave ettermiddagssola.

På vei tilbake mot busstoppet går jeg så å si helt nede i fjæresteinene.

---

En vakker dag på Helgelandskysten.

Utsiktsbilder (8 stk.)