Framme: 12:15 (Kvassteinvika) / 16:10 (krysset til Vesterbekkmoen)
Tilbake: 17:20
Starttemp.: – 1°C
Vær: Overskyet → delvis skyet / sol → overskyet. Snø og snøbyger.
I midten
Vinteren var vendt tilbake med hyppige snøbyger og en kjølig værtype, og ingenting minnet om vår denne første dagen i april. Med utgangspunkt i Elsfjord var planen å ta meg en skitur opp på Hjartfjellet, et lite og medgjørlig fjell midt mellom Drevvatnet og Luktvatnet. Men med det tette snødrevet og lave skydekket fant jeg ut at jeg måtte komme opp med et alternativ. Jeg bestemte meg for å droppe alt som hadde med ski å gjøre, og ville i stedet ta beina fatt og legge ut på en vandring langs veiene i området.
Først ville jeg gå litt utover fjorden, og jeg begynte turen med å ta meg oppover en 2,5 km lang oppoverbakke mot Seljeli dolomittbrudd. Men derfra bar det “nord og ned” mot fjorden igjen. For første gang ble det nye speilreflekskameraet som jeg kjøpte i november i fjor med på tur, og det var på tide å få testet det ut.
Turen starter med en 2,5 km lang oppoverbakke.
Etter at Kvassteinåga var passert var det slutt på alle bilspor, og det ble regelrett “grynning” den siste veistubben ned mot fjorden. Et inngjerdet havneanlegg like nord for der jeg befant meg er trolig utskipningssted for Seljeli dolomittbrudd.
Innerst i fjordbotnet lå fortsatt isen, mens her – vel 4 km ute i fjorden – var det åpent vann. Jeg hadde håpet å få se bebyggelsen på Hemnesberget gjennom Skarpsundet, men gråværet satte en effektiv stopper for dette.
Normalt ville jeg sett bebyggelsen på Hemnesberget gjennom Skarpsundet, men ikke i dette gråværet.
På vei tilbake begynte været gradvis å letne, og noe blå himmel kom til syne. Og da jeg nærmet meg fjordbotnet igjen fikk jeg et flott utsyn ned mot Elsfjordbygda.
Neset.
Etter en matbit i bilen var jeg snart på farten igjen, og neste stopp var Elsfjord stasjon. Den nedlagte jernbanestasjonen befant seg høyt oppe i lia, sør for Elsfjord, så det var bare å ta fatt på motbakkene igjen. Temperaturen hadde steget med hele fem grader bare på den korte turen utover fjorden (9 km medregnet tilbaketuren), og termometeret viste nå fire varmegrader.
Stasjonsbygningen virket fremdeles å være i god stand, om enn i en noe spesiell farge – “påskegul” med hvit kanting. Få stasjoner på Nordlandsbanen (om noen) kan vel skilte med bedre utsikt enn den nedlagte Elsfjord stasjon. Fra perrongen så jeg rett ned mot bygda, fjordbotnet og fjorden utover.
Elsfjord stasjon er i dag nedlagt, men stasjonsbygningen holdes fremdeles i hevd.
Ur.
Sola kom tittende fram på vei nedover fra stasjonen, og i nord hadde det klarnet såpass at jeg nå kunne se bebyggelsen på Hemnesberget gjennom Skarpsundet.
Elsfjorden er i realiteten en fjordarm av Ranfjorden som strekker seg sørover og inn i Vefsn kommune. I 1929 ble Elsfjord egen kommune, da den ble utskilt fra Hemnes, men kun 33 år seinere ble Elsfjord innlemmet Vefsn – i 1962.
Bygda Elsfjord ligger innerst i Elsfjorden – en fjordarm av Ranfjorden.
Nå var turen kommet til å utforske selve Elsfjordbygda, og via bilen fortsatte jeg helt ned mot havnivå. Jeg gikk over elva som renner ut i fjordbotnet og videre utover mot den gamle bebyggelsen på Neset. Ikke alle hus så ut til å være bebodde. Etter å ha rundet den gamle bygningsmassen på Neset, passerte jeg Elsfjord kirke (bygd i 1955) og skolen.
Ved elva som renner ut i Elsfjorden.
Været klarner stadig mer opp på vei gjennom bygda.
Før veien over Korgfjellet ble bygd gikk riksveien om Elsfjord. Herfra var det fergeforbindelse til Hemnesberget.
Gamle bygninger på Neset.
Isen på Elsfjorden blir tynnere for hver dag som går nå.
Elsfjord kirke er fra 1955 – da Elsfjord fremdeles var egen kommune.
Denne damen utenfor Elsfjord skole har visst stått lenge ute.
Før jeg avsluttet turen hadde jeg lyst å ta en titt på området der det var planlagt en flunkende ny regional flyplass for Nord- og Midt-Helgeland. Den aktuelle lokaliteten befant seg omtrent midt mellom byene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen, og hadde slik sett en ideell beliggenhet. Det store aberet var imidlertid at prosjektet ikke lot seg gjennomføre, grunnet topografiske og klimatiske forhold. Helgeland Lufthavn ble til slutt oppgitt som prosjekt.
På vei oppover bakkene i retning Drevvatnet møtte jeg en ungdom som kom gående og som lurte på hvor langt han hadde igjen til E6.
Etter at bakkene var tilbakelagt, flatet terrenget fullstendig ut. Her oppe var det altså at man hadde sett for seg en større regional flyplass – midt i blinken og midt mellom de tre byene. Men det ble med planene. Ved krysset til Vesterbekkmoen følte jeg at jeg hadde gått langt nok. Jeg snudde på hælen og gikk ned mot Elsfjorden igjen.
Lokaliteten til den prosjekterte Helgeland Lufthavn, som viste seg å ikke være gjennomførbar.
Toget er gått for Helgeland Lufthavn. Også turen min nærmer seg slutten.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Vinteren var vendt tilbake med hyppige snøbyger og en kjølig værtype, og ingenting minnet om vår denne første dagen i april. Med utgangspunkt i Elsfjord var planen å ta meg en skitur opp på Hjartfjellet, et lite og medgjørlig fjell midt mellom Drevvatnet og Luktvatnet. Men med det tette snødrevet og lave skydekket fant jeg ut at jeg måtte komme opp med et alternativ. Jeg bestemte meg for å droppe alt som hadde med ski å gjøre, og ville i stedet ta beina fatt og legge ut på en vandring langs veiene i området.
