Gåsvassfjellet

Tur nr. 164 / 4. april 1998

stjernestjernestjerne

  • Start: 10:55
  • Framme: 15:25
  • Tilbake: 18:25
  • Starttemp: – 5°C
  • Vær: Sol fra klar himmel.

Topptur i påskesol

gaasvassfjkaEndelig skulle jeg klare å realisere en bestigning av Gåsvassfjellet – en tur som jeg hadde drømt om i flere år. Et tidligere forsøk for to år siden hadde mislyktes pga råtten snø, men i dag viste både vær og føre seg fra sin beste side, med sol fra skyfri himmel, noen få minusgrader og hard, fin snø.

Jeg startet turen ved “kaféen” ved Tosenveien, og fulgte til å begynne med ski- og scooterløypene innover mot Gåsvatnet. Etter ei stund tok jeg av fra løypa, og vendte nesen mot høyfjellet. Om skaren var noe hard i lavlandet, så ble det etter hvert ypperlige forhold da jeg kom høyere opp i terrenget.

Perfekt vær og perfekt føre! 


Jeg fulgte det slake fjellet videre oppover. Det var som en drøm å være på skitur i høyfjellet på en dag som denne. Likevel var jeg glad jeg hadde vindvottene med, da det var kaldt i lufta. Høydepunktene 1030 og 1170 ble passert på østsida, på vei opp mot toppen av Gåsvassfjellet (1230 moh).

På vei opp mot Gåsvassfjellet. Storklumpen til høyre.


Breidvasstinden kom til syne langt vest, og jeg kjente igjen denne utsikten fra en vårskitur jeg hadde innover disse fjellene i 1995. Den gangen (på min 23-årsdag) gikk jeg på en solid smell, grunnet sult og dehydrering. Jeg kom meg til slutt ned igjen, langt på natt, samtidig med at en scooterpatrulje stod klar til å iverksette en leteaksjon etter meg.

Tankene streifet rundt denne turen, som jeg i ettertid ser på som en voldsom lærepenge. Jeg følte meg mer erfaren i dag, og hadde med nok mat og drikke.

I vest troner den mystiske Breidvasstinden.


Før jeg visste ordet av det var jeg på toppen, da det gikk nedover i alle retninger. Ikke et vindpust var å kjenne – kun en øredøvende stillhet. Snakk om å være heldig med forholdene! Hvis resten av påsken fortsatte slik, skulle jeg være strålende fornøyd.

På nordsida av et dypt skard hadde jeg den litt høyere Storklumpen (1293 moh), og i øst var det utsikt mot Kappfjellet og toppene i Børgefjellet. Landskapet var kledd i hvitt, og himmelen var stadig like blå.

Kappskardet og Kappfjellet med Børgefjells høyeste topper i øst. En drøy km under meg ligger Svenningdalen.


Storklumpen er nærmeste nabo i nord.


Etter å ha sittet og speidet mot horisontene ei stund, og fått i meg litt næring, var det på tide å gjøre vendereis. Nedoverturen forløp svært så greit, og det var herlig å svinge seg nedover fjellsidene tilbake til Gåsvassløypa. I løpet av dagen observerte jeg kun tre ryper, men en mengde dyrespor.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1998.

You may also like...