I og med at jeg unngikk selve Golvertinden i fjor (jeg var bare på Golverfjellets høyeste punkt) ville jeg gjøre et nytt forsøk i år. Jeg kjørte til Laupskardmoen og startet turen der. Fulgte grusveien på nordsida av Laupskardelva, og gikk videre innover Laupskardet fra der veien sluttet.
Nytt forsøk på Golvertinden etter fjorårets “miss”.
Over skoggrensen.
Jeg fortsatte så oppover den drøye fjellsida innerst i skardet. Etter hvert som jeg kom høyere dukket det opp stadig flere kjente og kjære fjellformasjoner i horisonten. Finnknean var de første som dukket opp bak Kappfjellet. Seinere kom også Okstindan og toppene i Børgefjell nasjonalpark til syne.
Golvertinden bader i sol.
Fra ca. 1580 meters høyde måtte jeg ned i et dalsøkk, og ca 50 m over en isbre, der det rant overflatevann. Det gikk likevel greit å komme seg over, og jeg kunne gå løs på de siste 150 høydemeterne oppover mot Golvertinden (1660 moh).
Det gikk heldigvis greit å ta seg over denne brepassasjen, selv om det rant overflatevann her.
Et fantastisk vær: knallblå himmel og sol. Selv på toppen var det fullstendig vindstille. Gikk i T-skjorte hele veien. Toppvarden var delvis rast sammen. Jeg ble overrasket over at jeg ikke fant noen bok på toppen, selv om jeg nok egentlig ikke burde bli det. Det er jo ikke vanlig med utlagte bøker på fjelltoppene på indre Helgeland. Hadde imidlertid med meg ei bok som jeg la i varden. Skimtet en annen toppvarde, nemlig den på Gierkietjahke (1514 moh.), som Jan og jeg bygde i 1999.
Utsikt sørover fra Golvertinden: Golverfjellets høyeste punkt (t.h.), Gierkietjahke (t.v.) og Kvigtinden borterst.
Det var en fortryllende utsikt i alle retninger, selv om det var noe disig i nordvest. Jeg satt en time på toppen, før jeg begav meg nedover. Jeg ville gjerne se Laupskardvatnet på nært hold – et vatn på 985 moh omgitt av bratte fjellsider og voldsomme ismasser. Derfor gikk jeg sør for topp 1618, og nedover mot dette vatnet.
På vei nedover fjellsida ble jeg ganske tankefull. En ide hadde nemlig slått ned i hodet på meg som lyn fra klar himmel. Ideen, som nektet å slippe taket, var å lage ei egen hjemmeside med fokus på fjellturer og friluftsliv på Helgeland. Høyt på strå satte jeg meg ned på en gressflekk og speidet utover fjellverdenen rundt meg, som jeg begynte å få en del kjennskap til, mens jeg spekulerte i navn, struktur og innhold. I den lave kveldssola ble jeg stadig mer oppglødd av denne tanken.
(Det skulle imidlertid gå hele sju år før jeg realiserte denne ideen.)
Høyt på strå – i denne fjellsida blir ideen om en nettside unnfanget.
Laupskardvatnet skuffet ikke. Landskapet rundt dette vatnet var storslagent og dramatisk, med svarte flog og brefall. Gikk nedover Laupskardet igjen, og fulgte samme vei som da jeg gikk oppover.
Laupskardvatnet er omgitt av voldsom natur.
På denne turen så jeg to ryper, ei på oppovertur og ei på nedovertur. I høyden gikk jeg en del på snøbreer, og jeg ble etter hvert litt solbrent. Golvertinden er besteget!
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
I og med at jeg unngikk selve Golvertinden i fjor (jeg var bare på Golverfjellets høyeste punkt) ville jeg gjøre et nytt forsøk i år. Jeg kjørte til Laupskardmoen og startet turen der. Fulgte grusveien på nordsida av Laupskardelva, og gikk videre innover Laupskardet fra der veien sluttet.
