Vær: Lettskyet / sol → delvis skyet / sol. Sterk vind.
Frodig, men hustrig
Etter å ha tatt morrakaffen allerede klokka fire på morrakvisten, befant jeg meg drøyt ti timer seinere ved Kallvatnets bredd, klar til å gjøre mitt tredje forsøk på å bestige Junkerfjellet. Det første forsøket på ski i fjor måtte avbrytes pga. tåkeskyer som kom inn fra sørvest. Tidligere denne sommeren ga jeg meg i kast med et nytt forsøk, men da jeg ikke kunne se Junkeren grunnet lavt skydekke mistet jeg mye av motivasjonen, og ga opp. Men på mitt tredje forsøk skulle jeg altså lykkes!
Turen begynner pent og pyntelig langs en grusvei ved Kallvatnet.
For en gangs skyld denne sommeren så været ikke så verst ut. Jeg tok fatt på den drøye fjellsida fra grusveien ved Kallvatnet, og gikk oppover i retning Junkeren.
En bestigning av Junkeren er turens mål.
Fjellsida var usedvanlig frodig og fin, med forskjellige typer blomster som vokste helt opp til ca. 1000 meters høyde. Men det var også en lei vind fra begynnelse til slutt. Jakke og lue måtte etter hvert på, selv om det var midt på sommeren!
Det er ingenting å si på frodigheten oppover fjellsida. Ballblom (lokalt kjent som knappsoleie).
En vakker fjellblomst. Skulle gjerne visst navnet på denne…
Å bestige Junkeren er i og for seg ingen voldsom prestasjon, så på forhånd vurderte jeg å plukke med meg et par andre topper av Junkerfjellet litt lenger øst i tillegg. Hadde det vært mindre vind ville jeg nok ha gitt meg i kast med dette, men i og med at det var såpass sterk vind på Junkerfjellets høyeste topp, Junkeren (1459 moh), blåste jeg bokstavelig talt i det.
På toppen av Junkeren (1459 moh.).
Utsikten var vid. Saltfjellet og Svartisen dominerte synsranden i nord, mens indre Ranas høyeste fjell, Melkfjellet, tok oppmerksomheten i sørvest.
Kallvatnet og Melkfjellet.
Jeg ble kun ti minutter på toppen, før jeg slentret meg ned mot Kallvatnet igjen – en ferd som gikk mer eller mindre på “autopilot”. Ikke fordi jeg var sliten, men fordi jeg var trøtt etter en lang dag. Det gikk sakte, og jeg brukte utrolig nok omtrent like lang tid nedover som oppover.
Disse to toppene på henholdsvis 1346 og 1426 moh tilhører også Junkerfjellet. Tanken om å bestige også disse ble forkastet pga. sterk vind.
Jeg så kun ei rype på turen. Når det gjelder navnet på fjellet så skriver Norsk språkråd at det kan ha navn etter lensherre Preben von Ahnen (1606 – 75). Han ble kalt Junkeren. I 1658 dro han på hærferd til Sverige gjennom Junkerdalen på nordsida av Saltfjellet. Men Junkeren kan også skrive seg fra en samisk gudebetegnelse, junkar. Også i Bodø finnes et Junkerfjellet, samt idrettsklubben Junkeren.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Etter å ha tatt morrakaffen allerede klokka fire på morrakvisten, befant jeg meg drøyt ti timer seinere ved Kallvatnets bredd, klar til å gjøre mitt tredje forsøk på å bestige Junkerfjellet. Det første forsøket på ski i fjor måtte avbrytes pga. tåkeskyer som kom inn fra sørvest. Tidligere denne sommeren ga jeg meg i kast med et nytt forsøk, men da jeg ikke kunne se Junkeren grunnet lavt skydekke mistet jeg mye av motivasjonen, og ga opp. Men på mitt tredje forsøk skulle jeg altså lykkes!
