# 201 • 22. – 23. juli 2000

På måfå

Uten kart og kompass la Jan og jeg, mer eller mindre på måfå, på vei innover mot de ville tindene innerst i Tjongsfjorden i Rødøy. Vi hadde møttes omtrent på halvveien, etter at han hadde kommet kjørende fra Bodø.

Først flatt – så bratt.

I et strålende vær startet fjellturen ved Reppa med å følge en sti langs en bekk. Så fulgte ei flat myr, før det bar rett opp. Etter å ha bevilget oss en lengre pause på et lite platå, fortsatte vi langs en rygg opp mot den nærmeste fjelltoppen.

Utsikt mot Hesten (t.v.), Breivikvatnet og Ørnnestinden (Bjørntinden), ved grensen mot Meløy.

Helgelandsbukken (1454 moh) og Svartisen kommer til syne.

Endelig på toppen! Men hva den heter har vi ikke den ringeste anelse om.

Turen var ganske anstrengende pga. den steikende sola, i tillegg til at det var ganske mange høydemeter å overkomme. Bratt var det også. Den siste biten opp mot selve toppen var likevel enkel å bestige med sin avrundede form.

Slitet til tross – utsikten fra toppen var fantastisk. Et imponerende skue i alle retninger! I vest så vi utover Tjongsfjorden og i øst Svartisens hvite kappe, og både sørover og nordover lå et utall av ville tinder.

I sør ruver de mektige Skaviktindan.

Jan skuer henrykt utover landets nest største isbre – vestre Svartisen.

Rødøys fjellverden har inntil nå vært en hvit flekk på kartet, bokstavlig talt.

Hele tre og en halv time ble vi værende oppå toppen. Det snodige med denne turen var at vi hverken visste navnet eller høyden på tinden vi hadde besteget, før i ettertid.

Vel hjemme igjen tok jeg fram kartene og prøvde å memorere turen vi hadde gått, og det framkom da at vi hadde vært på Memortuva, en tind på i underkant av 1000 moh.