Det fristet med en topptur ute ved kysten etter en lang og snørik vinter og en kjølig vår. Dermed satte jeg kursen utover mot Brønnøysund i den hensikt å bestige Mofjellet (Mosaksla) nord for byen. Dette fjellet er nærmest som byfjell å regne, godt synlig fra hele Brønnøysund.
Fra et grustak fulgte jeg en skogsvei, som veldig snart ble til sti oppover lia og inn gjennom skogen. Det var mye hvitveis å se – et sikkert vårtegn.
Hvitveisen er i full blomst.
Stien tok seg så oppover et nokså berglendt område med et par bratte passasjer. På et sted var det lagt ut tau for å holde seg fast i. Men terrenget ble snart mer medgjørlig, og videre oppover var det greit å ta seg fram. Jeg fikk snart en strålende utsikt nordover kysten, med det langstrakte Mosvatnet like nedenfor.
Utsikten nordover kommer fort. Her mot Velfjorden, Høyholmstindan og De syv søstre.
Etter litt småplundring i skoggrensen er terrenget videre oppover relativt lettgått.
Vestsida av Mosaksla består for det meste av flog, og før jeg kom opp på selve aksla hadde jeg et av disse rett i åsynet. Her holdt ravna et svare leven.
I ravnas rike.
Mosvatnet med Hornsveten bak.
La merke til at to andre turgåere var på vei oppover fjellsida da jeg nærmet meg toppen. Fjellet er populært da det er lett tilgjengelig fra Kystriksveien og befinner seg like utenfor Brønnøysund. Så at det også var andre folk på tur denne fine juni-dagen overrasket meg ikke.
Det er bestandig herlig å ta seg til topps. Gjesteboka avslører at Mofjellet er et populært turmål.
Ved toppvarden (526 moh) signerte jeg den utlagte boka. Utsikten var flott i alle retninger. I nord ruvet bl.a. De syv søstre (fortsatt med snø i lokkene), Dønnmannen og Lovund. Ute i vest lå Vegafjellene, mens jeg i sør hadde utsyn mot Brønnøysund, Torgøyene og Torghatten. Også mot øst hadde jeg et storslått skue innover Andalsvågen, de indre deler av Velfjorden og Andalshatten.
Nordover kysten mot bl.a. Dønnmannen, De syv søstre, Hamnøya og Høyholmstindan.
Vega i vest med Straumøyan i forgrunnen.
Utsikt mot sørvest: Torghatten og Torgøyan.
Gikk utpå kanten mot flogene slik at jeg kunne se rett ned mot Tilremsvågen og kystriksveien. Lyden av bilene som passerte nedenfor fjellet hørtes godt hit opp.
I sør ligger kystbyen Brønnøysund.
Den gamle markedsplassen Tilremsvågen ligger nedenfor flogene av Mofjellet.
Velfjorden i all sin velde.
Andalsvågen og Andalshatten.
Da jeg kastet sekken på ryggen igjen og skulle til å ta fatt på nedoverturen kom de to andre turgåerne opp. Det var et par litt opp i årene, og vi slo av en liten prat som vanlig er blant fjellfolk. Mannen i følget kunne fortelle meg at det fra Mofjellet er mulig å se midnattssola, selv om fjellet ligger mange mil sør for polarsirkelen. Han kunne dessuten anbefale meg å ta en tur opp på Gullsvågfjellet på Vega, der han nettopp hadde vært. Det kommer jeg da også til å gjøre ved en passende anledning.
Når det gjelder navnet på fjellet, så omtales det både som Mofjellet og Mosaksla i dagligtale. På kartene står det riktignok Mosfjellet eller Mosfjell (med genitiv-s), og har navn etter den gamle gården Mo ved fjellets fot. Ettersom versjonen Mofjellet stod oppført som overskrift på boka i toppvarden, og er godkjent skrivemåte av kartverket, har også jeg valgt å bruke denne betegnelsen.
Hornsveten inngikk i sin tid i det gamle varslingssystemet, da man i ufredstider tente veter langs kysten.
Nedover gikk jeg ikke fullt så langt utpå kanten mot flogene som det jeg hadde gjort oppover. Stien var dessuten bedre her jeg nå gikk. Også på nedoverturen var det ravn å se, om enn i en litt annen retning. At ravna finner seg til rette i disse brattlendte fjellveggene var tydelig. Et av de nærmeste nabofjellene til Mofjellet er for øvrig Ramntinden – som helt sikkert har fått et passende navn.
Like før jeg kom ned i skogen kom en gråhåret mann joggende oppover fjellsida forbi meg. Sånt er motiverende å se. Det viser at det ikke er noe i veien for å ta seg fjellturer selv om en har kommet litt opp i årene, så lenge helsa tillater det og formen holdes ved like.
Vel nede igjen var jeg godt fornøyd med årets første topptur – en slags forsinket 40-årsgave til meg selv.
Mofjellet / Mosaksla sett fra brua over Brønnøysundet.
Mofjellet har mye historie å by på. I 1978 oppdaget to skoleelever flere hulemalerier i Skåren-Monsen-hula eller Monsholet, som befinner seg i fjellsida ovenfor gårdene på Skåren. Det de to guttene fant innerst i den vel 120 meter lange hula var avbildninger av dyrefigurer malt med et rødt fargestoff. I tillegg til dyrefigurene befinner det seg også et hugget solsymbol lenger ut i hula. Figurene skal være 3.000 – 4.000 år gamle (overgangsfasen fra yngre steinalder til tidlig bronsealder).
I Mofjellet har det også foregått storstilt produksjon av kvernsteiner, og flere kvernsteinsbrudd er påvist. I terrenget skal det være mulig å se istykkerslåtte og halvferdige kvernsteiner, bl.a. i og omkring Monsholet. Kvernsteinene var et viktig eksportprodukt for Tilrem, og utskipningsstedet var havna nede ved Tilremsvågen. [Kilde:Fotefar mot nord: I møte med maktene, kapitlene Bilder i berg og Produksjon og handel.]
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Det fristet med en topptur ute ved kysten etter en lang og snørik vinter og en kjølig vår. Dermed satte jeg kursen utover mot Brønnøysund i den hensikt å bestige Mofjellet (Mosaksla) nord for byen. Dette fjellet er nærmest som byfjell å regne, godt synlig fra hele Brønnøysund.
