# 453 • 29. – 30. mai 2014
Info
- Start: 19:20 (Selsøyvik)
- Framme: 23:25 (Rangsundtuva) / 00:20 (Rangsundtinden) / 03:30 (vis à vis Ørnstolen fyrlykt)
- Tilbake: 7:55 (Selsøyvik)
- Starttemp.: Ca. + 15°C
- Vær: Sol fra klar himmel → klart → delvis skyet / sol.
Et ubeskrevet blad
Tanken var å kjøre samme konsept som på flere tidligere turer de siste årene, nemlig å ta Nordlandsekspressen klokka 16:00 fra Bodø, for så å hoppe i land på et av de mange anløpsstedene på hurtigbåtens ferd sørover mot Sandnessjøen. Jeg kunne da sette av kvelden og den lyse sommernatta til tur og ta ekspressbåten tilbake mot byen igjen neste morgen. Dette opplegget hadde jeg gjort med hell flere ganger, f.eks. til Gjerdøya i Rødøy kommune for et par år siden.
Denne gangen var det naboøya i sør, Rangsundøya, som var den utvalgte. Lenge innbilte jeg meg at den relativt store øya var utilgjengelig om man ikke disponerte båt, da den ifølge det gamle M711-kartet hverken var landfast eller hadde anløp av hurtigbåt eller ferge. Men da jeg ble oppmerksom på at det hadde blitt bygget vei fra Selsøyvik (et av anløpsstedene til Nordlandsekspressen) til Rangsundøya allerede på 1990-tallet, åpnet det seg straks nye turmuligheter, og veien fra tanke til handling var kort.
Selsøyvik.
Etter en flott båttur nedover kysten kunne jeg gå i land på det gamle handelsstedet Selsøyvik. Utenom meg var det kun en familie som skulle av her denne solrike junikvelden. Jeg så fram til å gjøre meg kjent med Rangsundøya, men aller først ville jeg ta en titt på den gamle bygningsmassen i Selsøyvik.
Helt siden 1777 har det vært sammenhengende handelsvirksomhet på den lille Selsøya, som med dagens øyne kan virke nokså avsides, men som for gårsdagens sjøfarende mennesker lå lagelig til – midt i leia og med gode havneforhold. Men også før den tid, på 1600-tallet, benyttet utliggere fra Trondheim Selsøyvik som base for sin handel. De eldste bygningene er over 200 år gamle og ble fredet av Riksantikvaren på 1940-tallet. (Kilder: Selsøyvik.no og wikipedia).
Etter en omfattende restaurering er mange av bygningene tilbakeført til sitt opprinnelige utseende fra 1700-tallet.
Jeg la handelsstedet bak meg og tok fatt på turen nordover Selsøya. Etter kort tid vridde den asfalterte veien seg østover, via noen småøyer, mot den drøyt 7,5 km2 store Rangsundøya.
Satset på å ta meg til topps på den 267 m høye Rangsundtuva i løpet av natta, men før den tid ville jeg se litt mer av øya. Selv om Rangsundøya har en betydelig størrelse, visste jeg fint lite om den på forhånd. Lite info var å finne på nettet, og i det hele tatt framstod øya som et ubeskrevet blad for meg.
Rangsundet sørover med Lurøya i det fjerne. I 1994 ble det bygd vei mellom Selsøya og Rangsundøya.
Vel over på østsida av Rangsundet tok jeg til å følge en lettgått grusvei nordover mot Breivika – heller ikke denne inntegnet på det gamle M711-kartet mitt. Videre nordover var det å gå på svaberg, uten at dette bød på nevneverdige utfordringer.
I ei lita vik nord på øya satte jeg meg ned og fikk i meg litt mat. I stedet for å drasse med meg kokeutstyr hadde jeg valgt å satse på ferdigsmurte bagetter, kjøpt på Hunstadsenteret i Bodø, og disse viste seg heldigvis velsmakende.
Lettgått.
Polarsirkelløypa snor seg forbi Breivika, der jeg ser folk.
Etter hvert tar veien slutt, men med solide fjellsko er det ingen sak å vandre på bergene.
På vei over mot østsida av Rangsundøya fulgte jeg ikke fjæra, men gikk i stedet litt høyere opp. Et gammelt nordlandshus, som antageligvis har vært hovedbygning på et gårdsbruk eller en husmannsplass en gang i tida, ble passert, før jeg tok meg nedover mot havet igjen langs en gammel kjerrevei. Nok et nordlandshus ble passert, før jeg bevilget meg en ny pause ved ei fyrlykt lengst øst på den temmelig runde Rangsundøya.
Telnestinden strekker seg nesten en kilometer opp i været, øst for Rangsundøya.
Et gammelt nordlandshus vitner om tidligere tiders bosetting.
Også på Valvikmoen var det liv og virke i forgangne år.
En pust i bakken.
Nå var det på tide å sette kursen til fjells. Særlig høye er ikke fjellknausene på Rangsundøya, men som utsiktspunkter er de vel verdt å oppsøke. I og med at jeg hadde svært god tid, fant jeg ut at jeg først ville gå opp på den nordligste toppen av Rangsundtuva på vel 220 moh.
På vei oppover fikk jeg snart en strålende utsikt, spesielt østover og nordover. Mens antrekket til nå hadde vært shorts og T-skjorte, gjorde vinden at jeg måtte på med mer klær da jeg nærmet meg toppen.
Fra den nordlige toppen av Rangsundtuva ser jeg over mot den sørlige og høyeste toppen.
Fra nordtoppen så jeg rett over mot øyas høyeste punkt i sørvest. For å komme meg dit måtte jeg først ned i et lite dalsøkk som skjærer tvers over øya. Men som på turen for øvrig bød ikke terrenget på problemer, og en liten time seinere stod jeg på Rangsundtuvas sørlige topp (267 moh.).
En litt puslete varde var alt som fantes her oppe på “Rangsundøyas tak”. Utlagt bok var det overraskende nok ikke, i motsetning til toppene på en del naboøyer.
Utsikten var det imidlertid ingenting å si på, og mesteparten av øyriket på Nord-Helgeland var synlig, fra Bolga i nord, via Træna i vest, til Tomma i sør. I øst reiste den ene tinden etter den andre seg, med den ruvende Telnestinden (973 moh.) på nordsida av Melfjorden som den mest prominente. Også Hestmannen (571 moh.) i sørvest var en nærværende skikkelse, selv om vinkelen ikke var den mest spektakulære herfra. Da det blåste friskt, måtte jeg på med lue.
Fra toppen av Rangsundtuva ser jeg bl.a. Hestmannen, som jeg i ettertid finner ut ligger nøyaktig ei mil unna.
Det er virkelig flott å vandre rundt i sommernatta. Utsikt nordøstover mot bl.a. øya Renga og Blokktinden.
Nordover mot Rødøyløva (som jeg besteg i 2006) og Bolgtinden på den lille øya Bolga (som ble besteget i fjor).
Nedover mot Rangsundet på vestsida av øya fulgte jeg en liten, men markant dal som kunne by på et noe uoversiktlig terreng med mye kratt. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom ned til gården Rangsund, og fra nå av var det bare å følge veien tilbake til utgangspunktet.
Rangsundøya har navn etter Rangsundet vest for øya. Ifølge O. Ryghs Norske Gaardnavne stammer navnet fra norrønt vrang (vrenge), “…og maa bety det bugtede Sund” eller snarere “det Sund hvor man maa seile i Bugtninger”. Det engelske ordet wrong har samme opphav, “twisted, crooked, wry, from Old Norse rangr, earlier *wrangr.” “Sense of not right, bad, immoral, unjust.” (Kilde: etymonline.com.) Selsøyviksundet var nok å foretrekke foran Rangsundet for de sjøfarende, skulle man tro.
Natta er kort i slutten av mai. I tre-tida sender sola atter sine stråler over Rangsundet.
Sola hadde vært borte noen timer, men da klokka nærmet seg tre på natta kom den til syne igjen over horisonten i nord. Jeg fulgte veien tilbake over Rangsundet mot Selsøya.
I og med at jeg hadde flere timer å slå i hjel før Nordlandsekspressen la til kai, valgte jeg å gå opp på Selsøyas høyeste punkt (34 moh.) og videre ned til en landfast holme vis à vis Ørnstolen fyrlykt. Her satte jeg meg ned og sprettet et par pæresider.
I tillegg til ei rype jeg så i går kveld, ble jeg nå vitne til en sel her utenfor Selsøya. De tre første timene med venting gikk greit, men den fjerde var langsom. Jeg ble etter hvert nokså kald, da sola ikke varmet noe særlig, men utpå morgenen var det endelig på tide å bevege seg mot Selsøyvik.
Turen levde opp til forventningene, men når det gjelder info-skilt for besøkende var disse fullstendig fraværende, i motsetning til f.eks. på Gjerdøya. Spesielt et historisk sted som Selsøyvik burde tilbudt informasjon.
Tags: handelsstedlokalhistorienattvandringskjærgårdtopptur-kystøyer
