# 306 • 23. – 24. juli 2006

Dag 1 (av 2):

I løvens tegn

Pga. gode værprognoser tok jeg mål av meg å bestige den karakteristiske Rødøyløva lengst nord på Helgelandskysten. Men et massivt skydekke gjorde at shorts og T-skjorte ikke lenger var egnede turklær da Nordlandsekspressens båt “Ofoten” var framme på Rødøya. Jeg oppdaget også at jeg hadde rotet vekk bilnøklene.

Med en litt dårlig følelse fulgte jeg veien mot Klokkergården. Forsikret meg om at jeg var på riktig spor fra to karer som satt utenfor et forsamlingshus. Like etter kom den ene av karene kjørende i en svart veteranbil og tilbød meg skyss, men jeg takket høflig nei. I et hus like ved kirka ljomet søndagsandakten ut gjennom vinduer og dører med et ugudelig volum.

Vel framme ved den idylliske Klokkergården – en gammel internatskole som er blitt pusset opp og gjort om til et ettertraktet bevertnings- og overnattingssted for båtfolk og andre besøkende, spurte jeg om veien til Storsanden. Jeg fikk da utdelt et kart, og ble forklart hvor stien gikk. Seilbåtene lå linet opp utenfor Klokkergården, og det var en god del folk både ute og inne.

Stien utover mot Storsanden er fin å følge.

---

Ei lita grillhytte ved Storsanden.

---

Rett over stranda tronet den mektige Rødøyløva, med hodet og manken innhyllet i skyer. Jeg fant ut at hvis det skyete været fortsatte, ville jeg ikke utfordre skjebnen med å prøve å bestige det stupbratte kystfjellet, men heller gå meg en tur over øya.

Framme ved Storsanden, der jeg skulle overnatte. Rødøyløva ligger med hodet i skyene.

---

Oppdaget to kajakkpadlere som hadde dratt farkostene sine på land, og satt opp teltet i gresset bak stranda. Jeg hilste på dem og gikk litt lenger bort og satte opp mitt splitter nye telt på en haug. Nyteltet er jeg veldig godt fornøyd med. Det er stort og romslig, og lett å sette opp. Veldig mye bedre enn feikjøpet som jeg hadde med til Aldra på forrige tur.

Fra teltåpninga hadde jeg god utsikt rett mot “løva”, og i bakgrunnen kunne jeg høre bølgene slå inn mot stranda. Jeg gikk opp på en liten ås. Derfra kunne jeg se at Storsanden ikke var den eneste stranda i området. Innerst i noen kiler lå det flere små strender med den samme fine sanda. Det var en kjølig værtype, derfor tok jeg tidlig kveld, og la meg i soveposen og leste.

Stedet er svært naturskjønt, men været er ikke det aller beste.

---

Dag 2 (av 2): Rødøyløva

Opp på hodet – ned til halvliter’n

Det var fortsatt overskyet da jeg åpnet glidelåsen på teltet, men det var likevel noe lettere enn i går, og jeg kunne se toppen av Rødøyløva. Det gjorde meg optimistisk med tanke på en bestigning. La merke til at kajakkpadlerne allerede hadde dratt.

Fra teltåpningen ser jeg at løva glaner olmt ned mot meg.

---

Etter å ha fortært restene etter gårsdagens middag til frokost gikk jeg stien tilbake mot Kobbvågen. Herfra går det en bratt sti rett opp mot Rødøyløva, men jeg vurderte aldri å ta denne “snarveien”. I stedet la jeg fra meg telt, sovepose og alt annet som jeg ikke ville dra med meg opp på fjellet bak noen trær, og fulgte veien nordover øya.

Veien ble etter hvert dårligere. Jeg var ei kort stund i tvil om jeg hadde gått for langt, da jeg plutselig fikk se et skilt med pil mot Rødøyløva. Jeg fulgte en god og tydelig sti oppover ei skogbevokst li, og var innom ei grillhytte og skrev i gjesteboka, før jeg kom opp på snaufjellet. Herfra var det veldig fint å gå. Det gikk først litt nedover, før jeg kunne ta fatt på selve løva. Det ble litt brattere oppover hodet.

Skiltingen er det ingenting å si på!

---

På ryggen av løva.

---

Det vanvittige stupet, som jeg så rett i mot fra teltplassen, åpenbarte seg (øverste bilde). Den blygrå fjellveggen gikk ikke bare nedover. Den gikk faktisk et stykke innover, før den rettet seg opp i et loddrett stup nedenfor.

Satte fra meg sekken, før jeg fortsatte den siste biten opp mot toppen. Skrev meg opp i boka, og satte foten på det høyeste punktet. Men jeg la ikke noe trykk på den, ettersom toppunktet lå ytterst på stupet.

I nord var det Bolga og Kunna jeg festet meg ved. I sør var det mere skyer og de fleste fjelltoppene var tildekket, deriblant Hestmannen. Likevel – en storslått utsikt!

Nordover kysten mot bl.a. Bolga og Kunna i Meløy kommune.

---

Jeg ser rett ned mot teltplassen ved Storsanden. Også mange andre små sandstrender i nærheten.

---

Stiene holdt høy kvalitet og var overraskende tørre. Den ytre kysten er jo mer nedbørsfattig enn fjordstrøkene. Det var dessuten en artig skilting oppover. Skiltene var formet som en løve, og navn som Løvebakken bet jeg meg merke i.

Det var litt av en folkevandring oppover mot Rødøyløva denne dagen. Da jeg var på vei opp møtte jeg et voksent par fra Stavanger-området. De hadde en cutter liggende ved Klokkergården, og ville ha litt trim. En kar kom gående bak meg da jeg var i ferd med å nå toppen, men jeg så ikke noe mer til ham. På vei nedover traff jeg først en gjeng fra Brønnøysund, og litt lenger ned en enda større gjeng med hund. Også en god del folk å se langs veiene.

Nede i bygda blomstrer og spirer det. Rødøyløva var i godlune i dag…

---

Jeg tok inn på Klokkergården og bestilte en pizza med det høyst passende navnet “Rødøyløva”. Avsluttet oppholdet med en halvliter i hagen. Jeg hadde jo uansett rotet vekk bilnøklene, og måtte skaffe annen skyss fra Sandnessjøen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Folk kom og gikk til og fra Klokkergården, og jeg tok etter hvert fatt på veien til kaia, der jeg ventet i halvannen time før katamaranen “Salten” fraktet meg sørover igjen.

Etter fjellturen er det pizza og avslapping i hagen med en forfriskende halvliter.