Vassbygda

Tur nr. 383 / 23. – 24. mai 2010

stjernestjerne

Dag 1 (av 2): Bergshaugen

  • Start: 21:35 (Strauman)
  • Framme: 21:45
  • Starttemp.: Ca. + 10°C
  • Vær: Overskyet.

vass033.JPG

I Arvid Svelis rike

vassbykaDa jeg en iskald novemberdag i 2007 gikk innover Strauman i Velfjord bet jeg meg merke i den karakteristiske Bergshaugen, en furubevokst kolle med bratte sider. Det slo meg at det måtte da være fantastisk flott å overnatte på toppen av denne haugen ei lys sommernatt, med utsikt mot skog, vatn og fjell.

Slike innfall og idèer nekter som regel å slippe taket helt, selv om det skulle gå to og et halvt år før planen ble materialisert. Ikke ofte at virkeligheten overgår forventningene, men det gjorde den denne gangen.

vass010.JPG

Flott utsikt fra toppen av Bergshaugen.


Det sto parkert en bil ved veiens ende da jeg ankom Strauman, og jeg fryktet et øyeblikk for at jeg ikke skulle få ha Bergshaugen for meg selv denne maikvelden. Men frykten viste seg ubegrunnet. Etter å ha slitt meg opp på toppen av den 132 m høye haugen kunne jeg sette fra meg sekken og speide utover et landskap bestående av skog og vatn.

vass014.JPG

Rikelig tilgang på tørrkvist.


Jeg gikk i gang med å fyre opp et bål frampå kanten. Det var god tilgang på tørrved her oppe, takket være at det vokste furu flere steder. Bålet brant villig, og snart kunne jeg sprette min første øl.

For et sted dette var – og for en utsikt! Knappe 100 m under meg, ved Bergshaugvatnet, sto det to karer og fisket. Sannsynligvis var det eierne av bilen som sto ved Strauman. Bak seg hadde de satt opp et telt, så det var tydelig at de hadde tenkt å overnatte. Overnatte hadde også jeg tenkt å gjøre – men under åpen himmel. Hvis været skulle sette vrangsida til kunne jeg bare gå det korte stykket ned til bilen.

vass028.JPG

Lys og varme – bålet er tent.


vass033.JPG

Det er en flott kveld på toppen av Bergshaugen.


Jeg befant meg nå i hjertet av Arvid Svelis rike. Det var i nettopp disse skogstraktene at forfatteren bak bøker som Til Åbjøras kilder, Ved den lange elva og Det gjemte landet vokste opp. Når jeg nå satt ved bålet og så utover, var det lett å forstå hvorfor Sveli lot seg beta av dette landskapet og de menneskene som levde og virket her, i kamp mot – og på lag med naturkreftene.

vass036.JPG

I Arvid Svelis rike.


Vassbygda, som området kalles, består av flere gamle gårdsbruk, spredt rundt omkring – de fleste avfolket i dag. Det faktum at grunnen i stor grad består av kalkstein gir landskapet et helt særegent preg. Disse traktene ville jeg prøve å gjøre meg mer kjent med i morgen, men i natt skulle jeg bare sitte ved bålet og nyte tilværelsen på Bergshaugen.

vass037.JPG

Utsikt sørover mot Tuvfjellet.


vass038.JPG

Det var under en vinterlig novembertur langs Strauman for et par år siden at ideen til overnatting på Bergshaugen dukket opp.


Bålet døde til slutt ut, og jeg kunne krype ned i vintersoveposen som var god å ha i den litt kjølige mainatta. Jeg sovnet til naturens tidløse lyder. Fuglene kvitret og sto i som bare det, og av og til kunne milde sus i furukronene fornemmes.


Dag 2 (av 2): Godvatnet

  • Start: 12:25 (bilen)
  • Framme: 15:25 (Godvatnet)
  • Tilbake: 17:50
  • Vær: Overskyet / litt sol. Yr- og regnbyger.

vass033.JPG

Et yrende fugleliv

vassbykaEtter ei god natts søvn under åpen himmel begynte det å yre utpå formiddagen. Jeg pakket sammen i hui og hast og gikk ned til bilen, der jeg inntok frokosten. Heldigvis var det bare en lett byge. Jeg kunne nå valgt å avslutte turen, men ettersom jeg var nysgjerrig på å utforske Vassbygda valgte jeg det siste alternativet.

vass039.JPG

Yr.


vass041.JPG

På vei inn i det ukjente.


Jeg bega meg langs grusveien. Men etter kun en km gange fant jeg ut at jeg ville følge en sti som var avmerket på kartet. Den førte ifølge kartet til Godvasslia. Men stien var omgjort til traktorvei skulle det vise seg, med flere sideveier hit og dit. Dette gjorde at jeg kom ut av kurs i det uoversiktlige skogslandskapet, og jeg kom etter litt om og men tilbake på grusveien ved Svelia.

Jeg bestemte meg for å følge denne veien til Godvasslia. En solid omvei i forhold til å gå i terrenget, men på den annen side hadde jeg jo dagen foran meg.

vass043.JPG

På ville veier.


vass045.JPG

Det spirer og gror. Bekkeblom.


vass049.JPG

Det livnar i lundar.


Det var et yrende fugleliv i skogen denne dagen. Det sang og kvitret overalt. Allerede før jeg var oppe av soveposen hørte jeg gjøken. På vei mot Godvasslia hørte jeg med ett hakkespetten, og mot slutten av turen fløy det plutselig opp en storfugl, som med tunge vingeslag la av sted. Det var dessuten en god del hvitveis å se.

vass050.JPG

Over mo og myr.


vass052.JPG

På kryss og tvers i Vassbygda.


vass053.JPG

På vei mot Godvasslia.


Jeg kom omsider til Godvasslia. Den gamle gårdsbygningen sto fortsatt, selv om forfallet var kommet langt. Godvatnet åpenbarte seg plutselig mellom trærne, og jeg kom ut på en grønn og fin åker. Dette overrasket meg, da den ikke var avtegnet på kartet. Åkeren helte svakt nedover mot vatnet, der jeg tok meg en sjelden pause. Et idyllisk sted!

vass055.JPG

Det var en gang. Den gamle gårdsbygningen i Godvasslia står fremdeles, såvidt det er.


vass057.JPG

Godvatnet kommer til syne.


vass059.JPG

Det er godt å komme fram til Godvatnet.


På vei tilbake fant jeg ut at jeg ville ta en kort avstikker til Storvatnet, nærmere bestemt Kalbekkvika. Dette vatnet inngår i et innfløkt system av vatn som ligger omtrent på samme høyde, og som henger i hop med hverandre. Fra og med Mølnvatnet i øst til og med Eidevatnet i vest er det godt og vel ei mil. Og fra Eidevatnet er det ikke mer enn noen få hundre m til Hardangsfjorden.

vass061.JPG

Jeg tar en avstikker til Kalbekkvika.


vass062.JPG

Storvatnet er et av flere vatn som er forbundet med hverandre.


vass064.JPG

Selv om det er langt tilbake er det motiverende å ta seg gjennom storslåtte landskaper, som får ligge temmelig uforstyrret.


Det ble en drøy tilbaketur som kjentes godt i føttene. Tilbakela godt og vel 20 km, både langs vei og i terrenget. Jeg kunne selvsagt valgt å kjøre langs disse grusveiene, men det ville hverken gitt den samme naturopplevelsen eller trimmen. Jeg fikk på denne turen stiftet nærmere bekjentskap med naturen i Vassbygda.

vass068.JPG

Ved veis ende. Bergshaugen dukker opp, der jeg overnattet i natt.

You may also like...