# 484 • 29. august 2015

Info
- Start: 9:25
- Framme: 11:05
- Tilbake: 14:55
- Starttemp.: Ca. + 12°C
- Vær: Overskyet. Regn og regnbyger.
Kraftig kost
I forbindelse med Helgeland Krafts storstilte åpning av sitt flunkende nye vannkraftverk i Forslandsdalen, Leirfjord, ble det arrangert turmarsj innover dalen. Selv om det hadde meldt regn, så var dette noe som appellerte til friluftsmennesket i meg. For det første fikk jeg anledning til å ta et, for meg, ukjent dalføre nærmere i øyesyn, da en seks km lang nybygd vei slynget seg innover det hittil lite tilgjengelige dalføret. Dessuten skulle det bli interessant å overvære åpningen av “Norges vakreste vannkraftverk”.
Jeg måtte tidlig på’n for å rekke fram til Leirosen i tide, men vel framme hadde jeg god tid på meg før marsjen offisielt skulle starte klokka ti.
Etter å ha fått anvist p-plass noen hundre meter innover den gamle riksvei 78 til Mosjøen, var det å få på seg egnede turklær og rusle ned mot brua over Åselva, som var utgangspunktet for marsjen. Da jeg så at flere startet å gå før oppsatt tid, valgte jeg å gjøre det samme. Det var for øvrig også satt opp busstransport for de som ikke ønsket å trimme.

Fra en rasteplass ved Forslandsvatnet har jeg fri sikt mot den vakre Storforsen.
Etter bare noen få skritt langs grusveien, valgte jeg å ta en kort avstikker ned mot det gamle Storfossen kraftverk, som ble avviklet for tolv år siden. Det tidligere kraftverket er nå bygd om til en idyllisk rasteplass med utsikt mot den flotte Storforsen.

Forslandsvassdraget og Forslandsdalen er for meg ukjente trakter.

Mange har valgt å gå turmarsjen innover dalen.
Kraftutbyggingen i Forslandsvassdraget har en lang historie. De første planene om utbygging forelå allerede for vel hundre år siden, men det var ikke før i 1939 at Sjøfossen kraftverk, ved utløpet i Leirfjorden, ble bygd. I krigsårene beordret okkupasjonsmakten oppdemming av Dalvatnet litt høyere opp i vassdraget, for å gi en mer stabil vinterkraft. Dette la til rette for det andre kraftverket i vassdraget, Storfossen kraftverk, som stod ferdig i 1949.

Forslandsvassdraget har en lang vannkrafthistorie. Her fra Langforsen og dammen ved Dalvatnet.
De nevnte kraftverkene er nå historie, og erstattet av Forsland kraftverk – også dette helt nede ved fjorden – som var ferdig utbygd i 2003 og Øvre Forsland kraftverk, som altså skulle åpnes med brask og bram i dag, 29. august 2015 (kilde: nettsidene til Helgeland Kraft).
Langforsen var et vakkert syn, når vatnet fikk strømme fritt nedover fra dammen i Dalvatnet som i dag. Veien buktet seg videre langs det langstrakte Dalvatnet. Innover Toven-massivet var det grått, og det beskjedne regnet som hadde kommet til nå var ikke fullt så beskjedent lenger.

Nyveien slynger seg innover den tidligere lite tilgjengelig dalen.

Langs Dalvatnet.
Kom i prat med en kar fra Helgeland Kraft, og sammen fulgte vi veien mot det nylig oppførte besøkssenteret. Det var, som seg hør og bør, anledning til å betrakte senteret også fra innsida. Med en hel vegg av vinduer var utsikten videre oppover dalen formidabel.

Besøkssenteret blir selvsagt besøkt.
Noen hundre meter gjenstod imidlertid før vi var framme ved Øvre Forsland kraftverk, så det var bare å lange på. Vel framme fikk turdeltakerne servert alkoholfritt sprudlevann og utlevert et sitteunderlag hver.
Anlegget hadde en vovet arkitektur, som for det meste vakte beundring blant de oppmøtte. Tenkte som så, at dette på en måte var Helgeland Krafts svar på Rabothytta – også den en arkitektonisk perle oppunder Okstindan.

Øvre Forsland kraftverk.
Det regnet mer og mer, og ettersom det var ei god stund til det offisielle arrangementet skulle settes i gang, valgte mange å vente på innsida – så også undertegnede. Men til slutt ble det så klamt og trangt der inne at jeg gikk ut i regnet igjen og til en lavvo et stykke nedenfor kraftverket. Høljeregnet var nok kraftig kost for noen og enhver, men da varmet det ekstra å helle i seg rykende varm kaffe, som ble servert ved den overbefolkede lavvoen.

Spenstig arkitektur på det som har blitt markedsført som “Norges vakreste vannkraftverk”.
Klokka halv to var arrangementet endelig i gang, og korpsmusikerne som fram til nå hadde vartet opp med feiende flotte toner, trådte tilbake. Konferansier var Hallvard Holmen, kanskje best kjent fra dramaserien Himmelblå, som gikk på tv for noen år siden.
Det nye kraftverket hadde blitt markedsført som Norges vakreste, ja, endog verdens vakreste vannkraftverk. Pompøst skal det være! Nettopp dette ironiserte konferansieren over, som sammenlignet byggets utseende med kjerringa – til rungende latter fra de oppmøtte.

Mange verbale krumspring blir servert av Hallvard Holmen, som er konferansier.
Etter mer musikk og sang fra scenen, var det ordfører i Leirfjord, Magnar Johnsens tur til å si noen velvalgte ord, før olje- og energiminister Tord Lien overtok mikrofonen. Til slutt fortalte direktøren i Helgeland Kraft, Ove Brattbakk, om prosjektet. Retorisk nok valgte han å vektlegge rein energi i stedet for inngrepene som har blitt gjort i uberørt natur, i form av bl.a. veibygging. På den annen side vil veien gjøre Forslandsdalen langt mer tilgjengelig for folk flest.

Olje- og energiminister Tord Lien har også funnet veien til Forslandsdalen denne regntunge augustdagen.
Det ble for øvrig understreket at Øvre Forsland kraftverk er blitt realisert for å tjene penger, og er altså ikke først og fremst en turistattraksjon. Kraftverket vil få en produksjon på 33 Gwh, noe som tilsvarer strømbehovet til 1700 husstander. Tidlig i prosjeket skjedde det ei dødsulykke under anleggsarbeidet, noe som naturligvis satte sitt preg på hele arbeidsstokken. Nå nærmet det seg det høytidelige øyeblikket da Øvre Forsland kraftverk skulle åpnes.
Med en iPad åpnet direktøren kraftverket, og et halvt minutt seinere kom vannet fossende ut, til applaus fra publikum. Nok en milepæl i Forslandsvassdragets lange vannkrafthistorie var dermed nådd, vel hundre år etter at de første planene om utbygging ble lansert.

Slusene åpnes.

Dermed er Øvre Forsland kraftverk offisielt satt i drift.
Jeg skrev meg opp i trimboka på stedet, før jeg sammen med de andre turdeltakerne tok fatt på ferden tilbake mot Leirfjorden. Jeg kunne selvsagt valgt å sette meg i en av de tre bussene, men foretrakk altså å vandre nedover dalen i regnværet. Og jeg var langt fra den eneste.
Forslandsdalen er utvilsomt et passende navn for dette dalføret innunder Toven, da en rekke større og mindre fossefall er å se. I hvert fall de dagene vannet får lov å strømme fritt. For øvrig var det også et passende vær for åpningen av vannkraftanlegget med mer eller mindre konstant regn.

Forslandsdalen lever i høyeste grad opp til navnet.

Igjen må jeg ta en titt på den heftige Storforsen.
Tags: arkitekturhappeningLangs landeveienturmarsj