# 497 • 22. juli 2016

En arkeologisk vandring – med en smak av steinalderen

I dag ville jeg prøve å få med meg to arrangementer i to forskjellige kommuner. Først en såkalt arkeologisk vandring på yttersida av Vega, for deretter å dra inn mot fastlandet igjen for å overvære premieren på Vevelstadspelet. Rutetabellen for fergene hadde blitt nøye studert, og jeg hadde kommet fram til at en slik plan var gjennomførbar.

Framme ved Sundsvoll, vest på Vega, var jeg en av de første som ankom. Etter hvert kom flere kjørende, men vi ble likevel ikke flere enn 12 – 15 deltakere, inkludert noen unger. Greit nok – det er ikke antallet som teller.

Før vi la i vei fikk vi en kort introduksjon av turleder Per Morten Gullsvåg. Han hadde med seg ei blokk flint og en pilspiss. På tross av at flint ikke finnes naturlig i Nordland er det funnet en stor mengde redskaper av denne bergarten her. Dette mener man enten skyldes import fra Danmark og Skåne, der flint finnes i rikt monn, eller at fastfrosne fragmenter har kommet drivende med isfjellene langs kysten. Kvarts, som også var et brukbart materiale, finnes det derimot mye av her. Etter denne innledningen tok vi fatt på marsjen.

Store og små legger i vei innover mot fjellet ovenfor Sundsvoll.

---

Etter å ha trasket over en åker fortsatte ferden innover en trang dal. Per Morten forklarte at her var det ei lun vik i steinalderen, da havnivået var mye høyere enn i dag. Noen rester etter en mur eller demning ble så iakttatt. Turlederen hevdet at det hadde blitt kvernet korn her i middelalderen, og at grunnen var øl- eller mjødbrygging. Fortidas mennesker var nok ikke så ulike oss moderne mennesker på en god del områder!

Ferden gikk videre oppover til et område med flere mindre groper i bakken. Noen av disse hadde visstnok blitt undersøkt av arkeologer, og det ble da gjort funn av redskaper fra steinalderen. Man spekulerer på om det kan ha vært en boplass her. Sørøst på Vega, langs den såkalte steinalderstien, er det funnet tufter, i tillegg til noe som arkeologene mener har vært en fangststasjon. Til slutt kom vi opp til en imponerende steinheller.

Under helleren.

---

Per Morten forklarte at stedet kunne ha vært et mulig samlingssted for steinaldermenneskene på Vega. Helleren lå strategisk til, øverst i et pass. Den hadde dessuten to åpninger og god sikt begge veier. Dermed var både adkomstmulighetene og fluktmulighetene ivaretatt. Noe bevis på at steinaldermenneskene har vært her har man imidlertid ikke, da det ikke er blitt gjort noen funn.

På vei nedover gikk vi mer fritt, da det ikke var flere stopp med guiding. Jeg kom i prat med flere av turdeltakerne. Kvelden i forveien hadde det vært utendørskonsert på yttersida av Vega med sommervarme og mye folk. En fin temperatur var det også i dag, selv om det var noe skyete. En del bær var å se, særlig blåbær. I tillegg ble det en smak av fullmoden molte.

Havskodda danser rundt Søla.

---

Asters?

---

Nede ved utgangspunktet igjen betalte vi for turen (kr 100,-). Men en ting gjenstod – nemlig å smake på steinaldermaten.

Per Morten førte an nedover mot ei vik nedenfor veien. Her hadde han et lammelår liggende nedgravd i jorda over et lag av glør. Mens vi hadde vært på vandring hadde maten ligget og godgjort seg. Lammelåret ble gravd opp, og vi kunne se at det var innhyllet i einer. At han hadde “juksa litt” med å også benytte metallfolie, var det ingen som brydde seg om. Ei heller at det var spedd på med litt nennsom krydring.

Forventningsfulle turdeltakere.

---

Lammelåret blir gravd opp og tilberedt.

---

Varmt, mørt og saftig.

---

Låret ble skåret opp i passe store skiver, og vi fikk nå smake på lammelår à la steinalderen. Selv etter drøyt to timer i jorda var kjøttet varmt. Det smakte som forventet veldig godt. I tillegg var kjøttet både saftig og mørt. Da alle som ville hadde fått seg en smaksprøve ble vi servert stadig nye forsyninger av den velsmakende steinaldermaten.

Folk begynte så å trekke opp mot p-plassen, også jeg. Dette var i sannhet et småskala arrangement, men du verden så opplevelsesrikt – og ikke minst sosialt. Jeg fikk forståelsen av at den arkeologiske vandringen er et årlig opplegg under Vega-dagene.  En stor takk til Per Morten Sundsvoll, som formidlet kunnskap om steinaldersamfunnet på en levende og interessant måte.