# 498 • 22. juli 2016

Et spill for galleriet

Etter å ha deltatt på en arkeologisk vandring ute på Vega tidligere på dagen, var jeg nå ankommet bygdetunet i Vevelstad. I forbindelse med Vevelstad kommunes 200-års jubileum var det satt opp et spel, der handlingen tok utgangspunkt i Magnus Berrføtts saga. Noen viktige hendelser i sagaen utspant seg nettopp her i Vevelstad, og dette hadde nå blitt dramatisert og iscenesatt.

Den lumske havskodda lå og lurte ute i havet. På fergeturen inn mot fastlandet kom vi inn i en tåkebanke, og all sikt forsvant. Men til alt hell var det sol og varme da publikum entret bygdetunet, klar for å overvære friluftsforestillingen. Billett (kr. 200,-) ble kjøpt, før jeg fant meg en plass med brukbar sikt mot “scenen”.

Handlingen er hentet fra Magnus Berrføtts saga.

---

Mange har funnet veien til Vevelstad bygdetun, klare for uroppførelsen av Vevelstadspelet.

---

Så var Vevelstadspelet i gang. Et kortfattet utdrag av handlingen, basert på informasjonsbrosjyren:

Ifølge den ikke alltid like etterrettelige forfatteren av Heimskringla, Snorre Sturlason, ble begge opprørerne hengt i et tre på Vomma. Da greinen på galgetreet slo tilbake, var Tore så tung at halsen ble slitt av, og kroppen falt til jorda.

 Olav Kyrres død i 1093.

---

Magnus Berrføtt og hans hird tar Steigar-Tore til fange i 1096.

---

Etter godt og vel halvannen times underholdning var spelet over, og skuespillerne mottok stående ovasjoner fra et henrykt publikum. En flott opplevelse, til tross for at den lave kveldssola skapte noe motlys.

Ganske spesielt at en av Norges konger har foretatt avrettelser av opprørere rett ute i havgapet her. Det ville vel neppe skjedd i dag, for å si det forsiktig. Vomma, eller Vambarholm, må det vel bli ei råd med å besøke en eller annen gang. Det er jo på sett og vis et historisk sted. Den lille naboøya Esøya har jo dessuten sine runeinskripsjoner å skilte med.

Vel 550 tilskuere overvar spelet ifølge avisene.

---

Før jeg forlot stedet fant jeg ut at jeg ville ta en titt på Vevelstad kirke, som ligger like nord for bygdetunet. Kirka er opprinnelig fra 1796, men fikk sitt nåværende utseende i 1871, da den ble påbygd både i høyde og lengde. Også tårnet og klokkene er fra 1871.

Den vakre Vevelstad kirke i aftenrøde.

---

Tilbake på bygdetunet ruslet jeg litt mellom de gamle trehusene. Fant ut at jeg ville komme tilbake en annen gang og ta bygdetunet nærmere i øyesyn – ikke minst med tanke på en stein- og mineralsamling fra hele Helgeland som er utstilt her.

Midt mellom trehusene inne på tunet finnes det en gravhaug fra hedensk tid, og fra tunet går det en skiltet sti – Vistnesstien – til et felt med helleristninger. At mennesker har funnet seg til rette i Vevelstad i svært lang tid, er det i hvert fall ingen tvil om.

En gravhaug inne på Vevelstad bygdetun.

---

Kjøpte meg noe mat og drikke på bygdetunet, før jeg kjørte sørover Vevelstadlandet til en rasteplass, der jeg ville overnatte. Ikke lenge etter at jeg hadde parkert kom havskodda sivende inn mot land – kald og klam.