# 515 • 9. – 11. juni 2017
Dag 1 (av 3):
Info
- Start: 23:55
- Framme: 0:10
- Starttemp.: + 17°C
- Vær: Delvis skyet /sol.
I midnattssolens rike
Å gå i land på Kjerringøy den første junidagen, mens sommer’ n enda nøle og står nervøs og var. Slik innleder Halvdan Sivertsen en av sine populære viser. Ideelt sett burde man jo ankommet det gamle handelsstedet nord for Bodø sjøveien, slik som Halvdan så lyrisk formulerer seg. Men uten egen båt er riksveien et lettvint alternativ.
På Kjerringøy hadde jeg vært før, nærmere bestemt i 2008, da halvøyas høyeste fjell, Eidetinden, ble besteget i midnattssol i lag med gode venner. Også denne gangen skulle midnattssola glimre med sitt nærvær. Tanken var at jeg skulle etablere teltleir nå på fredagskvelden, mens Helle skulle hentes i morra på fergeleiet. Dermed satte jeg kursen nordover og ble med den siste ferga over til Misten.
Tilbake på Kjerringøy.
På kartet hadde jeg sett meg ut sandstranda i Lysvika som et attraktivt sted å slå meg til ro. Men i likhet med noen andre mindre sandstrender i området, befant Lysvika seg i et naturreservat der det var teltforbud. Dermed ble jeg nødt til å etablere meg langt ovenfor stranda. Etter litt rekognosering i området fant jeg meg et fint sted oppå en gressbevokst sandvoll med fri utsikt i flere retninger.
Da teltet var satt opp bevilget jeg meg en halvliter i den milde sommernatta, og snart kunne jeg nyte synet av ei strålende midnattssol som speilet seg i den blanke havflata. At noen mygg også kjente sin besøkelsestid, lot jeg meg ikke affisere for mye av. Ei heller av at to vannskutere – som nylig er blitt tillatt – skar seg gjennom blikkstilla.
Teltet setter jeg opp på en sandvoll med fritt utsyn.
Ved midnatt skinner fortsatt sola på disse breddegrader.
Lyst hele natta.
I midnattssolens rike.
Litt utpå natta fant jeg ut at jeg ville ta meg opp på en iøynefallende haug like ved, for å få en enda videre utsikt. Det tok ikke mange minuttene før jeg var på toppen, der jeg bl.a. kunne betrakte Landegode i sørvest og skimte kirka og brygga på handelsstedet i motsatt retning, med mektige Strandåtind som kulisse. Forsiktige bølger brøt mot sandstranda nede i Lysvika, men ellers var det en stillfaren verden. Til og med mygga var borte.
Mot Landegode i sørvest.
Nordover mot Kjerringøy handelssted og Strandåtinden (t.h.).
Dag 2 (av 3): Kjerringøy handelssted
Info
- Vær: Sol fra klar himmel.
Zahl, Hamsun og Harr – en kulturhistorisk vandring
Kom meg ikke i soveposen før i firetida, noe som medførte ei kort natt og minimalt med søvn. I solsteiken blir forholdene fort uutholdelige i teltet, så da var det bare å luske bortover mot bilen og få i gang klimaanlegget. Etter ei stunds slumring i bilen og frokost kjørte jeg mot Kjerringøy bryggehotell, der jeg fikk fylt diesel og gjort unna morgenstellet. Noen unger drev på og fisket fra bryggekanten og dro i land en svær krabbe til vill begeistring, før en voksen kom med ei bøtte og fikk tatt hånd om beistet.
På vei tilbake mot teltet for å hente kameraet ble jeg møtt av ei dame som påpekte at jeg hadde satt teltet innenfor grensene av naturreservatet, og ba meg på en vennlig måte om å flytte det. Jeg følte meg sikker på at jeg hadde satt det opp utenfor reservatet, men der tok jeg visst feil. Damen tipset meg om flere egnede teltsteder, før jeg begynte demonteringen.
Kjerringøy handelssted.
Det bar nå mot Kjerringøy sentrum, der jeg ville ta det gamle handelsstedet nærmere i øyesyn. Varmen gjorde det imidlertid påkrevd å legge turen innom lokalbutikken først, slik at jeg fikk kjøpt meg ei flaske iskald brus. Da den blide butikkdamen opplyste meg om at de solgte softis, lot jeg meg ikke be to ganger!
Inne på selve handelsstedet kjøpte jeg billett (kr. 100,-), og ventet på at neste omvisning skulle starte. Det anbefales at man begynner med å se et såkalt bildespill (en serie av stillbilder med tale, vist på et lerret innendørs), for å tilegne seg litt bakgrunnskunnskap før selve omvisningen. Men for min del klaffet ikke tidspunktene, så jeg fikk heller se bildespillet etter omvisningen.
Hovedbygningen (1834) med fløybygningen (1852) nærmest.
Den unge guiden, formodentlig iført tidsriktig antrekk fra seint 1800-tall, gjorde meg oppmerksom på at jeg var den eneste som hadde meldt min interesse for denne omvisningen. Men omvisning skulle det bli!
Kjerringøy handelssted er “et autentisk og særlig godt bevart handelsanlegg fra 1800-tallet” (kjerringoy.info), og er således noe helt utenom det vanlige. Anlegget består av 15 bygninger som er fredet av Riksantikvaren, og til sammen utgjør disse et helhetlig og unikt bygningsmiljø. Flere av bygningene er åpne for publikum.
Det gamle handelsstedet er Nord-Norges best bevarte.
Guiden forklarte at fargene på hovedbygningen ikke var tilfeldig valgt. Hvitt var på 1800-tallet ansett som en eksklusiv farge, da den var kostbar å framstille. Dermed ble fasaden mot sjøen malt hvit, mens okergult – som var billigere – ble brukt på veggene som vendte mot inntunet. Entreen mot sjøen var dessuten mer prangende, og skulle fortrinnsvis brukes av herskap og gjester. Tjenestefolket hadde vanligvis ikke adgang her.
Vi låste oss inn i hovedbygningen og entret stua, som hadde en aura av gammel tid. Den originale tapeten, der både haremkvinner og kameler inngår i mønsteret, ble ansett som både eksotisk og meget eksklusivt. En kan vel trygt fastslå at smaken på akkurat dette området har forandret seg. Den håndlagede og sjeldne tapeten er antakelig kjøpt i Paris i 1840-årene (kilde: kunsthistorie.com).
Inventaret i hovedbygningens bestestue er stort sett fra perioden 1850 – 1900.
Om handels- og privilegiestedene langs kysten
Sitat fra kunsthistorie.com:
Privilegiestedene er en svært viktig del av vår kystkultur. De danner et nettverk av handelssteder, gjestgiverier og fiskemottak som har sine røtter så langt tilbake som 1400-tallet, da utenlandske fiskeoppkjøpere begynte å opptre langs kysten.
Det er selve lokaliseringen og nettverket som er det viktige i denne sammenhengen. Disse stedene lå i en dags ro- og seilingsavstand fra hverandre og gjorde det mulig for ferdafolk og fiskere å drive sin virksomhet laqngs kysten. På disse stedene kunne man få omsatt den fangsten man ikke trengte selv, få kjøpt nødvendighetsartikler, øl og brennevin og få overnatting og landligge når det behøvdes. Disse stedene kunne under de store fiskeriene, særskilt sildefisket, bli befolket av flere hundre personer av lokale fiskere og fra fjordene innenfor.
Nystuen (ca. 1850), som var bolig for tjenere, ble seinere telefon- og telegrafstasjon. Bak ses heimbrygga (ca. 1820).
Om Kjerringøy handelssted
Sitat fra kjerringoy.info:
Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet. Det drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligge hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet. Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var kjøp og salg som la grunnlaget for rikdommen.
Handelsmennene på Kjerringøy kjøpte fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Så tørket eller saltet de den, og solgte den videre – blant annet i Bergen. I retur brakte de varer og utrustning som ble solgt fra krambua på Kjerringøy eller i Lofoten. Virksomheten var nokså beskjeden fram til ca 1820. Så kom det ei oppgangstid med høykonjunktur og gode priser på fisk. Etter ca 1860 kom det i tillegg en periode med gode sildeår. Handelsstedets høydepunkt ble nådd ca. 1875. Deretter kom en langsom tilbakegang.
Modell av ei jekt. Jektefarten til og fra Bergen var av uvurderlig betydning for landsdelen gjennom hundrevis av år.
Storhetstida på Kjerringøy kom med Erasmus B. K. Zahl (1826 – 1900). Han var født og oppvokst på et annet godt bevart handelssted i Nordland, Nordvik på Dønna. En gang på 1840-tallet kom Erasmus til Kjerringøy, der han etter hvert ble gift med den 25 år eldre Anna Elisabeth Ellingsen – enken etter den forrige handelsmannen her. Kjerringøy ble under Zahl det rikeste handelsstedet i Nord-Norge, og var på slutten av 1800-tallet større enn kjøpstaden Bodø.
Anna Elisabeth døde etter å ha falt ned en av trappene i hovedbygningen, og dette ble en skjellsettende hendelse for den godeste Zahl. Guiden fortalte at fra da av endret den godeste Zahl karakter. Han ble dypt religiøs, stanset alt salg av alkohol, slettet fattige menneskers gjeld og sørget for oppføring av kirke på stedet. (kilder: kjerringøy.info og Wikipedia – i tillegg til guiden).
Steinovnen i eldhuset er godt bevart.
I eldhuset var det en flott steinovn som det i sin tid ble stekt store mengder flatbrød i. Pga. holdbarheten var flatbrødet velegnet føde til fiskere som skulle delta i Lofotfisket, men det ble også stekt flatbrød til både herskap og tjenerskap. Etter å ha takket guiden for en interessant omvisning, gikk jeg for å se bildespillet Anna Elisabeth fra Kjerringøy, før jeg ruslet litt langs de gamle husveggene på egen hånd med innsmett i enkelte bygninger.
Smia stod litt for seg selv, og det var det all mulig grunn til. Intet mindre enn seks ganger skal den visstnok ha brent ned. Tok så en titt på noen svært gamle nordlandsbåter i naustet, den eldste fra tidlig 1800-tall, før jeg vandret inn i den store heimbrygga – som står nærmest uforandret siden den ble bygd for vel 200 år siden. I stabburet stod det utstilt gamle arbeidsredskaper og i kramboden solgtes en mengde særpregede artikler.
Mellom fjære og fjell ligger det gamle handelsstedet vakkert til.
Zahl og Hamsun
Zahl er i dag uløselig knyttet til Knut Hamsun gjennom karakteren Mack, som bl.a. opptrer i romanene Pan (1894), Sværmere (1904) og dobbeltromanen Benoni og Rosa (1908). Det er dessuten mye som taler for at Kjerringøy handelssted har vært modell for det fiktive stedet Sirilund, som er sentralt i flere Hamsun-romaner.
Den unge og fattige forfatterspiren fikk på slutten av 1870-tallet lån på til sammen 2000 kroner av Zahl, noe som på den tiden var en hel årslønn. Pengene ble imidlertid aldri betalt tilbake, noe som førte til at Hamsun ble saksøkt av sin velgjører på Kjerringøy. Hamsun vant rettssaken fordi han var under myndighetsalderen (21 år) den gangen gaven ble gitt (kilder: NRK og Wikipedia).
Zahl-fjøsen huser i dag bl.a. en stor samling av Karl Erik Harrs kunst.
Hamsun og Harr
Kunstmaleren Karl Erik Harr (f. 1940) har tolket flere av Hamsuns romaner gjennom en mengde illustrasjoner, trykk, akvareller og oljemalerier. 2007 ble et merkeår da Zahl-fjøsen i umiddelbar nærhet til handelsstedet ble innredet med en omfattende bildeutstilling av Harr. Den nasjonalt betydningsfulle kunstneren har for øvrig hatt et nært forhold til Kjerringøy i nærmere femti år.
I tillegg til Harrs kunstsamlinger finnes det i Zahl-fjøsen en filmutstilling som inneholder klipp fra over 20 norske og utenlandske Hamsun-filmer, bibliotek og kontorer (kilde: kjerringøy.info).
Dessverre fikk jeg ikke besøkt den innholdsrike fjøsen, da de ikke hadde åpnet for sesongen. Nå var det å finne seg ny teltplass, og etter å ha kjørt tilbake fant jeg meg til rette på ei vidstrakt slette sør for Lysvika. De aller fineste plassene nær sjøen var opptatt, men jeg hadde likevel lite å klage over. La merke til at andre teltere og bobilturister hadde kjørt bilene sine ut på sletta, så da gjorde jeg det samme.
Helle ga beskjed om at hun var på vei, og da var det bare å komme seg til fergeleiet. Etter å ha slappet av litt og solet oss i teltleiren, var det å gå i gang med dagens middag.
På tide med litt mat innabords.
Ettersom Helle også hadde lyst å besøke det velbevarte handelsstedet, tok vi oss en tur på kvelden. Selv om alt var lukket og låst, kunne vi likevel bevege oss fritt inne på området. Det var ei helt anna stemning nå på kvelden enn i den steikende middagssola. Lyset hadde nok sitt å si, men det skyldtes nok også at vi fikk vandre mellom de gamle ærverdige husene helt alene. Det ble dessuten god tid til refleksjon og ettertanke.
Flere av Hamsuns romaner er filmatisert nettopp her på Kjerringøy, og jeg kunne levende se for meg både herskap, fiskere og tjenestefolk i full vigør.
Kulissene er som tatt ut av en av nordlandsromanene til Knut Hamsun.
Selv om handelsstedet i dag framstår som et svært godt ivaretatt anlegg, så skal en være klar over at bygningene var i sterkt forfall etter at den siste eieren døde i 1937. Men i 1959 kjøpte Nordlandsmuseet anlegget, og sakte, men sikkert kom bygningene tilbake til fordums prakt, heder og verdighet. I dag er stedet betraktet som en kulturskatt av nasjonal betydning.
Fasaden av hovedbygningen som vender mot sjøtunet. Kramboden (1842 / påbygd 1884) t.v. og fløybygningen bak.
Det er ikke bare Karl Erik Harr som har funnet seg til rette på Kjerringøy. Det samme har båtbygger Ulf Mikalsen, som i likhet med Zahl har sine røtter på Helgelandskysten. Rett ved siden av Zahl-fjøsen har den tidligere daglige lederen og oppsynsmannen for Kjerringøy handelssted ført opp et båtskøt der han har sin virksomhet med bygging av tradisjonelle nordlandsbåter og mindre tømmerstuer (kilde: ulf.no).
På vei tilbake til p-plassen kunne vi følge den såkalte Zahl-stien, en opparbeidet tursti på noen hundre meter mellom handelsstedet og Zahl-fjøsen. Langs stien stod flere kunstinstallasjoner og kunstnerisk utformede benker. Dessverre hadde vi glemt å ta med kaffe, men en rast ble det likevel. Vi la dessuten veien om bryggehotellet, som i disse dager har tiårsjubileum.
Helle og jeg får vandre helt alene mellom de gamle trebygningene. Her sitter vi på trappa av hovedbygningen med kramboden bak.
Etter en opplevelsesrik dag, tok vi med oss litt “sprudlevann” og fulgte veien fra teltet og opp på en frittliggende høyde. Herfra så vi vidt utover Vestfjorden, med Lofotens taggete fjellrekke helt ytterst i synsranden. Fra nord sendte midnattssola sine rødmede stråler mot oss, og i den blanke havflata speilet den klare og lyse nattehimmelen seg. Vi hadde det fint, og ingen hast med å forlate stedet.
Også i natt sender midnattssola sine rødmende stråler mot Kjerringøy.
Fargespill.
Dag 3 (av 3):
Info
- Avskjed: 17:35
- Temperatur: Ca. + 17°C
- Vær: Delvis skyet / sol → overskyet.
Is i magen
Også i dag trakk varmen meg ut av teltet tidlig. Men da jeg ikke følte meg utsovet ble sovepose og liggeunderlag strukket ut i skyggen av bilen, der jeg kunne sove videre i en deilig bris.
Det var dagen i går som var den viktige, og vi hadde egentlig ikke så store planer for søndagen annet enn å ta livet med ro. En ting var likevel sikkert – ettersom lokalbutikken på Kjerringøy holdt søndagsåpent, skulle vi ha oss hver vår softis! Kaffe ble kjøpt på kafeen Markens Grøde, som har navn etter den hundre år gamle Nobelprisvinnende Hamsun-romanen. Her satte vi oss ned og svalet våre ganer, akkompagnert av ynkelige skrik fra en skokk kråkeunger på taket.
Markens Grøde – en kafe med mange slags hjemmelagde delikatesser.
Kafeen tilbyr for øvrig kortreist økologisk mat, egenprodusert spekemat, fersk bakst samt hjemmebrygget øl. Greit å vite til en annen gang! Vi tok en rask titt på kirka, som Erasmus Zahl fikk bygd under handelsstedets velmaktsdager. Det ble deretter en avstikker til den vakre stranda i Lysvika, før vi pakket sammen og kjørte mot fergeleiet.
Som antatt, slapp vi å betale for fergeturen tilbake, da vi begge betalte dobbel pris fra Festvåg til Misten.
Kjerringøy kirke som Zahl lot reise i 1883 etter Anna Elisabeths bortgang.
Ei minnestøtte for omkomne på havet er reist utenfor kirka.
Kirkegården har ei vakker innramming.
Stranda i Lysvika.
“Ei lysande strand.”
Tiriltunge.
Kilde for navn på bygninger og årstall for oppførelse: kunsthistorie.com.
Inntrykk fra Kjerringøy handelssted (30 bilder uten tekst):
Tags: guidet vandringHamsunhandelsstedHarrHellekunstlokalhistorieZahl