Pilfjellet

Tur nr. 517 / 29. – 30. juni 2017

stjernestjerne

  • Ankomst / start: 20:30 (Trofors jernbanestasjon) / 22:40 (fjelltur)
  • Framme: 0:35
  • Tilbake: 2:40
  • Starttemp.: + 12°C
  • Vær: Klart.

Midt i blinken

NRKs storstilte TV-satsing “Sommertoget” skulle gjøre stopp på Trofors stasjon på sin ferd gjennom landet. Her skulle det også lages direktesending. Tenkte som så, at dette kunne jo vært litt artig å få med seg. Og hvis jeg kunne kombinere denne happeningen med en fjelltur i den lyse sommernatta ville det jo vært midt i blinken!

Som tenkt – så gjort! Jeg møtte opp på stasjonsområdet i god tid før direktesendinga begynte kl. 21:30. Den lokale countryartisten Emma varmet opp publikum etter beste evne, før TV-kameraene ble skrudd på. En hilsen fra bygdas internasjonale popstjerner, Marcus & Martinus, var helt på sin plass, før det ble intervju med den unge polfareren Johannes Bergli Breivik – som for øvrig går i samme klasse som popheltene. Rørende vakker sørsamisk joik ble det også, blant mye annet.

Sommertoget er på Trofors.


Showet var over, og nå ville jeg til fjells! Etter å ha kjørt det korte stykket til Stormoen, la jeg i vei langs grusveien innover mot Almvatnet, før det bar oppover lia langs en traktorvei. Denne snodde seg elegant innover Pilfjellhola, før den ble avløst av en ordinær sti den siste biten opp mot Tuva. At merkinga viste seg god hele veien var gunstig, da jeg ikke hadde tatt kart med meg.

Kveldssola sender sine rødmende stråler over Ørnstolen idet jeg stryker til fjells.


Jeg sikter meg inn på Pilfjellet.


Storklumpen og Rapfjellet i sørvest.


Det var mildt og fint denne kvelden selv om sola hadde gått ned. Vindstille var det også. Til tross for hundrevis av større og mindre turer i Grane gjennom flere tiår, hadde jeg underlig nok aldri viet Pilfjellet oppmerksomhet. Så det føltes i grunnen veldig riktig at jeg endelig skulle ta denne turen.

“Midt i blinken” – slagordet til Grane kommune.


Trimboksene var av det kreative slaget, pyntet med både reinhorn og termometer. Det gjaldt også den på toppen. Nå bør det vel nevnes at termometerne nok ikke var helt til å stole på. I boka på toppen kunne jeg konstatere at enkelte trimmere var svært aktive, og besøkte Tuva hyppig.

Toppvarden på Tuva er noe uortodoks i utformingen.


Fjellvidda fortsatte på kilometervis både østover og nordover. Pilfjellets høyeste punkt er på 727 moh., og ligger ei drøy halvmil nordøst for Tuva. Opprinnelig var tanken å gå helt dit, men jeg fant ut at jeg i grunnen var fornøyd her jeg satt.

Når det gjelder Tuva, så har Saemien sijte / Sørsamisk museum plottet inn stedet på sitt kart over samiske kulturminner (kilde: Villmarksveien, s. 698).

Den velkjente Hatten i Hattfjelldal er godt synlig herfra.


Pilfjellet kan vel ikke sies å være særlig høyt til å være et innlandsfjell, men utsikten er likevel vidstrakt. Mange av de mest prominente fjelltoppene i Grane, Hattfjelldal og Vefsn var godt synlig herfra, som Hatten i Hattfjelldal, Golvertinden, Lukttinden / Dårtindan, Geittinden, Finnknean, samt to av de tre Visttindan. Dessuten kunne Stor-Svenningvatnet skimtes i sør, langt oppe i Svenningdalen.

Mot Børgefjellet i sørøst.


Sørover Svenningdalen.


Det var fint å sitte her i sommernatta å betrakte alle de kjente og kjære fjellene i horisonten. Selv her oppe var det omtrent ikke antydning til trekk i lufta. Men jeg fikk også en bekreftelse på at det var mye snø i fjellene. Uvanlig mye til å være i månedsskiftet juni / juli. Ingen tvil om det har vært en kjølig vår og forsommer i år, med svært så beskjeden snøsmelting.

Det er oppsiktsvekkende store snømengder i fjellet denne sommeren.


I nordøst rager Brurskanken og Geittinden over det vidstrakte Pilfjellet.


Pilfjellet er lett tilgjengelig, rett ovenfor bebyggelsen på Trofors.


Om det var vakkert på snaufjellet, så hadde det også sin sjarm å vandre gjennom skogen denne natta. Finstemt fuglekvitter var som musikk i ørene. Langt der nede lå Almvatnet uten en rørelse på vannflata. Plutselig hoppet en hare fram, før den etter få sekunder var borte igjen.

Den forrige turen – til Røst – var fin den også, men helt annerledes. Filosoferte litt over at det er jo nettopp denne variasjonen og de store kontrastene i naturopplevelser som gjør friluftslivet så tiltalende.

Nattehimmelen lyser opp så vel terrenget som tilværelsen.


 

Almvatnet – drikkevannskilden til troforsværingene.


En nydelig nattvandring nærmer seg slutten.


Fjellturen ble avsluttet i halv tretida på natta, da solstrålene allerede hadde senket seg godt nedover fjellsidene. En ny dag var i emning. Og jo da – jeg hadde visst blitt observert på TV-skjermen av både den ene og den andre, ble jeg fortalt.

You may also like...