Tur nr. 538 / 2. april 2018
  • Start: 13:35
  • Tilbake: 15:45
  • Starttemp.: + 2°C
  • Vær: Overskyet.

 I 5000 år gamle skispor

Johan Kleivhaug driver og graver ei grøft utenfor det tre år gamle huset sitt, da det brått blir stans i arbeidet. Et par trestykker nærmere to meter nede i jorda vekker nysgjerrighet. Johan får møysommelig gravd fram bitene og tatt dem opp. Han blir stående og betrakte funnet med et granskende blikk. Trestykkene er utvilsomt bearbeidet av menneskehender! De to delene hører dessuten i hop. Vi er i den vide Holandsvika, nærmere bestemt på Nyland, ikke langt fra Drevjas utløp i Vefsnfjorden. Året er 1959.

Funnet er sensasjonelt! Det viser seg nemlig at de to trestykkene Kleivhaug har gravd opp utgjør bakenden av et ski fra steinalderen. Det Johan ikke vet, er at han nettopp har funnet en av verdens eldste ski.

I Holandsvika er et av verdens eldste ski funnet.


De siste dagene hadde jeg besøkt to svært interessante funnsteder. Først stedet der restene av den over 2000 år gamle Haugvikbåten – Norges eldste bordbygde båt – ble funnet i Sømna på 1920-tallet. Så var det å besiktige funnstedet for det som lenge var ansett som Norges eldste sko – den oppimot 2500 år gamle hudskoen fra Vestaberg – også det i Sømna. Som et siste ledd i denne “trilogien”, så jeg nå for meg å bevitne funnstedet for Norges eldste ski – Drevjaskia.

Mens Haugvikbåten representerer ferdsel på hav, sjøfart; og hudskoen representerer landverts ferdsel, til fots; så representerer den over 5000 år gamle Drevjaskia ferdsel i vinterlandet, på snø. Ved hjelp av kulturminnesøk.no hadde jeg lokalisert det nøyaktige funnstedet, som i dag befinner seg i ei husrekke i Bergsnevvegen i Holandsvika, Vefsn. Som seg hør og bør måtte jeg jo gjøre dette til en skitur – min første på to år.

Funnstedet befinner seg midt inne i denne husrekka.


Jeg spente på meg skiene ved jernbanebrua og tok til å følge Bergsnevvegen, som fremdeles hadde snødekke. Det var i grunnen fint å ta seg fram, selv om det her og der var noe antydning til klabbeføre. I romjula 2016 gikk Jan og jeg denne veien til fots helt til Drevja kirke, og tilbake samme vei. Nå var det ski som gjaldt, og jeg så for meg en rundtur i nedre del av Drevjedalen og Holandsvika. Etter kun noen få hundre meter var jeg framme ved det famøse funnstedet.

Funnet

Det var altså i 1959 at Johan Kleivhaug fant det som seinere har blitt omtalt som “Drevjaskia” like utenfor huset sitt under graving av ei dreneringsgrøft. De to delene ble funnet omlag 190 cm nede i myrjord. C14-dateringer gjort av Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1993 har vist at skien er fra tidsrommet 3343 – 2939 år f.Kr., altså den eldste delen av yngre steinalder. Det vil si at skien kan være så gammel som oppimot 5300 år. Funnstedet ligger i dag 34 moh., men for 5000 år siden var dette like over havnivå. Kilde: Mosjøen.com.

Den rundt 5000 år gamle Drevjaskia. Foto: P. E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet.


Drevjaskia

De to delene av Drevjaskia er på til sammen 65 cm, og utgjør bakre del av en ski. Det er lite trolig at dette var glideski. Til det er treverket preget av for mye kvist. Det er nok heller snakk om såkalte trugeski, eller felleski, som var kledd med skinnfeller for å gi godt feste. I hvert fall mener Hans Løvmo det, som nylig har skrevet boka “På sporet av trugeskia” (utgitt i 2017). Samme forfatter demonstrerer hvordan skiene kan ha sett ut i praksis her.

Drevjaskia inntar en særstilling, da den ikke bare er Norges eldste ski, men også blant verdens eldste. Men en skal være klar over at det også er gjort andre svært gamle funn av ski på Helgeland og i Nordland. Faktisk er over en tredel av samtlige 22 arkeologiske funn av ski og skifragmenter i Norge gjort i vårt fylke. De fleste funn er fra middelalderen, men skien som ble funnet i Østerdal, innerst i Grønnfjelldalen i Rana, er i likhet med Drevjaskia datert til yngre steinalder. (Kilder: Hans Løvmo, Mosjøen.com og NRK Nordland).

Martin Vatshaug fra Drevja med Norges eldste ski. Foto: K. Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet / L. Strøm Solli.


Funnstedet: Bare noen få meter fra ytterdøra til Johan Vatshaug ble et av verdens eldste ski funnet i 1959.


Turen fortsatte videre nordover Drevjedalen. Fra Bergsnevet, et lite fjellframspring, fikk jeg fritt utsyn nordover det flere mil lange dalføret mellom Vefsnfjorden og Elsfjorden. Hadde egentlig tenkt å gå over elva ved Forsjordforsen, for så å følge vestsida tilbake. Men denne veien viste seg snøfri, og dermed valgte jeg å gjøre vendereis.

I Drevja har det beviselig gått folk på ski i flere tusen år.


I tillegg til Drevjaskia har vi også andre indikasjoner på skigåing i forhistoriens Helgeland. Steinalderfunnet fra Østerdal i Rana er nevnt. Dessuten har vi den berømte helleristningen Skiløperen på Tro ved munningen av Vefsnfjorden. Denne var modell for piktogrammene for vinter-OL på Lillehammer og er også motiv for logoen til Helgeland Museum.

Nå skal det sies at det ikke er unison enighet blant arkeologer om at det faktisk er en skiløper som er avbildet på Tro. Det kan like gjerne være en kajakkpadler, mener man. Om Bølamannen hersker det mindre tvil. Denne figuren finnes i et større helleristningsfelt ved Snåsavatnet. Det er i hvert fall hevet over tvil at skigåing har mange tusen år lange tradisjoner i Norge – ikke minst på Helgeland.

Den berømte “Skiløperen” på Tro i Alstahaug. Foto: I. O. Tysnes.