Knut Hamsuns roman fra 1903 “I Æventyrland” skildrer en reise forfatteren gjorde gjennom Nord-Kaukasus, Persia og Tyrkia i 1899. En eventyrlig reise, sikkert nok, men – uten å bli for selvgod: Det virkelige “Æventyrlandet” er vårt eget. I hvert fall om en vet å verdsette et allsidig og variert friluftsliv. I denne artikkelen vil jeg prøve meg på en aldri så liten analyse av hvorfor dette furete og værbitte landet er så godt egnet til friluftsliv.

Flere land, også i Europa, kan skilte med spektakulær natur. Men det mangfoldet av naturtyper vi har her til lands er sjelden vare. Og det som virkelig gjør Norge unikt er det høyst bemerkelsesverdige bosettingsmønsteret som har grodd fram i dette spekteret av naturtyper gjennom utallige generasjoner. I dette landet har mennesker funnet utkomme på de underligste steder – ofte i dramatiske og voldsomme naturomgivelser. Folk har klort seg fast på berghyller høyt over fjorder, på knøttsmå holmer langt til havs og i veiløse ødemarker fjernt fra alt og alle.

I hele Norge har folk klort seg fast på de underligste steder. Fra Sandsundvær.


I dag bor de fleste av oss i byer eller tettbygde strøk, og trives vel i og for seg med det. Likevel har ikke så rent få nordmenn en utilslørt dragning mot naturen. Selv om det meste er lettvint i byen, har vi likevel et behov for å komme i nærmere kontakt med elementene – enten det er sjøen, fjellet, skauen, villmarka, sysler i og ved hytta – eller bare det å ta seg en skitur i nærområdet. Mulighetene for storartede opplevelser i Norge er nærmest uendelige.

Naturopplevelser er for mange en berikelse i en ellers hektisk hverdag.


Helt siden William Cecil Slingsby på 1800-tallet nærmest på egen hånd introduserte fjellsport her til lands og britiske lorder tok med seg fluestengene sine til lakseelvene våre, har den norske naturen blitt ansett som en arena for rekreasjon. Med utbygging av veinettet og lovfestet ferie skjøt turismen fart også i de mindre bemidlede samfunnslag.

Men det er vel først i de seinere år at turismen for alvor har satt sitt preg på nasjonaløkonomien. I dag er naturbasert turisme noe som Norge satser sterkt på, og småskala opplevelsestilbud har det etter hvert blitt mange av langs hele vårt langstrakte land.

Småskala naturbasert turisme er en voksende næring. Her fra en arrangert båttur oppunder Svartisen.


Hva er det som gjør Norge til et mekka for friluftsliv?

Allemannsretten

Selve grunnlaget for å kunne utøve friluftsliv er allemannsretten – en gammel hevdvunnet rett som kom inn i lovverket i 1957. Kort fortalt går den ut på at alle og enhver har rett til å ferdes på annen manns eiendom, så lenge en tar hensyn til bønder, grunneiere og andre brukere, og ferdes med skånsomhet i forhold til miljøet. Det skilles mellom innmark og utmark. Allemannsretten er svært begrenset på innmark, mens det i utgangspunktet er fri ferdesel i all utmark.

Tilgjengeligheten

Med en befolkningstetthet på 16 innbyggere per km2 (Svalbard og Jan Mayen ikke medregnet) har vi usedvanlig god plass i Norge. Av samtlige selvstendige nasjoner i Europa er det kun Island som har større plass å boltre seg på per innbygger. Når en så tar i betraktning at vill og vakker natur utgjør en stor del av landarealet, så er muligheten for å dyrke friluftslivet innen rekkevidde for de aller fleste. Selv de største byene er omgitt av nokså store naturområder.

Tur-kulturen

Allerede fra barnsbein av lærer vi i Norge å ferdes i naturlige omgivelser, vekk fra asfalt og betong. Vi erfarer at naturen ikke er farlig, så lenge man viser respekt for den. Vi sanser at det er noe tidløst og vakkert med å lytte til en klukkende bekk eller finstemt fuglesang, å kjenne gufset fra en buldrende foss eller å følge med på ei ørlita marihønes bevegelser. Lyder, lukter, smaker og andre sanseinntrykk fester seg til minnet.

I voksen alder vender mange tilbake til naturen for rekreasjon og velvære. Å gå på tur er noe som alle vil kjenne seg igjen i, og noe som har satt sitt preg på den norske folkesjela.

Tur-kulturen står sterkt blant nordmenn. Fra Ødegårdsmarsjen i Velfjord.


Bosettingsmønster og kulturhistorie

Før urbaniseringsprosessen i Norge skjøt fart bosatte folk seg praktisk talt overalt der det var mulig å finne utkomme. I naturhusholdningens tidsalder var det ikke mye som skulle til før folk fant seg tilrette “der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Overbefolkede bygder, knapphet på jordressurser og generell armod tvang unge mennesker til å tenke kreativt. Dette er da også bakteppet for den store utvandringsbølgen til Amerika på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

I dag er så godt som alle slike steder fraflyttet, men mange av bygningene blir holdt i hevd og fungerer som hytter, fritidshus eller overnattingssteder for fot- og skiturister. Gamle fjell-, fjord- og kystgårder er slik sett blitt et kjærkomment tilskudd for mange turgåere. En følger gjerne stier som er tråkket opp gjennom hundrevis av år. Å bokstavelig talt vandre inn i den norske kulturarven er noe som mange synes tilfører turopplevelsen en ekstra dimensjon.

Markante årstider, nordlys og midnattssol

Noe av det mest særpregede ved Norge må vel være de tydelige årstidene og skiftningene mellom dem. Gjennom året kan en oppleve gnistrende fine vinterdager med et blafrende nordlys over nattehimmelen til ei rødmende sol som nekter å ta kveld, og fargelegger landskapet i gylne toner. For ikke å snakke om når naturen kommer til liv igjen på våren med sprudlende bekker, grønne lier, knoppskyting og reirbygging. Eller høstens flammende farger og viltre stormer, før landet kler seg i hvitt igjen.

I midnattssolens rike. Kjerringøy.


Et mangfold av naturtyper

Da jeg for noen år siden kom i prat med noen østerrikske motorsyklister, kom det fram at det var den norske naturen som hadde dratt dem nordover. Men, lurte jeg på, dere har jo så flotte fjell i Alpene? Ja, men det var kombinasjonen av hav og fjell som var så spesiell for Norge, ble jeg forklart.

De østerrikske turistene hadde selvsagt rett. Ikke bare har Norge mye natur. Den er også i høyeste grad mangeartet. Her finnes høyfjell og tindelandskap, breer, vidder og villmark, skog, fjorder, skjærgård, øyer, elver, fosser og et stort antall vann og innsjøer. Alle disse naturtypene legger til rette for et mylder av friluftsaktiviteter – høyt og lavt, til lands og til vanns, fra det tradisjonelle til det ekstreme, vinter som sommer. Noe for enhver smak altså.

Så lenge en ferdes hensynsfullt og i tråd med friluftsloven, er det bare å ta for seg av naturens mangfold i dette “Æventyret” av et land.