# 559 • 5. april 2019
Info
- Ankomst: 14:35
- Avskjed: 17:20
- Starttemp.: Ca. + 4°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Vinteren var over, snøen borte fra bygatene og det kriblet etter å komme seg ut i nordlandsnaturen igjen. Med ei strålende værmelding ble Helle og jeg enige om å ta oss en dagstur utover til Givær, knappe tre mil vest for Bodø, ute i Vestfjorden. Logistikken var grei, da det knøttlille øysamfunnet har båtanløp flere ganger daglig.
Vel i havn, tok vi sekkene på ryggen og bega oss gjennom bebyggelsen. Noe av det første vi la merke til var alle ehusene som lå spredt rundt omkring, altså små bordbygde hus til ærfuglen (“ea”). Ærfugldrift er kanskje mest kjent fra Vega-øyene på Sør-Helgeland, men også andre steder langs kysten har dette vært ei viktig attåtnæring.
Årets første tur av noen betydning går til et livskraftig øysamfunn 30 km vest for Bodø.
MS Ofoten haster videre med folk og varer.
Ikke en sky i sikte! Ja, selv vinden er fraværende her ute i havgapet.
Det hvitmalte bedehuset sto strategisk plassert på øyas høyeste punkt. Nedenfor befant det tidligere posthuset seg. Sistnevnte ble nedlagt i 1998 og var svært beskjedent i størrelse, dog større enn posthuset på øya Vandve i Dønna. Adskillig mer prangende var Storgården – et staselig nordlandshus sentralt i været.
8043 Givær.
En kan saktens forundres over hvordan Givær-samfunnet har klart å holde stand gjennom årenes løp. Særlig tatt i betraktning at hovedøya, Heimlandet, kun er vel 0,2 km² stor, og knapt gir fôr til noen få husdyr. Men da skal en huske på at været befinner seg i umiddelbar nærhet til noen av de rikeste fiskebankene i Salten. Og nettopp fiske har naturlig nok vært hovedbeskjeftigelsen i all den tid det har bodd folk på Givær.
Og folk har det bodd her i mange hundre år. Navnet Givær skal ifølge Bodin bygdebok komme av norrønt gigr (nordnorsk ji), som betyr utgytt torsk. Dette ordet gjenfinnes i andre stedsnavn som er nært knyttet til fiskeplasser for torsk.
Storgården.
En litt spesiell tradisjon for Givær var den byttehandelen som foregikk med fjordbygdene Skjærstad og Beiarn, der saltsei ble byttet mot bjørkved. Ei tønne sei var verdt ei favn ved. Denne tradisjonen holdt seg inntil olje og elektrisk kraft utkonkurrerte bjørkeveden. En annen tradisjon knytter seg til Storgården. Hver gang en av sønnene på gården giftet seg ble nemlig huset påbygd. (Kilde: Bodin bygdebok II – Gårds- og slektshistorie for Væran 1.)
I dag (2019) bor det 14 mennesker fast på Givær, inkludert en barnefamilie.
Beliggenheten, nært fiskebankene, har gjennom tidene vært til stor gunst for fiskeværet.
Den 6. februar 2015 ble Givær for første gang i historien evakuert. Det skjedde i forkant av ekstremværet “Ole”, da det ble varslet en bølgehøyde på opp mot 25 meter i Vestfjorden – dobbelt så høyt som øyas høyeste punkt. Ingen av innbyggerne motsatte seg dette, selv om man trodde det ville gå bare bra med både hus og heim – noe det da også gjorde. (Kilde: Avisa Nordland, 6. 2. 2015.)
Langt fra alle dager er like idylliske som denne.
Det tok ikke mange minuttene før vi hadde gått tvers over den lille og nokså flate øya. Utpå Teistneset slo vi oss ned. På tide med kaffe! Det var en herlig vårdag. Så mange varmegradene var det ikke, men etter en vinter preget av mye dårlig vær var det godt å kjenne sola varme i ansiktet.
Denne appelsinen var sur!
Tidlig på 2000-tallet besøkte Oddgeir Bruaset med kamerateam øysamfunnet, noe som resulterte i et program i serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. En av profilene i programmet var Olaug Olsen, dengang 29 år, som etter ti års fravær hadde vendt tilbake til Givær. I dag driver Olaug en 4H-gård til glede for både unger og voksne. Hun leier dessuten ut rorbu for de som måtte ønske å tilbringe litt lenger tid på dette vakre stedet enn bare noen timer.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Et tradisjonelt ehus – sommerbolig for den avholdte ærfuglen.
Etter ei fin stund i fjæresteinene ute ved storhavet, ruslet vi tilbake til havna mer eller mindre samme vei. Båtturen tilbake til Bodø gikk direkte, uten å anløpe andre steder, og før vi visste ordet av det var vi tilbake i byen.
Det nevnte programmet fra Givær kom på lufta i 2003, og kan ses her.
Tags: Helleskjærgårdøyer i Salten
