Telttur i pøsende regn var ikke det vi hadde sett for oss, da Helle hadde tatt til orde for en overnattingstur. Værutsiktene var det lite å gjøre med, så en god, gammeldags hyttetur fristet mer. Men hvor?
Etter litt research kom jeg opp med Krutvasshytta i Hattfjelldal. Det er Statskog som eier denne, og ifølge bilder virket hytta å være av bra standard. Den var dessuten åpen, og leieprisen var kr. 0,-. Nå kan en jo aldri være sikker på om ei slik hytte er opptatt eller ikke, men noen sjanser må man ta. Dermed suste vi avgårde.
I østenden av Krutvatnet, ikke langt fra riksgrensen, svingte vi av til venstre mot nordsida av vatnet på en noe skral grusvei. Her var det greit å parkere. Åpent og vakkert var det også, med utsikt utover hele det store fjellvatnet.
Denne gangen legges turen til Krutfjellet.
Flott skue utover det 7 km lange Krutvatnet.
Tross en lav temperatur og regn i lufta, føltes det godt å skulle på tur igjen. Stien fulgte nordsida av vatnet, dog ikke helt i vannkanten, og var fin å følge. I tillegg var den kloppet en del steder. Dette er en del av vandreleden Grensesømmen, som igjen er en del av den internasjonale ruta E1 som går fra Sicilia til Nordkapp. “Norge på langs-farere” legger gjerne turen her forbi.
Kloppingen gjør det enkelt å ta seg fram.
Vi hadde ikke gått langt da vi møtte på en kar. Vedkommende var fra Mosjøen, og hadde vokst opp med hytteliv på Krutfjellet. Derfor hadde han en dragning tilbake til disse fjelltraktene inn mot Sverige. Han mente at det kunne være polakker på Statskog-hytta, da han hadde sett en bil med polske kjennetegn stå parkert. Dette hadde ikke vi registrert, men det det stemte sikkert.
Entusiasmen sank noen hakk, da vi så for oss en gjeng med vodkadrikkende og høyrøstede østeuropeere inne på hytta. Vel, vel… vi kunne ikke ta sorgene på forskudd. Til tross for at det var sankthansaften i dag – altså midtsommer – så hadde ikke vinteren sluppet taket fullstendig her oppe ennå. Enkelte steder lå det snøflekker, endog helt nede i vannkanten. Og da vi kom ned til ei bukt i Krutvatnet, så vi at det lå issørpe i vannskorpa.
Vi får nærmest en ”Alaska-feeling” her ved Krutvatnet.
Men jeg la merke til en interessant ting med disse snøflekkene som delvis lå over stien. Jeg så en tydelig forskjell på sporene som gikk mot hytta, og de som kom fra hytta. Sporene som gikk mot vår retning, var vesentlig ferskere. Kunne det være fordi gjestene på Statskog-hytta hadde forlatt hytta?
Flere private hytter ble passert, men det så ikke ut til å være folk på noen av dem. Så var vi framme ved Krutvasshytta. Utvendig så den riktig så flott ut. Men hvordan var den innvendig? Og var saligheten opptatt? Jeg åpnet døra.
Framme ved den smekre Krutvasshytta.
Neida! Ingen her. Kun et ryddig og innbydende husvære, som skapt for trivsel og velvære. Også Helle falt umiddelbart for kåken. Men det var kaldt – også innendørs, så det var bare å gjøre opp i ovnen med en gang. Noen hadde vært så elskverdig å smi noen små sponfliser og lagt dem til rette i ovnen i lag med noe opptenningsved. Også i vedkassen lå det ved. Slik omtanke blir man jo bare glad av.
Jeg har kun å sette ei fyrstikk borti, før det fatter i.
Ved å ta en titt i hytteboka, kunne vi konstatere at de siste som hadde brukt hytta var polakker. Et polsk par som hadde forlatt hytta i sin skjønneste orden i går. Og her hadde vi sett for oss en gjeng rølpete fyllesvin. Snakk om å ha fordommer! Nesten så man burde skjemmes.
I fyr og flamme.
Det er godt å komme seg innomhus i det hustrige været.
Krutvasshytta er ei av mange hytter som står til fri avbenyttelse for alle og enhver.
Mens jeg holdt på å stelle i stand middag, begynte varmen å spre seg i rommet. Ute var det kaldt og guffent, men inne ble det stadig triveligere. Etter hvert ble det såpass varmt at vi måtte stenge trekkene på ovnen og sette vinduet på gløtt. Gjennom vinduet kunne vi rett som det var høre både rypeskvaldring og ender. Akkurat slik det skal være på en slik plass.
Kokkelering.
Selv om jeg ikke legger skjul på at jeg trives godt i mitt eget selskap, så er det også fint å ha en partner. Vi er ikke så veldig ofte på turer i lag, Helle og jeg, men når vi først er på tur så er det kvalitetstid og tilstedeværelse som gjelder. Etter å ha spist oss mette, satt vi lenge og pratet og koset oss inne i varmen, mens regnet silte utenfor vinduet.
Strikking.
Litt utpå kvelden, mens Helle hadde lagt seg for å slappe av ei stund, fant jeg ut at jeg skulle begynne å klargjøre sankthansbålet. Det var jo midtsommer for svingende, og det måtte jo feires. Spørsmålet var om det var nok ved i boden. Det var det i aller høyeste grad! En mengde fulle vedsekker lå stablet, til nytte og glede for turfolket. En fin service fra Statskog, som til og med er gratis. Heller ikke doet gikk det an å klage på.
Det viste seg akkurat like enkelt å få fyr på bålet som i ovnen inne i hytta. Snart brant det som bare det. En ting var i hvert fall fint med dette kaldværet – ølet holdt en perfekt temperatur, der det hadde stått ute til avkjøling. Snart ville vel Helle komme luskende også.
Et lite sankthansbål lyser opp på Krutfjellet.
En naturlig helaften.
Helle ser at jeg har tent opp bål, og kommer etter hvert ut.
Det var stemningsfullt å stå rundt flammene her oppe på fjellet, 600 moh. Selv om sommeren er på sitt aller lyseste nå, så ble det likevel litt skjømt rundt midnatt pga. det massive skydekket. At det bare var noen få plussgrader gjorde oss fint lite, da bålet strålte av både lys og varme. Og den nedbøren som var, kan vel best karakteriseres som duskregn.
God stemning og godt selskap – og adskillig bedre enn å sitte og sløve foran tv-en.
Dag 2 (av 2):
Info
Start: 18:30
Framme: 19:45
Starttemp.: + 7°C
Vær: Overskyet. Yr.
Hastverk er lastverk
Det varte og rakk til langt på dag før vi kom oss i gang. Ikke så farlig. Ingen gjorde krav på hytta og vi hadde kun en 2 km lang etappe langs en god sti tilbake til bilen.
Inspirert av polakkene, gjorde vi oss litt ekstra flid med at det det skulle se innbydende ut for de neste gjestene. Gulvet ble kostet, et par vedfavn båret inn og opptenningsved lagt i ovnen. Etter en kaffekopp på trappa, la vi i vei med merkbart lettere sekker.
Fasilitetene er det lite å utsette på.
Hastverk er lastverk.
Tilbake.
Krutfjellvegen er en av tre veier som krysser riksgrensen fra Hattfjelldal kommune.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Telttur i pøsende regn var ikke det vi hadde sett for oss, da Helle hadde tatt til orde for en overnattingstur. Værutsiktene var det lite å gjøre med, så en god, gammeldags hyttetur fristet mer. Men hvor?
