# 576 • 9. august 2019

Ut av intet – 450 mosegrodde trappetrinn fra 1800-tallet

Bakteppet for denne turen var fjorårets ”historiske tur” til Hammarslian – en tidligere gård i brattene ovenfor Tosen – i regi av Velfjord historielag. Interessant nok, i og for seg. Men det som jeg trodde skulle bli høydepunktet – ei steintrapp på vel 450 trappetrinn ned mot fjorden – ble forbigått i stillhet. Dermed ”måtte” jeg tilbake for å finne denne trappa på egen hånd. Det vil si – Jan og sønnen Brage ble med.

Fra Barstad ved Tosenveien bega vi oss langs en grusvei og etter hvert traktorvei mot Sommarsetvatnet. Jeg hadde blitt utpekt som kjentmann, siden jeg gikk denne turen i fjor.

Ut på tur, aldri sur!

---

Videre bar det gjennom et vekslende, men lettgått terreng, før vi var framme ved Hammarslian – ødegården der det en gang var liv og virke. En ovn og diverse andre bruksgjenstander lå i gresset som tause vitner over ei tid som for alltid er forbi. Som i fjor, ble det også i år en matpause her på de gamle tuftene, før det var på tide å saumfare terrenget i håp om å finne steintrappa nedover mot fjorden.

En slipestein ligger som et fjernt minne fra ei svunnen tid.

---

Hvor lenge er det siden denne ovnen spredte varme i stua?

---

Gamle redskap er også å finne.

---

Trappa synes ikke fra innmarka, så vi belaget oss på en del leiting. Mens Jan og Brage holdt litt til høyre, ville jeg finkjemme området rett nedenfor  det gamle gårdstunet.

Et ikke altfor tydelig tråkk, enten av dyr eller folk, førte meg gjennom gresset og nedover lia. Noen underlige strukturer av stein vekket nysgjerrighet. Utvilsomt et menneskeverk. Jo da, her var den – trappa. Trinnene var mindre enn det jeg hadde forestilt meg, men det var likevel stort å ha funnet fram til dette eldgamle kulturminnet. Fikk ropt til Jan og Brage, som et par minutter etter kom gående mellom trestammene. Også de var henrykt over synet.

Ut av intet – 450 mosegrodde trappetrinn fra 1800-tallet.

---

Selv om trappa viste seg til dels svært mosegrodd, så syntes den tydelig i terrenget, omgitt av pistrete skog. Ingen vet eksakt når den ble bygget, men man mener det er sannsynlig at den er fra 1800-tallet. Trappa utgjorde ei forbindelseslinje mellom gården og sjøen, og lettet adkomsten betraktelig både nedover og oppover den bratte lia.

Spor etter fortidas hardtarbeidende nordmenn.

---

I kulturminneplanen for Sør-Helgeland over nasjonalt og regionalt viktige kulturminner, som var ferdig utarbeidet for noen få år siden, er denne trappa beskrevet som ”et sjeldent kulturminne og et betydelig byggverk”. De siste årene har trappa fått en viss oppmerksomhet og omtale, men en skal ikke mange år bakover i tid før det var så godt som ingen som kjente til dette byggverket fra hine hårde dage. Trappa har altså sovet en hundre år lang tornerosesøvn.

Enkelte partier av trappa virket noenlunde intakte, mens andre steder bar preg av tidens tann.  Uansett var det en opplevelse å følge de vel 450 trinnene ned mot fjorden. Selv om trinnene var små, måtte vi bare beundre arbeidet som var utført. Spesielt med tanke på at det ikke var særlig med stein å se i umiddelbar nærhet. Kanskje har steinen blitt hentet andre steder og fraktet sjøveien? Eller kanskje har den blitt hentet i fjellet ovenfor gården?

Et beundringsverdig byggverk – utført med håndkraft.

---

Trappa sluttet noen meter fra fjorden, og nede i Hammarslibukta var den like usynlig som fra tuftene på gården høyt oppe i lia. En markant berghammer stakk ut i sjøen på nordsida av bukta. Etter alt å dømme er det denne som er opphavet til gårdsnavnet.

Til tross for en overskyet dag, var temperaturen fin. Tilnærmet vindstille var det også. I den blanke vannflata hoppet fisken både hist og her, og vi spekulerte litt på om det kunne være sjøørret. For øvrig vokste det alm her. Mens Jan og Brage ville utforske strandlinja et stykke utover, valgte jeg å la humla suse her i bukta.

Så er vi nede i Hammarslibukta.

---

For vel 200 år siden ble våningshuset i Hammarslian feid utover skrenten og på sjøen av et sørpeskred. Tre mennesker omkom. Dette ble vi fortalt under fjorårets historiske vandring. Hendelsen er også tema i det som skulle bli forfatteren Arvid Svelis siste bok, Folk fra utkanter (2014). Huset ble imidlertid gjenoppbygd og gårdsdrifta kunne fortsette.

På motsatt side av Tosen ruver fjellet Mana over den langstrakte Bogadalen i Bindalsfjellene.

---

Omsider var det på tide å gjøre vendereis. Trappa kom i grunnen enda mer til sin rett, sett nedenfra. Den framsto med andre ord tydeligere i terrenget. Med en god følelse av å ha funnet trappa, gått den og betraktet den, bar det tilbake mot Barstad.

Frem fra glemselen.

---

Kulturminner er kult!

---

Trinn for trinn.

---

”Et sjeldent kulturminne og et betydelig byggverk”.

---

Turen byr på et mangfold av landskapstyper.

---

Ved Hammarslivatnet la vi merke til restene av ei gammel demning ved utoset. Vatnet ble i sin tid demmet opp for å gi nok vanntrykk til et lite kraftverk lenger ned i vassdraget. Også dette fikk vi ei innføring i under fjorårets historiske tur. Ved Sommarsetvatnet vaket fisken som bare det. Tilbake ved bilen hadde temperaturen steget fra 14 til 17 grader i løpet av dagen.

Sommarsetvatnet.

---

Når det gjelder navnet på den gamle gården, så benytter Kartverket navnet Hammarlia, mens både Velfjord historielag og kulturminneplanen opererer med formen Hammarslian. Også varianten Hammarslia eksisterer i ymse dokumenter. GPX-fil for denne turen – inkludert steintrappa – er å finne på nettsidene til Turkart Helgeland.