Tapet av speilreflekskameraet på den forrige turen var hardt å akseptere – ikke minst fordi jeg hadde et stort antall bilder fra to større turer på minnekortet. Men kamerabagen lå dypt nede i ei bergsprekk i ei fjellkløft nord for Visten og var ingen selvfølge å få tak i.
Jeg hadde lagt hodet i bløt lenge og vel, og spekulert på hvordan jeg skulle klare å få opp kamerabagen. Skulle jeg konsultere profesjonelle klatrere, instruere lokalkjente – eller skulle jeg gjøre et forsøk på egen hånd? I så fall – hva slags utstyr skulle jeg benytte? Jeg hadde framlagt problemstillinga både på Facebook og i Fjellforum og fått flere velmenende råd. Beta Stick, båtshake, samt fiskesnøre med svenskepilk eller trippelkrok, var noen av tipsene. Selv hadde jeg tro på en kraftig jernkrok festet til et langt skaft. Med alt fra dorgeutstyr til reip og teip i sekken, reiste jeg til Visthus igjen – på jakt etter storfangst.
Kan denne saken gjøre nytten, tro?
Så veldig lystbetont var det ikke å legge i vei i det litt triste været, bestående av yr og regnbyger. Dette var en jobb som måtte gjøres. Om jeg ville lykkes eller ei, visste jeg ikke, men jeg ville i hvert fall gjøre et helhjertet forsøk. Gjennom Aunskardet var det mye overflatevann – også i stien. Bekken Auna var vesentlig større enn for noen dager siden, og det samme kan sies om tjønna inne i Klemetskardet. Sistnevnte hadde vokst såpass at stien forsvant ut i vatnet. Jeg gledet meg ikke til å karre meg forbi de glatte og bratte bergene, men stålvaierne kom til god nytte.
Litt innenfor tjønna var det at uhellet skjedde for fire dager siden, og jeg hadde markert stedet med ei hvit T-skjorte hengende i ei bjørk. Her hang den fortsatt, gjennomvåt av regn selvfølgelig. Og der var sprekken, et åpent gap ned i avgrunnen. Nede på bunnen lå kamerabagen – så vidt synlig, delvis under «tak».
Framme ved sprekken.
Nå gjaldt det å gripe saken an på en gjennomtenkt måte. Jeg ville først prøve med den store og rustne kroken, festet til et skaft. Men det 120 cm lange skaftet visste jeg ville bli altfor kort, derfor forlenget jeg det med ei list jeg hadde med, vha. gaffateip. Likevel viste skaftet seg for kort. Jeg vurderte det som forsvarlig å ta meg ned på en liten avsats en drøy meter nedi sprekken. Derfra ville jeg nå til bunns med kroken. Med største forsiktighet strakk jeg beina ned, til jeg fikk fotfeste.
Så senket jeg staken langsomt nedover til jeg hørte metall mot metall. Kroken hadde truffet hempa til skulderreima. Jeg hadde napp! Med list og lempe fikk jeg heist opp fangsten og lempet den på trygg grunn. Det føltes nesten som å ha fått en stor fisk på kroken.
Oppdrag utført!
Utrolig nok var det fortsatt strøm på batteriet, men hva med alle bildene på minnekortet? Var de bevart eller var de ødelagt? Bildene var der. Fantastisk! Bagen hadde nok ligget halvveis i le for den verste nedbøren og holdt kameraet tørt. Alt var i sin skjønneste orden – både kameraet og minnekortet hadde klart seg fint noen døgn nede i den dype bergsprekken.
På vei tilbake gikk regnbygene over i konstant regn, og underlaget var sleipt og glatt. Følte meg nærmest som en jeger- og fangstmann fra jernalderen med et hjemmesnekra våpen i hånd.
Stien er mer som en bekk.
Omsider var jeg tilbake i Bjørnvika, der jeg hadde deponert sekken. Teltet ble slått opp på en liten gressplett ved en gammel garasje, og så var det bare å komme seg innendørs – og forbli der. Heldigvis var det nettilgang her. Fotball og annen underholdning gjorde at tilværelsen ikke ble altfor langtekkelig. Dessuten fikk jeg sett gjennom alle bildene på minnekortet.
En regnfull kveld i Bjørnvika, sør for Visthus.
Dag 2 (av 2):
Info
Start: 7:50
Framme: 8:05
Starttemp.: Ca. + 10°C
Vær: Overskyet. Regn.
Øs pøs regn
Det regnet jevnt og trutt hele natta, noe det fortsatte med utover morgenen. Så mye vind var det likevel ikke, og inne i teltet var det lunt og godt. Vegret meg litt for å gå ut i dette griseværet, men skulle jeg rekke båten til Tjøtta var det bare å komme seg på beina seinest klokka sju.
«Krokstauren» som hadde vært til uvurderlig hjelp i å heise opp kamerabagen valgte jeg å sette igjen ved garasjen. Så slapp jeg å komme drassende med den inn på båten. Etter et kvarters trasking langs vei, ble det minimalt med venting før hurtigbåten Snøfjell kom. Og kameraet – ja, det lå trygt nede i sekken.
Et begredelig vær også i dag.
Så veldig lenge er det ikke å vente før rutebåten ankommer Visthus.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Tapet av speilreflekskameraet på den forrige turen var hardt å akseptere – ikke minst fordi jeg hadde et stort antall bilder fra to større turer på minnekortet. Men kamerabagen lå dypt nede i ei bergsprekk i ei fjellkløft nord for Visten og var ingen selvfølge å få tak i.
