# 651 • 10. oktober 2022
Info
- Start: 11:30
- Framme: 15:05 (Stavassveien)
- Tilbake: 20:05
- Starttemp.: + 9°C
- Vær: Overskyet. Tidvis yr og duskregn. Vind bak fjellet.
Flammenes rov
I fjor var det 150 år siden Norges Jeger- og Fiskerforbund startet opp virksomheten sin, og i år var det 75 år siden Grane Jeger- og Fiskeforening så dagens lys. Som en gave til både seg selv og alle turentusiaster, hadde foreningen ført opp en splitter ny gapahuk ved Langvatnet, etter at den gamle hadde brent ned i fjor. Dermed sa det i grunnen seg selv hvor jeg kom til å ta hovedpausen under årets runde rundt Litjfjellet.
I går hadde det første snødrysset for høsten lagt seg i fjellene, men i dag var mildværet tilbake. Hadde knapt kommet i gang da jeg innså at jeg hadde glemt fyrstikker. Dermed måtte jeg tilbake til start. Siden fjorårets rundtur har noen flyttet ut fra boligfeltet, mens andre har flyttet inn. Bygda har dessuten fått tatt del i tidenes største idrettsarrangement på disse kanter, sykkelløpet Arctic Race of Norway. Undertegnede var selvsagt til stede da det internasjonale feltet med TV2 på slep føk forbi under løpets andre etappe mellom Mosjøen og Brønnøysund den 12. august.
Noen flytter ut, mens andre flytter inn.
La merke til at det hadde blitt gjennomført en storstilt skogrydding langs jernbanelinja. Ved Blåfjellneset var det meste av «trimboksgrana» saget ned, men selve trimboksen med sine lange tradisjoner var bevart. Når det gjelder den nye trimboksen oppe ved Skardforsen, så hadde det gått en hel måned siden forrige besøk. Som forventet var stien oppover lia og videre innover Svenningskardet våt, og de utslitte fjellskoene mine tok nærmest umiddelbart inn vann. Men det er utrolig hva man vender seg til.
«Trimboksgrana» ved Blåfjellneset har fått hard medfart.
Løvfall.
Mildværet har ikke klart å tine gårsdagens snøfall i fjellene.
Gjennom Dempa gikk bekkene store og strie. Ved utkikkspunktet oppå Langvassåsen la jeg merke til ei nyvinning. Et lite laftet vedskjul med velfylte vedsekker inni hadde kommet opp siden i fjor. Dette er etter min mening en stor oppgradering av stedet. Selv om det har vært bålpanne her i lengre tid, har man hittil måttet hente ved fra Bjørns plass, vel 250 m unna.
Et splitter nytt vedskjul har blitt oppført på Langvassåsen.
Grane Jeger- og Fiskeforening
Grane Jeger- og Fiskeforening (av og til skrevet Grane Jeger- og Fiskerforening eller ulike varianter av disse) ble stiftet i 1947, og er dermed 75 år i 2022. Om virksomheten skriver foreningen:
Grane Jeger & Fiskeforening har som målsetning å legge til rette for økt friluftsliv, herunder jakt og fiske. Tilrettelegging med kursing, informasjon og fysisk tilrettelegging som utleiehytter, båter og gapahuker og løyper. Fokus på det tradisjonelle friluftslivets muligheter og gleder er viktig i vårt arbeid.
Historikk (basert på jubileumsskrift 2007):
- 1947 Grane Jeger- og Fiskeforening blir stiftet.
- 1948 Medlemstallet øker fra 7 til 21 i løpet av det første året.
- 1952 Konflikt med Vefsn JFF, som truer med å brenne Grane JFFs nyervervede hytte ved Jengelen i Børgefjell (bygd på 1930-tallet), da førstnevnte mener å ha eksklusive fiskerettigheter der.
- 1954 – 56 Det arbeides med å overta de gamle bygningene ved Gluggvatn, noe som ikke lykkes.
- 1955 Konflikten om fiskerettigheter ved Jengelen mellom Grane JFF og Vefsn JFF blir løst.
- 1955 Festekontrakt og tinglysning av Grane JFFs hytte ved Jengelen.
- 1956 Arbeidet med Svenninghytta («Foreningshytta») kommer i gang.
- 1959 – 61 Det arbeides med å oppføre ei hytte ved Holmvatnan. Materialer blir skaffet til veie, men man får ikke tomt.
- 1967 Isfiskekonkurranse på Båtskardvatnet arrangeres for første gang, og blir en årlig begivenhet i de neste årene.
- 1968 Foreningen overtar bygningene på Stavassgården fra Statens Skoger vederlagsfritt, under forutsetning av at huset restaureres, men arbeidet stopper opp da primus motor skader seg i ei bilulykke. Bygningene tilfaller igjen Statens Skoger.
- 1971 Lerduebane åpnes sør for Trofors.
- 1972 Utvidelse av lerduebanen til internasjonal standard, klasse B.
- 1985 Elgbane åpnes ved skytebanen i Svenningdal.
- 1995 Jengelbua restaureres.
- 1995 Svenninghytta selges.
- 1998 – 99 (ca.) Hyttetomt er skaffet ved Haustromtjønna i Fiplingdalen, og tillatelser innhentet, men reindrifta setter en stopper for prosjektet. En anke blir avvist i 2001.
- 2002 Gapahuk bygd ved Langvatnet på Langvassåsen.
- 2006 Statskogs hytte ved Fisklausvatnet blir kjøpt og gjort klar for utleie året etter.
- 2007 Renovering av lerduebanen.
- 2022 Gapahuk bygd ved Langvatnet på Langvassåsen, etter at den gamle brant ned året før.
Emblemet til Grane JFF, som fyller 75 år i 2022.
På vei inn mot Langvatnet fløy det opp et beist av en storfugl. Det skal etter sigende være spesielt mange av arten i år, noe som stemmer overens med mine egne observasjoner.
Langvatnet ligger på nøyaktig samme høyde som Lille Svenningvatnet, 281 moh.
Bål og kaffepause er en selvfølge på denne årlige rundturen, selv om det varierer hvor jeg velger å slå meg til ro. Også i fjor var den opprinnelige tanken å ta meg til gapahuken ved Langvatnet, da det kom meg for øre at den hadde brent ned – etter alt å dømme uten overlegg. Alternativet ble ei nyoppført seterbu øverst i Svenningskardet, oppunder Grønfjellet. Jeg visste at arbeidet med å bygge en ny gapahuk på branntomta var kommet langt. Muligens var den helt ferdig.
Nybygget kommer til syne.
Framme ved gapahuken kunne jeg konstatere at den bakre veggen manglet, men med unntak av dette så byggverket ut til å være ferdig med et gulv av plank og såpass breie benker at det fint vil la seg gjøre å overnatte her. En trimboks som jeg ikke kunne huske fra i fjor var dessuten kommet opp.
Ifølge trimboka har det gått ei uke siden stedet sist fikk besøk.
Skogen rundt vatnet er i stor grad kommet tilbake etter snauhogsten på slutten av 1980-tallet.
Store deler av turen går gjennom førsteklasses vedskog, men tilgangen på brensel akkurat her ved gapahuken er skral. Kanskje ikke så rart, da området gjennom flere tiår har vært et populært utfartsmål. Men er man villig til å bevege seg litt, finner en alltids tørt trevirke. Det var jeg absolutt villig til, og etter en halvtime hadde jeg tilstrekkelig med brensel. Ei grue med ei justerbar anordning til å henge kaffekjelen på kom til god nytte, og ganske snart var kaffen klar.
Kun noen forkullede stokker er igjen av det gamle losjiet som ble offer for flammenes rov i fjor.
En iherdig dugnadsinnsats har gitt resultater, og nå mangler stort sett bare den bakre veggen.
For første gang på den årvisse turen rundt Litjfjellet blir kaffepausen avholdt ved Langvatnet.
Årets siste bål.
Det begynte så smått å skumre da jeg forlot den flotte gapahuken. Så seint på året som den 10. oktober hadde jeg aldri gått denne rundturen før, og selv om det var tilstrekkelig med dagslys til jeg kom meg ned i dalen, måtte jeg belage meg på å gå i mørke de siste kilometerne langs Vestersivegen. Fra og med neste år vil jeg imidlertid prøve å gjøre det til en vane å starte opp tidligere, slik at jeg slipper å avslutte turen i stummende mørke hvert år.
Det er seint på året og seint på dagen, og dagslyset begynner å svinne hen.
Å gå over de vasstrukne myrene ville jeg unngå i størst mulig grad, så jeg holdt sørover og krysset Karidalsbekken, før den gamle stien førte meg elegant nedover mot dalbunnen. Hvilken hensikt denne stien har hatt, kunne det vært interessant å få klarhet i. Den er i hvert fall overraskende tydelig den dag i dag.
Det hører med til historien at kun åtte dager etter at denne turen ble tatt, ble gapahuken ved Langvatnet ferdiggjort av Grane Jeger-og Fiskeforening. Det vil med andre ord si den 18. oktober 2022.
Tags: langs vei og stiLitjfjellet rundt
