# 655 • 14. april 2023

 

Info
  • Ankomst: 15:25
  • Avskjed: 18:30
  • Starttemp.: + 9°C
  • Vær: Delvis skyet / sol. Til dels sterk vind

Sykdom, helbredelse; død og begravelse – Helgelands første sykehus

Gjennom alle tider har det nok funnes mennesker som mente å ha legende evner, og som ble oppsøkt av syke og trengende fra fjern og nær i håp om å bli friske. I vårt fylke kan den vidgjetne «Solværkjerringa» i Lurøy, som baserte behandlingen på planter, urter og diverse miksturer, stå som et eksempel på dette.

Men det var ikke før i 1810 at den vitenskapelig baserte medisinen fikk sitt gjennombrudd i Nordland. Det året flyttet nemlig lege Johan Winter til gården Skei, sør på Alsta, der han etablerte privat praksis – noe som ble startskuddet for en over 200 år lang sykehushistorie på øya. Etter hvert flyttet legevirksomheten til sorenskrivergården på Skjeggesnes ved Søvik, før Helgelands første sykehus så dagens lys nettopp på Søvik i 1865. I tilknytning til sykehuset ble det i 1873 opprettet en «fattigkirkegård» ikke så langt unna. Det var 150 år siden i år.

Fasaden av det flotte våningshuset på Søvikmoen vender mot sør.


Fra fergeleiet tok jeg meg først sørover forbi den staselige hovedbygningen på Søvikmoen mot Søvikvågen. Sentrum i den gamle Alstahaug kommune, som fram til 1864 også omfattet Herøy, var nettopp her på Søvik. Her var det dampskipsanløp, her ble trafikkselskapet Helgelandske stiftet i 1867 og – ikke minst – her ble Helgelands første sykehus etablert i 1865. Like før århundreskiftet tok imidlertid Sandnessjøen over som administrasjonssted, og i 1926 ble også sykehuset flyttet dit.

Søvik har en historie som omfatter både jekteleie og dampskipsanløp. I dag går fergene til Herøy herfra.


Etter å ha gått en runde i boligfeltet, la jeg veien mot det tidligere sykehuset. Hvor mye av den opprinnelige bygningsmassen som er bevart, skal jeg ikke si for sikkert, men i hvert fall har bygningene ligget rundt det samme tunet helt fra begynnelsen av. Etter at sykehuset ble flyttet til Sandnessjøen på 1920-tallet, har det vært husmorskole, etterfulgt av videregående skole her, helt til nedleggelsen for vel 20 år siden.

Ved folke- og boligtellingen i 2001 bodde det 272 personer i Søvik.


Tomta som har huset både sykehus, husmorskole og videregående skole.


Sykehusene på Alsta – historikk

1790 – 1792: Sandnes sykehus

    • Det første forsøk på sykehusdrift i Nordland.
    • Georg Jessen blir ansatt som Nordland Amts første og eneste lege på Sandnes.
    • Virksomheten som går ut på helbredelse av venerisk syke er mislykket, legen reiser og sykehuset blir nedlagt.

1810 – 1843: Skjei sykehus

    • Amtschirurg Johan Fredrik Winther flytter fra Bodø til gården Skjei (Skei) ved Alstahaug.
    • Et av gårdens hus blir tatt i bruk som sykestue.
    • I deler av denne perioden ligger driften ved Bodø sykehus nede.

1843 – 1865: Skjeggesnes sykehus

    • I 1843 blir Mathias A. Brock utnevnt til distriktslege med bosted på Skjeggesnes ved Søvik.
    • Bygningen er lite egnet og de hygieniske forholdene elendige.
    • Trekk, kloakkstank, utøy i gulv, vegger og senger, manglende sanitæranlegg, osv. gjør at sykehuset havner i vanry.

1865 – 1926: Søvik sykehus

    • Det første ordentlige sykehuset i moderne forstand, med 36 senger og fast ansatte sykepleiere.
    • Et vakkert og, etter datidens standarder, moderne bygningskompleks.
    • I 1905 blir det opprettet en overlegestilling ved sykehuset.

1926 – 1983: Sandnessjøen sykehus

    • Nordlands Amtsting gjør det første vedtak om bygging av nytt sykehus i Sandnessjøen allerede i 1916.
    • Ti år seinere står det nye sykehuset ferdigbygd i Sandnessjøen, som i 1957 blir utvidet.
    • Dette forblir det eneste sykehuset på Helgeland inntil Rana og Vefsn får egne sykehus etter 2. verdenskrig.

1983 – 2002: Sandnessjøen sykehus (nytt bygg)

    • I 1983 flytter Sandnessjøen sykehus inn i et nytt og moderne bygg.
    • Dette blir det sjette sykehuset på Alsta.
    • Nybygget blir bygd sammen med de eldre bygningene fra 1926 og 1957.

2002: Helgelandssykehuset – fusjonering av de tre sykehusene på Helgeland

    • De tre sykehusene blir slått sammen til ett foretak: Helgelandssykehuset.
    • Bygningene er de samme, det er organisasjonsstrukturen som endres.

2020: Framtidas sykehus vedtas

    • I 2020 beslutter regjeringen at framtidas sykehusstruktur på Helgeland skal bestå av kun to sykehus.
    • Hovedsykehuset skal bygges i Sandnessjøen eller omegn.

 

  • Kilde: Marit Hermstad, Rådgiver ved Helgelandssykehuset HF.

Søvik sykehus (DigitaltMuseum / årstall ukjent).


Den gamle kirkegårdsklokka som opprinnelig hang i klokketårnet på sykehuskirkegården.


Før jeg forlot området la jeg merke til en mengde store og staselige trær i parken på nordsida av tunet. Jeg kan tenke meg at disse er et flott skue seinere på våren når løvet har sprunget ut. I ettertid har jeg fått greie på at de trærne det her er snakk om er av slagene ask og lind, og ble plantet på slutten av 1800-tallet.

Ask og lind.


I forbindelse med sykehuset på Søvik, ble det i 1873 anlagt en hjelpekirkegård eller «fattigkirkegård» noen hundre meter unna sykehuset. For det var ikke slik at alle som ble innlagt kom levende fra det i ei tid da bl.a. tuberkulosen herjet. På få år tok også «spanskesyken» mange liv. Kirkegården forfalt etter at sykehuset ble nedlagt, men på initiativ fra Helgeland historielag i 1985 har det gamle gravstedet kommet til heder og verdighet igjen. Nå var det på tide å legge ferden nettopp dit.

I år er det 150 år siden fattigkirkegården på Søvik ble vigslet.


På øversida av dagens Fv17 finner vi den – en lund med trær, omgitt av åkerland og innrammet av et steingjerde. Både gjerder, benker og selve inngangsporten så nymalt ut, og selv såpass kort tid etter at snøen hadde forsvunnet virket det velstelt. Utenfor porten sto ei infotavle. Her var det også reist en bauta med følgende innskrift på en plakett:

HJELPEKIRKEGÅRD FOR AMTSYKEHUSET PÅ SØVIK 1873 – 1926 FRED

Helgeland historielag tok til orde for restaurering av kirkegården – et arbeid som ble fullført i 1991.


Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 1]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

Nordland Amtsformandskap besluttet i 1871 å anlegge denne hjelpekirkegården i tilknytning til Søvik Sykehus i Alstahaug. 3. august 1873 ble hjelpekirkegården vigslet av sognepresten Anton Wilhelm Fegth. Kirkegården var da gjort ferdig og forsynt med steinmur, klokketårn (stapul) og port. Ved kgl. resolusjon av 14. november samme år ble kirkegårdsopprettelsen godkjent.

Plasseringen av hjelpekirkegården var neppe tilfeldig ettersom det like østenfor kirkegården finnes en gravhaug som det går sagn om skal stamme fra svartedauens tid. I alle fall ble ungene skremt med at hvis de gravde i haugen kom «pesten».

Prost Løken skriver 18. september 1934:

«Fylkessykehusets hjælpekirkegård på Søvik ble benyttet til begravelser av enslige fremmede uten pårørende der kunne ta seg av hjemsendelse eller begravelse på hjemstedet, eller begravelse av fattigunderstøttede som ikke ønskedes sendt til hjemstedskommunen.»

Hjelpekirkegården fikk mange navn på folkemunne: «Sykehuskirkegården», «Fattigkirkegården», «Hjelpekirkegården på Søvikstranden ved foten av De syv søstre, like under Digertinden» og «Helgelandskirkegården».

Avdøde pasienter uten pårørende som kunne bekoste begravelse, ble i all enkelhet stedt til hvile her.


Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 2]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

De gamle sykehusdrengene husket med bitterhet «de sorte kistene uten ornamenter og engler», som de uttrykte det. Det var stor forskjell på en begravelse her og en begravelse av sognets innbyggere ved Alstahaug kirke.

På hjelpekirkegården ble de gjerne gravlagt uten pårørende og uten prest og klokker. En staur ble satt i grava ned til kistelokket. Den skulle stå til neste vår eller høst for så å bli trukket opp slik at presten kunne foreta jordfestelsen. Det hendte også at barn fra nabolaget kom og la markblomster på nye graver.

Graverne skulle etter en gravlegging ringe med klokka på kirkegården. Den spede klokkeklangen fra kirkegårdsklokka bar alltid med seg det triste budet om et nytt dødsfall. Det var også tradisjon at det skulle ringes med kirkegårdsklokka på jule- og nyttårsaften. I dag henger kirkegårdsklokka i stabburstårnet på Alstahaug videregående skole.

Da tuberkulosen og spanskesyken herjet som verst ble det mange begravelser for sykehusdrengene.

En av dem forteller:

«Så altfor ofte ble vi hentet ned fra Søvikskaret, der vi lompet torv til sykehuset. Oversøstra sendte som oftest en av søstrene oppover for å varsle om nye begravelser, det var trangt om plassen i det lille bårehuset. Vi døyvet redselen for smitten med sykehus-sprit.»

Den siste jordfestelsen fant sted 1. august 1926. Hvor mange som er gravlagt her finnes det ingen samlet oversikt over. Det finnes heller ingen gravkart som påviser nøyaktig gravsted. En protokoll over gravlagte fram til 1909 er bevart.

Ifølge kulturminnesøk skal ca. 350 døde fra hele Helgeland være begravet på Søvik.


Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 3]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

Etter 1926 forfalt kirkegården i mange år. Muren ble tråkket ned og grunnen kom under «fefot». Klokketårnet råtnet ned og mange av gravstøttene ble borte. I 1972 tok Vevelstad kulturnemnd et initiativ både overfor Alstahaug menighetsråd og overfor Fylkesmannen i Nordland for å få tatt vare på dette kulturminnet.

Ingenting skjedde imidlertid før Helgeland historielag i 1985 nedsatte en restaureringskomite for sykehuskirkegården. I 1991 fikk komiteen restaurert steinmuren og satt opp gjerde og port. Det ble også satt opp en minnestein ved kirkegården.

Alstahaug videregående skole har i ettertid hatt ansvar for sommervedlikehold, og Sandnessjøen Soroptimistforening har anskaffet benker for besøkende og skapt stemning ved planting av blomster. La oss alle bidra til at sykehuskirkegården bevares som det kulturminnet den er og som en fredfull og fin plass.

Informasjonen er basert på Asle Brovolls artikkel i Årbok for Helgeland 1987.

«Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå» gjelder også for krokusen.


Det ble nevnt at det like øst for fattigkirkegården skulle befinne seg «en gravhaug», og at et sagn om svartedauden skulle knytte seg til denne. Fakta er at det er et gravfelt fra jernalderen som består av ca. 25 gravminner, hvorav elleve er synlige gravhauger i terrenget. Syv av disse elleve ligger samlet i skogholtet (kilde: kulturminnesøk). Før jeg avsluttet turen syntes jeg det var naturlig å legge turen innom gravfeltet.

Et hedensk gravfelt fra jernalderen ligger like bortenfor sykehuskirkegården.


De hauglagte.


Søvika.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial