# 682 • 27. mars 2024
I krig og fred
«Kulturenes havn» markedsfører Cartagena seg som, og det må vel sies å være en passende betegnelse på denne 2250 år gamle byen i Murcia-regionen. Den store og beskyttede havna er naturlig og har alltid blitt oppfattet som strategisk viktig. Her har iberere, fønikere, kartagere, romere, arabere og spanjoler skiftet på å råde grunnen.
Intet mindre enn tre turer – alle med helt forskjellig tematikk – hadde jeg lagt opp til under mitt lille opphold i Cartagena. Men så er da heller ikke «Nye Kartago» noen hvilken som helst by. De gamle forsvarsanleggene er iøynefallende med borger på åsene rundt havna og murer både over og under jorda inne i byen. I dag har det spanske sjøforsvaret sin viktigste base her. Og nettopp krigshistorien, helt fram til den spanske borgerkrigen, var temaet for dagens tur i og rundt Cartagena. Det blåste friskt da jeg tok meg gatelangs fra hostelet nord for sentrum og oppover mot en av borgene som omkranser byen.
En gammel borg oppå en ås er første post på programmet.
Den betongdekte veien slynget seg oppover mot Castillo de la Atalaya, som er navnet på det gamle festningsverket. Også joggere og andre turgåere hadde tydeligvis borgen som mål. Fra toppen ble jeg belønnet med en storslått utsikt over byen og havna. Det lot seg gjøre å gå rundt borgen, men det var ikke mulig å ta seg inn i den. Atalaya-borgen har røtter fra 1200-tallet, og har vært sentral i forsvaret av Cartagena opp gjennom århundrene. I vår tid arrangeres det både utstillinger og konserter her oppe.
Cartagenas beskyttede havn har gjennom alle tider blitt regnet som strategisk viktig.
Det første av flere museer jeg aktet å besøke var det militære museet, siden det stengte relativt tidlig. Museumsbygningen er fra 1700-tallet, men museet ble ikke etablert før i 1997 som underavdeling av et tilsvarende museum i Sevilla. Det er dedikert den spanske hæren, og kan framvise artilleri helt fra 1500-tallet og fram til i dag, deriblant landets største samling av artilleri fra 1900-tallet. Dessuten landets største samling av ammunisjon og verdens største private samling av militære miniatyrmodeller.
Det militære museet er viet hæren, og har bl.a. Spanias største samling artilleri fra 1900-tallet.
Stramt på linje står kanonene oppstilt.
På vei mot det neste museet valgte jeg å rusle langs havneområdet som har vært så viktig gjennom tidene. Et par skulpturer tiltrakk seg oppmerksomhet. Den åtte meter breie Cola de ballena (hvalfinnen) av Fernando Saenz de Elorrieta fra 2007 er en hyllest til disse store pattedyrene som ferdes utenfor kysten av Costa Cálida. El Zulo (fangehullet) er en stor bronseskulptur av Víctor Ochoa fra 2009 til minne om terrorofre. Skulpturen forestiller en mannsperson sittende i sorg og refleksjon.
Gatelangs gjennom Calle Santa Florentina.
Skulpturen «Cola de ballena» (hvalfinnen) er ikke vanskelig å få øye på.
«El Zulo» (fangehullet) er en skulptur til minne om alle terrorofre, som Spania har hatt mange av.
Turen var kommet til marinemuseet, eller Museo Naval, som logisk nok er lokalisert ved havna. Spania har en lang og innholdsrik sjøfartshistorie, både militært og sivilt, og i så måte må landet oppfattes som en global supermakt. Med kastiljansk (spansk) flagg nådde Columbus Amerika i 1492 i et forsøk på finne sjøveien til India. Den påfølgende kolonialismen medførte som kjent at det meste av Latin-Amerika ble spanskspråklig, og i USA er navn som Los Angeles, San Francisco, California og Florida spanske.
Ved havna finner vi marinemuseet.
Museet, som åpnet dørene i 1986, hadde en mengde skipsmodeller til utstilling, fra fortidas seilskuter til våre dagers høyteknologiske fregatter. Videre var det utstilt et større antall rifler, pistoler og andre håndholdte våpen fra forskjellige tidsepoker, bomber, granater, miner, torpedoer, alskens flagg, våpenskjold og uniformer, kartografiske verktøy og navigasjonsinstrumenter, for å nevne noe. De rikholdige utstillingene på marinemuseet var definitivt verdt inngangspengene.
Museet kan bl.a. framvise ei stor samling skute- og skipsmodeller fra Spanias rike sjøfartshistorie.
Cartagenas historiske betydning knyttes altså i stor grad til den ettertraktede havna, ei av de viktigste i det vestlige Middelhavet. Byen har vært hovedbasen for den spanske marinens middelhavsavdeling helt siden 1700-tallet, men allerede på 1500-tallet var Cartagena ei av landets viktigste havner for marinen (sammen med Ferrol på nordvestkysten). I dag er Cartagena den viktigste militære havna i hele Spania, som også har et stort skipsverft. (Kilde: engelsk Wikipedia.)
Spanias viktigste militære havn.
Midt i sentrumsområdet av Cartagena ligger borgen Castillo de la Concepción oppe på en ås – nok et historisk forsvarsanlegg. I likhet med Atalaya-borgen stammer også denne fra 1200-tallet. En kan velge om en vil ta seg opp til fots eller ta en heis fra hovedveien på østsida. Siden den utvendige sylindriske heisen med vegger av glass virket som en opplevelse i seg selv, valgte jeg sistnevnte. En korridor – også denne med glassvegger – førte så inn mot åsen, der et gammelt tårn er det første som møter en.
Dette over tusen år gamle kulturminnet er et arabisk fyr- og vakttårn fa 900-tallet. På toppen av tårnet brant det en flamme som var synlig fra havneområdet nedenfor og havområdet utenfor. Tårnet utgjorde også en del av forsvarssystemet mot berber-invasjoner fra Nord-Afrika.
Et over tusen år gammelt tårn på en høyde bak havna har hatt funksjon både som fyrtårn og vakttårn.
Før jeg tok meg videre oppover selve borgen, valgte jeg å fortsette utpå et stort platå, hvorfra utsikten mot havna og de sentrale områdene av Cartagena var meget flott, særlig fordi en befinner seg så sentralt og kommer såpass nært innpå byen. Jeg gikk så rundt, og deretter inn i det gamle festningsanlegget.
Fra et svært utsiktsplatå kommer en nokså nært innpå byens sentrumsområde.
Etter at heisen hadde ført meg ned på gatenivå igjen var det på tide å besøke borgerkrigsmuseet. Dette hadde en gunstig lokalisering, like ved heisen, så det var bare å løse ny billett i samme luke og entre en annen dør. Siden Spania var nøytralt under 2. verdenskrig, var de siste krigshandlinger i Spania under borgerkrigen. I tillegg til alt som var utstilt, var det også lagt vekt på multimedia. Et interessant innblikk i krigsårene som førte general Franco og fascismen til makta i Spania.
Den spanske borgerkrigen (1936-1939)
Fra Store norske leksikon (snl.no):
Den spanske borgerkrigen var en borgerkrig i Spania fra juli 1936 til mars 1939, mellom republikanerne på den ene siden og nasjonalistene på den andre. Republikanerne bestod av den demokratisk valgte, venstreorienterte regjeringen og en rekke støttespillere som kommunister og anarkister, mens nasjonalistene bestod av fascister, høyadel, jordeiere og deler av det spanske militæret.
Muralla del Mar (Sjømuren) ble reist mot slutten av 1700-tallet på ordre fra kong Karl III.
Det begynte å gå opp for meg at jeg ikke ville klare å gjennomføre alt jeg hadde planlagt. Det fikk så være – jeg kunne si meg fornøyd med å ha besøkt to borger og tre museer. Var på vei til en restaurant da et opptog kom forbi. Og ikke et hvilket som helst slags opptog, men en tropp romerske soldater. I virkeligheten bestod prosesjonen av lokale skuespillere utkledd i romerske uniformer som marsjerte gjennom Cartagenas gater på vei mot rådhusplassen, der de om ikke lenge skulle ha forestilling.
I Calle Mayor treffer jeg på en hærskare romere.
Middagen fikk vente, denne forestillingen ville jeg ha med meg. I Calle Mayor (Hovedgata) så jeg folk strømme inn og ut av Santa Maria-kirka. Gikk inn, og fikk da se en mengde pyntede troner stå utstilt – den ene mer overdådig dekorert enn den andre, og samtlige med utskårne Jesus- eller Maria-figurer på toppen. Tronene bæres under prosesjoner som går gjennom byens gater på natta, og er en mange hundre år lang katolsk tradisjon i Cartagena.
På Rådhusplassen var det spekket med folk, og alle sitteplassene var opptatt. Vi etternølere fikk ta til takke med å stå. Siden det var Den stille uke (Setmana Santa) var handlingen hentet fra Bibelen, nærmere bestemt den romerske stattholderen Pontius Pilatus’ forhør av Jesus Kristus, domsavsigelsen og den dødsdømtes marsj med korset til Golgata. Etter en 40 minutter lang forestilling som også innbefattet dramatisk musikk, ble det hele avsluttet med at skuespillere sprutet vann på publikum – også det en lang tradisjon.
