11. 4. 2004 / tur nr. 268
Smalvassdalen
Kart
|
Start: |
12:05 |
| Framme: |
14:30 |
| Tilbake: |
18:05 |
| Starttemperatur: |
+ 3 * |
|
Vær: |
Overskyet / litt sol. Snøbyger. |
Skienes siste reis
Full vinter igjen etter stadige snøfall de siste dagene. Jeg startet turen inn gjennom Smalvassdalen ved Nord-Norge-porten
på fylkesgrensen. Det viste seg å være en tabbe. I et jevnt tempo subbet jeg meg gjennom et ti cm tjukt lag med fuktig nysnø
over jernbanen og ned mot Smalvatnet. Men så er det disse åpne bekkene som er så problematiske på denne årstida.
Bekken fra Stortjønna var mye større enn det jeg hadde regnet med. Jeg ble tvunget opp mot jernbanen igjen, der jeg kom
meg over. Etter tre kvarter sto jeg ved E6, der veien innover Smalvassdalen tar av!
Det var en lettelse å følge ei godt opptråkket skiløype langs veien. Det klabbet litt, grunnet rester av klister, men det ble
gradvis bedre. Passerte to nedlagte gårdsbruk: Vårtun og Sole. Innenfor Vårtun måtte jeg brøyte spor selv. Lite minnet om
våren her, med snødekte grantrær og dype skispor. Jeg gikk imidlertid ikke mange hundremeterne før jeg kom på ei ny
skiløype. Den førte meg helt til sørenden av Tomasvatnet og Berntvoll. Det så fristende ut å fortsette turen nordover vatnet,
men samtidig kjente jeg det i føttene. Jeg snudde og rente tilbake et stykke, før jeg svingte av mot øst og tok meg en solid
bålpause under ei furu. En skuter passerte forbi Sole mens jeg hadde pause.
En god del folk å se. Fem - seks stykker satt ved et bål da jeg var på vei innover dalen. Ved Vårtun hilset jeg på en skiløper
og ved Tomasvatnet så jeg tre personer. Skiløyper var det mange plasser. Fra Vårtun fikk jeg en enkel tilbaketur, da jeg
kunne følge ei fersk skuterløype resten av turen. Dalen kan by på et flott skiterreng som fortsetter videre mot nord. Kraftlinja
som går gjennom dalen var slettes ikke så sjenerende som jeg hadde forestilt meg. Passerte flere hytter. Sola tittet fram av
og til. Kun lettere snødryss helt til jeg kom tilbake til E6, som jeg gikk til fots tilbake til fylkesgrensen. Da åpnet slusene seg,
og det begynte å lave ned.
Dette var skienes siste reis. Mine trofaste undersåtter har vært med på over 80 turer gjennom ti år siden jeg kjøpte dem før
OL på Lillehammer i 1994. Åsnes Sondre har vært til stor glede i disse årene, men nå er det altså slutt!
