helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
 
Tur nr. 400 / 1. - 2. jun. 2011:
 
Stavatnet / Eiteråfjellet Grane / Vefsn
          Dag 1 - fyring og feiring 
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 
  
 
 
nn 
 
Dag 1: 
 
Start:
16:35 (Stavassdalen p-plass)
Framme: 
21:15 (Tinden, Eiteråfjellet) / 23:20 (Stavatnet) 
Starttemperatur:
+ 12 *
Vær:
Lettskyet / sol - overskyet. Vind på fjellet. Yr på kvelden.
 
 
 
 
Fyring og feiring
  
Hvordan skulle jeg markere min tur nr. 400? Dette var et spørsmål som hadde blitt stadig mer presserende de siste dagene, og flere alternativer hadde blitt vurdert og forkastet. Til slutt hadde jeg endt opp med en overnatting på Tinden, det sydligste partiet av Eiteråfjellet på grensen mellom Grane og Vefsn. Å overnatte på fjelltopper hadde jeg gjort tidligere, seinest på Mosskardtinden ved Elgviddevatnet i 2008. Så hvis været var med meg kunne dette bli en fin opplevelse, tenkte jeg.
 
Sola skinte fra en lettskyet himmel i det jeg passerte Stavassgården. Et to etasjers uthus hadde blitt oppført siden sist jeg besøkte stedet, under åpningen av Lomsdal-Visten nasjonalpark for to år siden. I tillegg var det forseggjorte utedoet ferdigstilt.  
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Stavassgården. 
 
 
 
Stavassgården, som for få år siden var et nedslående syn i form av ei falleferdig hovedbygning omgitt av kratt og ugress, framstår i dag som et helhetlig tun med flere vakkert tømrede bygninger - alt i regi av Stavassdalens venner
 
 
 
 
Siden sist jeg var her er det kommet opp et nytt toetasjers uthus. Utedoet er dessuten ferdigbygget.
 
 
 
 
 
Stavassdalen er et utmerket utgangspunkt for turer i Lomsdal - Visten nasjonalpark.
 
 
 
Stien innover mot Stavatnet var temmelig gjørmete etter mye regn i det siste. Jeg tok av fra den, og gikk rett ned mot sørenden av vatnet. Eiteråfjellet så knausete og fælt ut oppover, syntes jeg, og jeg ble i tvil om det var bryet verdt å ta seg oppover fjellsida mot Tinden. Ble ikke helt enig med meg selv, men fant til slutt ut at jeg heller ville satse på å slå meg til ro ved gapahuken på vestsida av vatnet. Men på vei dit så jeg at det steg bålrøyk til værs - plassen var opptatt! Da var saken grei - da ble det Tinden.
 
 
 
 
En kort pause på sørsida av Stavatnet, før jeg begir meg fjellet i vold.
 
 
 
Fjellsida var som forventet alt annet enn lettgått, med tett skog og innslag av steinurd. Sekken var dessuten unødvendig tung, da jeg hadde med meg både øl og tørrved. Men etter å ha basket meg opp de første 200 høydemeterne kom jeg på fast fjell, og leia videre var lett.
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Jeg begynner å vinne høyde, og utsikten blir stadig bedre. Mot Kvitfjellet i sørvest.
 
 
 
Visttindan og Finnknean kom til syne i nordvest, før fjellterrenget begynte å flate ut. I og med at jeg ikke hadde tatt med kart ble jeg litt i tvil om hvor det høyeste punktet på den såkalte Tinden befant seg, men innså snart at det lå drøye to km lenger nord enn der jeg var. Så da var det bare å fortsette!
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Visttindan i nordvest.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Langskardet i sør, flankert av Storklumpen (t.v.), Langskardfjellet og Langskardnasen.
 
 
 
 
At sekken veide litt så jeg på som et fint bidrag til formutviklingen, med tanke på litt mer ambisiøse turer seinere. Været hadde holdt seg overraskende godt, men fra nå av begynte det for alvor å skye over fra sør. Det var også, naturlig nok, litt mer vind på fjellet enn nede i dalen. Vel framme på Tindens topp blåste det såpass friskt at jeg straks konkluderte med at dette ikke var noe blivende sted. Likevel var det en flott utsikt mot bl.a Hatten i Hattfjelldal. Litt lenger sør på fjellet så jeg for øvrig Trofors.
 
Nå sto valget mellom å slå seg til ro på et lunt sted i fjellsida, Stavassætra, der jeg feiret nyttårsaften 2008/09 eller gapahuken ved Stavatnet. Jeg endte opp med sistnevnte alternativ, som jeg satset på var ledig. Det var herlig å ta seg nedover fjellsida, med Stavassdalen under meg og store snøkledde fjell i vest og i sør.   
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
På vei ned i Stavassdalen igjen. 
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Stavatnet kommer atter til syne.
 
 
 
 
Pga ei svær bekkekløft i fjellsida kunne jeg ikke gå rett mot Stavatnet, og jeg kom dermed ned i dalen et godt stykke innenfor vatnet. Men da jeg omsider var nede hadde jeg en enkel tur langs en merket sti mot vatnet. Denne stien går mot et krigsminne ikke så langt unna sætra. Jeg merket såvidt noen regndråper, og var glad for at jeg hadde kort vei igjen til gapahuken. På fjellturen så jeg om lag tolv ryper.
 
Etter å ha stelt i stand middag ved midnatt tok jeg fram posen med tørrved og never, og snart lyste det opp et bål ved Stavatnets bredd.     
 
 
 

Framme ved gapahuken blir det middag og bål.
 
 
 
 
 
 
Juninatt ved Stavatnet.
 
 
 
 
Noen øl ble det selvsagt også, som seg hør og bør på et 400-tursjubileum. Selv om det nå hadde skyet fullstendig over var det likevel ganske lyst. Og regnet jeg trodde ville komme ble aldri noe mer enn litt yr.
 
En og annen ørret hoppet, og en enslig måse holdt stand ute på et lite skjær. Mygga var heldigvis ikke ankommet Stavassdalen ennå - det var i det hele tatt ei fin sommernatt. Først ut i de små timer krøp jeg ned i vintersoveposen i gapahuken.
 
 
 
 
 
Lys og varme.