Tur nr. 442 / 24. jul. 2013:

 

Brennvika / Brennviksanden Steigen

          - bedagelig og behagelig

 

 

Bedagelig og behagelig

  

Etter noen dagers feriering i Steigen, var det på tide å gå seg en tur. Helle og jeg bestemte oss for å ta utgangspunkt ved den vakre og sørvendte Brennviksanden, som vi hadde sjekket ut tidligere, for så å følge en sti utover Brennvika under mektige tinder. I stedet for å kjøre rett ned mot p-plassen ved stranda, tok vi til venstre i et veikryss og kjørte denne veistubben til enden. Heldigere med været kunne vi ikke vært - sol fra klar himmel og varmt.

 

 

Stien var merket, og fin å følge. Noen bekker som kom ned fra de bratte fjellene måtte passeres på turen, men ingen av dem bød på problemer. Vi tok det veldig med ro i varmen, og bare nøt å være ute.

   

 

Ved Synstelva - en av de mange fjellbekkene, kom det til syne en gapahuk. Det viste seg at gapahuken var svært så forseggjort, med flere artige detaljer og kunstneriske innslag. Den så dessuten ganske ny ut. Det var behagelig å sette seg ned i skyggen, og få en pause fra den steikende ettermiddagssola. Ei trimbok vitnet om et godt besøkt sted. Vi hadde vel egentlig tenkt å fortsette utover Brennvika, men istedet ble vi i gapahuken såpass lenge at vi fant ut at det var på tide å vende tilbake mot stranda.   

 

 

Da vi nærmet oss Brennviksanden tok vi av fra den merkede stien, og gikk ned på stranda. Jeg hadde lyst å følge stranda i hele dens lengde på drøyt 1500 m, mens Helle ville gå en del av strekningen. Det finnes flere sandstrender i Nordland som er større, men om det finnes så veldig mange vakrere enn Brennviksanden spørs vel, der den ligger omkranset av majestetiske tinder. Det er da heller ikke så underlig at stranda har fått status som naturreservat.

 

"Formålet med fredningen er å ivareta et verdifullt, men svært sårbart, kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Området har først og fremst verdi i botanisk sammenheng (sanddynevegetasjon)." (Sitat fra infotavla ved parkeringsplassen).  

 

 

Tidligere på dagen var det mye folk å se på stranda - sannsynligvis både turister og lokalbefolkning. Nå på kvelden var det ikke mange igjen, selv om enkelte var å se - noen til og med ute i vatnet. Etter å ha vandret over stranda, gikk jeg tilbake mot stedet der Helle satt og ventet, før vi gikk opp mot p-plassen og langs noen bygdeveier tilbake mot bilen. Turen var ikke lang, men den ble en verdig avslutning på feriedagene våre i Steigen.