Tur nr. 456 / 4. - 5. jul. 2014:

 

Fugløya Gildeskål

          Dag 3 - sand, strand og vann

 

 

Sand, strand og vann

 

Det var godt å finne en iskald cola i kjølebagen. Man skulle vel ikke tro at brusen fremdeles var kald etter så mange timer på tur, men ved å fryse den nevnte colaflaska til massiv is før vi reiste fra Bodø hadde isen brukt lang tid på å tine. Dessuten fungerte isflaska som kjøleelement i bagen. En ide jeg aldri hadde kommet på selv, men som Helle hadde klekket ut. Dette konseptet blir vi nok å gjenta ved en senere anledning.

 

Var det varmt i går, så var det like varmt i dag. På dagens agenda stod bading. Jeg kunne jo ikke være bekjent av å ha tilbrakt denne usedvanlig flotte helga på Fugløya uten å ha testet badevannet. Særlig med tanke på at Helle allerede hadde vært ute i vannet. Men først på programmet stod frokost, i form av nystekte vafler, som vi aktet å innta i fred og fordragelighet på kafeen vi hadde blitt informert om. Jeg gikk i forveien og tok med meg ei vannflaske, i håp om å få fylt den opp på kafeen.

 

 

Jeg ankom kafeen nede ved havna med det klingende navnet Cafe frittgående høns, og kjøpte meg to plater med deilige vafler - den ene med jordbærsyltetøy og den andre med bringebærsyltetøy. Rømme på begge. Kaffen var gratis. Jeg satte meg ut på en av benkene og registrerte at jeg ikke var den eneste som hadde blitt lokket hit. Helle kom så gående, og det ble selvsagt vafler på henne også. Like etter kom besteforeldrene til Marius og feriegjestene som vi besøkte i går og satte seg ned.

 

 

Vi kom i prat med hun ene som driver stedet, og som til stadighet var rundt og fylte opp kaffekoppene til gjestene. Damene hadde drevet stedet i noen år og kafeen var å anse som et hobbyprosjekt. Det var kunst på veggene, særlig innendørs, men også på utsida, i form av bilder og tekstiler. Artig med slike freske initiativ, til glede for både stamgjester og tilfeldig besøkende som oss. Vann fikk jeg tak i nede på ei flytebrygge, der det var utlagt slange.  

 

 

Vi kunne ikke drøye det så lenge på kafeen hvis vi skulle rekke å bade før returen til Bodø. Dermed satte vi kursen rett mot storstranda i Fugløyvika, der det allerede var en del folk. Stranda er tydeligvis et populært sted på fine sommerdager. 

 

 

Vanntemperaturen stod ikke helt i stil med lufttemperaturen, noe som ikke akkurat var noen bombe. Det var likevel godt å få kjølt seg ned, og etter litt "akklimatisering" ble jeg mer vant til tempen. Vi ble på stranda ei stund, før det var på tide å komme seg tilbake til teltplassen ved "vår" strand. 

 

 

Da vi kom tilbake var det folk på stranda, men disse dro igjen ganske fort. Den sterke sola begynte nå å bli litt irriterende, selv om vi var nøye med å smøre oss. Spesielt siden det ikke var en eneste skyggefull plass å oppdrive. Og i teltet var det kokende hett. Derfor var det deilig da sola forsvant bak en sky. Det skyet etter hvert mer over, noe vi ikke hadde det minste imot. Ingen av oss var sultne i varmen, og vi valgte derfor å skippe middagen. Men et aldri så lite bad ved vår hjemlige strand måtte til før vi dro. 

 

 

Også denne gangen gikk jeg i forveien, da jeg liker å ha god tid på meg. Både sekk og bager var betydelig lettere enn da vi kom, naturlig nok. Vel framme på kaia var det også mange andre reisende som skulle tilbake til byen. Begynte å bli bekymret for om Helle ville rekke hurtigbåten, men til slutt fikk jeg øye på henne. Omsider kunne vi gå om bord, før vi sank godt ned i setene, vel vitende om at ei strålende helg på ei usedvanlig naturskjønn øy nå var kommet til ende. Zzzzz.