# 166 • 7. april 1998

I rypefjellet

Med to herlige toppturer hittil i påsken til henholdsvis Gåsvassfjellet (1.230 moh) og Storklumpen (1.293 moh), satte jeg meg fore å bestige nok en fjelltopp i fjellheimen vest for Svenningdalen. Denne gangen var det Langskardnasen (1.244 moh) som skulle til pers. Det ville bli en lang og krevende tur, men som på de førstnevnte turene var forutsetningene de aller beste med godt vær og føre.

Fra Blåfjellneset tok jeg fatt på den lange skituren. Men allerede midtveis oppe i Svenningskardet ble jeg vitne til et krast værskifte, og det skyet snart fullstendig over. Under disse omstendighetene var det fåfengt å forsøke seg på en over 1.200 meter høy fjelltopp, og jeg så meg nødt til å endre på de opprinnelige planene. Jeg fant ut at jeg ville fortsette ned i Stavassdalen, og så avgjøre hva jeg skulle gjøre videre.

Etter å ha fulgt Stavassveien til enden, besluttet jeg å følge Stavasselva videre innover dalen, for deretter å ta meg oppover Langskardelva, dreie østover mellom Grønfjellet og Storklumpen, og til slutt renne nedover Svenningskardet. Dette ville bli en fin runde, tenkte jeg, og planene om å bestige Langskardnasen ble endelig oppgitt.

Jeg fulgte delvis isen på Stavasselva, før jeg tok meg oppover en skogkledd åsrygg på østsida av Feitskardelva og Langskardelva. Været begynte nå å klarne opp igjen.

Jeg velger å fortsette innover Stavassdalen. Kvitfjellet midt i mot.

Skyene er i ferd med å trekke seg unna, og sola kommer fram igjen.

Snart var jeg over skoggrensen, og snaufjellet tok over. Det samme gjorde rypa. Jeg observerte minst ti stykker av arten, og hørte enda flere. På vei oppover den slake fjellsida mellom Grønfjellet og Storklumpen holdt de et svare leven. Allerede nede i skogen ved Feitskardelva hadde jeg sett en storfugl ta til vingene. Artig å være vitne til det rike fuglelivet i området.

Sørover mot Langskardet. Langskardnasen (t.h.) og Storklumpen (t.v.).

Ved det høyeste punktet, drøyt 700 moh., traff jeg på mine egne to dager gamle skispor fra turen opp på Storklumpen. Løypa ble fulgt ned gjennom Svenningskardet og tilbake til utgangspunktet. Utenom mine egne spor var det kun et par scooterløyper å se – mellom Grønfjellet og Litjfjellet og langs Stavassveien. Selv om turmålet ble forandret underveis, ble skituren rundt Grønfjellet i høyeste grad minneverdig.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1998.