Årsrapport 2006

Ingen tvil om at dette året går inn i historien som et av de beste noen gang. Totalt ble det 398 timer ute, dvs at året kun er slått av 1999 i så henseende. Årets Børgefjelltur på over ni døgn er den nest lengste turen jeg har gjennomført. Åtte av 20 planlagte turer ble det, noe som er en framgang. Sju noteringer på topplista og fire på kronlista er jeg også tilfreds med. Det er ellers verdt å merke seg at det er en divergerende utvikling mellom aleneturer som jeg relativt sett bruker mer tid på og fellesturer som har en nedadgående tendens. Til slutt må det nevnes at det er stadig tydeligere at jeg for alvor har rettet fokuset vekk fra Grane kommune.

Det ble en sein start på turåret, noe som årets runde rundt Litjfjellet bar preg av. Jeg gikk rett og slett tom for krefter, noe som dårlig fysisk form må ta en del av skylda for. Noen dager seinere sto Kjerringtinden for tur i lag med Jan. Fantastisk skiføre over Kjerringvatnet ble avløst av skare oppover mot toppen og en veldig sterk vind. Om det var sterk vind på Kjerringtinden så var den sterkere på Tolvtuva på Reinfjellet. Jeg er sikker på at det var vind nær orkan styrke, og aldri før har jeg opplevd sterkere vind! Selv om det var atskillig mindre vind under toppen ble det en strabasiøs tilbaketur.

Ni dager etter årets første skitur sto årets første fottur for døra. Turen gikk over den nye brua til Sundøya på Alsta og langs veien til Kvalnes. Dette var for øvrig min første tur i Leirfjord kommune. Et par dager seinere feiret jeg tur nr 300 med stekte pølser etter en bestigning av Trælneshatten.

Det ble en fantastisk sommer med store turopplevelser på rekke og rad. Første tur gikk til den høyeste av Høyholmstindan i Vevelstad. Jeg satt i timesvis på toppen i den lyse midtsommernatta og skuet utover myldret av øyer, holmer og skjær. Sommeren ble også avsluttet i det samme området med en ny tur til De syv Søstre i slutten av august. I fjor besteg jeg den ene av Tvillingan, og i år måtte tvillingsøstera til pers! Lukttinden var også en herlig dagstur. Fra Lukttinden er hele Helgeland synlig i godt vær – fra Heilhornet i sør til Lurøya i nord. Seinere på året skjedde det en tragisk dødsulykke i dette fjellet.

To mektige fjelltuer i indre Rana sto på årets turplan. Turene til Melkfjellet og Gresfjellet ble lange vandreturer, der jeg måtte ta deler av natta til hjelp. Begge turene hadde Umbukta fjellstue som utgangspunkt, men gikk i forskjellige retninger. Ingredienser som vading av strie elver og mygg måtte jeg tåle, men fjellene var overraskende grønne og lettgåtte.

Årets flotteste tur gikk til den høyreiste øya Aldra med en bestigning av den 967 m høye Hjarttinden. Etter å ha strevd meg oppover dette bratte fjellet så jeg til min overraskelse at det var to stykker ved toppvarden. Det viste seg å være Thor Bergesen og Inge Ove Tysnes som holdt på å lage en reportasje for lokalavisene på Helgeland samt DNTs årbok, og her kom jeg midt i seansen. Det var stort å få møte en størrelse som Thor Bergesen – på toppen av Hjarttinden! Utsikten denne dagen var optimal. Pga lite dis i lufta så man bl.a Værøy, Røst og tindene i Vest-Lofoten klart og tydelig – det sier vel sitt! Også Rødøyløva hadde stått lenge på ønskelista mi, så det var med skuffelse jeg så at ”hodet” var innhyllet i skyer da jeg ankom Rødøya. Men etter en god natts søvn i det nye teltet mitt ved den idylliske Storsanden, muliggjorde været neste dag topptur. Som seg hør og bør avsluttet jeg turen med en pizza med det treffende navnet ”Rødøyløva” på Klokkergården, samt en halvliter i hagen etterpå.

Etter fjorårets mislykkede forsøk på å ta meg innover mot Ranserelvas kilder, skulle jeg lykkes i år. I hele ni opplevelsesrike døgn levde jeg herrens glade dager inne i Børgefjell nasjonalpark. Flere fjelltopper ble besteget, deriblant Jetnamsklumpen (Nord-Trøndelags høyeste fjelltopp) og Flåfjellet. Jan kom også å besøkte meg noen dager.

Noen småturer seint på året på Sør-Helgeland startet med å sette kursen mot Sømnes, der jeg besøkte den mystiske ”Triborgen”. En spennennde tur ble det også til Råkfjellet i et kupert fjellterreng, selv om jeg ikke nådde toppen. Jeg fikk meg også en tur langs den vakre Ursfjorden. Forvinteren ble usedvanlig mild, og to turer ute i havgapet lot seg enkelt gjennomføre. Den første gikk rundt Kvaløya i Sømna, mens den andre gikk til Stortorgnes. På begge stedene kunne jeg se horisonten, der hav møter himmel. På førstnevnte tur dukket det opp en rødrev, mens jeg på Stortorgnes fikk se skarv.

Tradisjonen tro ble det også i år turer i jula i lag med Jan, men pga snømangel måtte de foretas til fots. På turen fra Olderskog til Bjørnålia vandret vi langs gangveier og stier, og vi fikk se sola mellom trekronene. Turåret ble avsluttet med Rossvollfjellet på langs – en herlig vandring i lettgått skogs- og fjellterreng med Vefsna rett nedenfor.