Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
Rundt midten av 1970-tallet sørget lokale krefter for at to hoppbakker – Vevangbakken og Langvassåsen – så dagens lys i Grane, og i noen år ble det arrangert en rekke renn for barn og unge, der bl.a. vår framtidige landslagssjef Trond Jøran Pedersen var en gjenganger.
Fra før var to etapper tilbakelagt av den legendariske Jamtfjellvegen – ei velbrukt farlei på 17- og 1800-tallet som gikk over fjella mellom Vefsnfjorden og Røssvatnet. I år ville jeg fortsette der jeg slapp, og satset på å komme «i mål» ved Vesterbukta i Røssvatnet.
Til tross for en grufull avslutning på den forrige turen i Børgefjellet, da teltet mitt kollapset under et heftig uvær, var ikke lysten på nye langturer i nasjonalparken borte. Sju år etter den fatale hendelsen gikk turen til det sørøstlige hjørnet av Nordland, oppunder «Jadnems-Röset».
Så var fronten over oss. Det drønnet ikke lenger – det smalt! Så høyt at det hørtes ut som bombeangrep, og jeg kjente tydelig vibrasjonene i benken der vi satt i mørket tett inntil hverandre. Spesielt ett smell var så til de grader høyt og kraftig at det kjentes i hele kroppen.
For min del blir turlivet nærmest satt på vent når sommeren er på sitt heiteste, siden ubehaget med varmen fort går ut over turgleden. Men kanskje kunne en tur som innbefattet et svalende bad vært en ide? Og snart var valget tatt: Sandnessjøen havsbad.
På øya Løkta er det flere betydeligheter som er født eller har bodd. Norges første akvarellist Hans Berg, pioner og gründer i Kristiania Fredrikke Tønder Olsen, samfunnsbygger Ivar Anker Johansen og steinkunstner Ernst Ekmann er noen av de fremste.
2025 var det året da Mosjøen feiret 150 år som by, og et allsidig og variert program spredt utover hele året kunne tilby noe for enhver smak. Selv hadde jeg sydd i hop et opplegg som bl.a. inkluderte Byspillet og overnatting på det historiske Fru Haugans Hotel.
Store ting hadde skjedd under Herøydagan før. I år skulle en ti meter høy bronsestatue av Petter Dass ridende på fanden til København innvies på et knøttlite skjær i leia mellom Herøy og Alsta – en begivenhet mange hadde lyst å ta del i – også undertegnede.
«Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle, ei stille strand som fylte dæm med fred. Der de kun sætt sæ ned i ly av fjellet, og tenk i gjennom tingan en gang te.» Ja, «da hadde kanskje verden vært en ainna», filosoferer Terje Nilsen over i den folkekjære visa si «Mjelle».
For tredje gang på ti dager tok jeg turen til Valencia. Jeg følte meg nemlig ikke ferdig med byen, som også kan skilte med et av Europas største ferskvaremarkeder, en UNESCO-innskrevet gotisk silkebørs bygd i årene 1482-1533, for ikke å glemme «den hellige kalk».
