Helgetur - på tur i natur og kultur på Helgeland
Musikeren Håkon Erlandsen har vakt oppsikt for å ha spilt saksofon i grotter, på isbre, til havs og på flere fjelltopper – deriblant verdens høyeste fjell, Mount Everest. Denne ettermiddagen hadde han klatret ned i en bratt og trang canyon for å holde konsert.
Teaterforestillinga «Å kom’ heim» har det blitt jobbet lenge med av lokale krefter. Premieren på Vefsn bygdetun var i går, mens framføringa som nå skulle finne sted var den andre i rekka av totalt fem forestillinger som ville utspille seg i løpet av drøyt 48 timer.
Med brask og bram ble Helgelandstrappa åpnet av Dronningen 6. juli 2019. Men ennå skulle det gå over fire år før trappa ble fullført til topps på det 818 m høye Øyfjellet ved Mosjøen. Nå som snøen var borte var det endelig på tide å ta seg opp de 4175 trinnene.
«Gammelskolen» på Leland fra 1884 huser et skolemuseum med mye av inventaret fra 1800-tallet intakt. Og i det litt yngre handelshuset «Bergh-brygga» er butikklokalet slik det alltid har vært. Begge de museale bygningene skulle åpne dørene til helga.
Et spinnvilt sagn om en gullskatt så stor at den kunne brødfø hele Norges befolkning i 30 år, ble fulgt opp av en like vanvittig ekspedisjon av gullgravere som søkte å finne skatten. Med på moroa var ånden Leo, manet fram fra en gravhaug av ekspedisjonslederen.
Nok en gang ankom jeg det gamle handelsstedet Rørøy på østsida av Vega seint på kveld med hurtigbåten fra Brønnøysund. I år ville jeg legge turen sørover, via grenda Kjul. Hovedmålet for turen var nemlig å ta meg opp på den 278 m høye Kjulsveten.
Geirfuglen var en vanlig sjøfugl langs kysten gjennom tusener av år helt til den ble utryddet på 1800-tallet. I kraft av sin størrelse kunne fuglen som ikke var flyvedyktig minne om pingvinen. I Åkvikhellaren er det funnet bein av geirfuglen, i tillegg til mye annet.
17. mai! En mild bris kjælte meg i ansiktet idet jeg våknet. Lenge lå jeg og myste mot fjellene i vest, fortsatt hvite av vinterens snø. Langt nede i dalen rant Vefsna, tung og traust, flankert av granskog. Ovenfor denne klorte den mer trivelige furua seg fast.
Det er vanskelig å overse den bratte klippen som reiser seg 150 meter over de vidstrakte slettene nord for byen Murcia. Særlig fordi det ligger en borg på toppen – og oppå denne, en kolossal Kristus-skulptur. Landemerket har i dag status som nasjonalmonument.
Den arrangerte båtturen fra Calp var markedsført som «solnedgangstur». At vi også befant oss på nullmeridianen ble ikke nevnt med et ord, verken på arrangørens nettsider eller i løpet av turen, men var noe jeg fant ut av i etterkant.
