# 177 • 26. februar 1999

Blant ibenholt og mahogni

Med et to ukers feltkurs i Ghana, Vest-Afrika, i forbindelse med geografi hovedfag, NTNU Trondheim, var det et tett og intensivt program vi skulle gjennom. Hovedsaken var å se på energidistribusjonen i landet, der vår gruppe spesielt tok for oss kraftforsyningen fra Akosombodemningen i elva Volta (som for øvrig hadde skapt verdens største menneskelagde innsjø). Vi hadde dessuten fått guiding på de gamle fortene Cape Coast Castle og Elmina Castle, der gull, elfenben og slaver ble skipet ut i tidligere tider.

Den dystre stemningen som gjennomsyret slavefortene (manifestert med bl.a. store dødningehoder over inngangene til fangehullene) hadde gjort inntrykk. Spesielt Elmina (reist på 1400-tallet, og den eldste europeiske bygning i Afrika sør for Sahara) var et fryktinngytende sted. I dag skulle 14 studenter m.fl. foreta oss noe langt hyggeligere, nemlig besøke Kakum nasjonalpark. Vi forlot dermed Gullkysten, og kjørte et lite stykke nordover fra Cape Coast til vi befant oss på terskelen av regnskogen.

En mengde primater har tilhold i Kakum.

Guiden geleidet oss inn i nasjonalparken, og på et godt forståelig engelsk (for øvrig et av de offisielle språkene i Ghana) ble vi underrettet om hva Kakum hadde å by på av flora og fauna. Etter å først ha gått oppover noen trappetrinn i stein, kom vi på en tydelig sti som førte oss videre inn i regnskogen. Enkelte steder stoppet vi opp og ble forklart hva en del treslag ble brukt til, så som tradisjonell medisin og gummiproduksjon.

Kakaotreet, der frøene brukes til framstilling av sjokolade, har sin opprinnelse ved foten av Andesfjellene, ved øvre Amazonas, men vokser i dag i alle tropiske strøk, ble vi fortalt. De kjente treslagene, ibenholt og mahogni, fikk vi også tatt en titt på. Egentlig er navnene knyttet til tømmeret (som bl.a. brukes i møbler) og ikke trærne som sådan. Ibenholt benyttes bl.a. i de svarte tangentene på pianoer, og er det treslaget i verden med høyest tetthet – så høy at det synker i vann (kilde: wikipedia).

Å vandre mellom trekronene er mulig vha. “canopy walkways”.   

Høydepunktet på programmet – bokstavlig talt – stod nå for tur, nemlig å ta seg over de vel 6 – 7 “canopy walkways” som var etablert – altså hengebroer fra trekrone til trekrone, hele 40 m over bakkenivå. Det var ikke fritt for at noen av studentene var litt skeptiske til å legge utpå, men da broene var godt sikret, kombinert med mildt gruppepress og oppmuntrende meldinger, kom alle seg over. Broene har et totalt spenn på godt over 300 m, og gir en unik mulighet til å betrakte både vegetasjon og dyreliv fra “oven”.

Apropos dyreliv – i Kakum skal det finnes hele åtte arter primater, deriblant flere typer marekatter (bl.a. mona og colobus). I tillegg lever her eksotiske arter som pygméelefanter, skogsbøfler, snikekatter, en stor mengde fugleslag og over 500 typer sommerfugler – dette til tross for at nasjonalparken kun er på 375 kvadratkilometer. Dessverre fikk vi ikke sett noen av artene. Det gjorde ikke så mye, da vi noen dager tidligere, under en busstur, hadde bevitnet en flokk bavianer på nært hold som sprang over veien.

Se liste over arter, m.m. som er nevnt i turrapporten med dertil hørende linker helt nederst på siden.

Shamilla fra Sri Lanka er på vei over.

Blant ibenholt og mahogni. 

“Ebony and ivory”. Eksotiske treslag, elfenben, gull og slaver har blitt eksportert ut av Vest-Afrika i stor stil.

En del av parken er stengt for besøkende av hensyn til det rike dyre- og fuglelivet, noe jeg synes er bra, mens andre områder er godt tilrettelagt for turisme. Ved innfallsporten finnes det bl.a. kafé og souvenirbutikk. På vei tilbake stoppet vi ved kaféen, og kjøpte oss forfriskninger i form av kokosnøtter. Kokosnøttmelka ble inntatt vha. sugerør rett inn i nøtta! Denne leskende og noe søtlige drikken hadde jeg aldri smakt før, men var overraskende velsmakende selv om den langt fra var kald.

Vi kom ned ved startpunktet, rikere på opplevelser og kunnskap enn før vi startet. De studentene som var med var: Ane, Berit, Cathrine, Evie, Frode, Ingvild, Janne, Kari, Kristin, Mona, Morten, Siren, Shamilla og undertegnede.

Turen gjennom Kakum nasjonalpark er min sydligste tur noen gang. Det er dessuten den første turen på det afrikanske kontinentet (som har resultert i turrapport, vel å merke) og min første tur i tropisk regnskog.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999 og omfattende bruk av wikipedia.