# 365 • 15. juni 2009

Husbrann – og for mye vann

Opptakten til denne turen var at jeg ble vitne til en husbrann  på nært hold på Drevland ved Vefsnfjorden. Huset, som lå nært veien, sto i lys lue da jeg kjørte forbi, og det var full utrykning. I ettertid leste jeg på nettet at ingen liv hadde gått tapt, heldigvis.

Det begredelige juniværet vi har hatt, har ikke akkurat vært motiverende for turvirksomhet. Denne dagen var intet unntak, men jeg syntes likevel det var på tide med en tur. Fra Tovåsen kjørte jeg så langt veien rakk, og gjorde meg klar for en vandring innover Randalen og Rundfjelldalen. Målet var Nonsvatnet.

Husbrann på Drevland.

---

Til å begynne med fulgte jeg en kjerrevei som var litt gjørmete her og der, men ikke verre enn at det var greit å ta seg fram til fots. Etter hvert kom jeg på en sti, som var lett å følge.

I gråværet legger jeg ut på en vandring innover Randalen i Leirfjord.

---

Hvor fører denne stien hen? 

---

Randalen har muligens navn etter Rana (dvs. Ranfjorden, i norrøn tid kalt Raðund). Fortsetter man gjennom dalen og videre gjennom Ranskardet kommer man ned til nevnte fjord. I skogen kom jeg forbi et område med noe som lignet forhistoriske fangstgroper, uten at jeg kan si dette sikkert.

Frodig bunnvegetasjon, men likevel et innbydende og lettgått terreng.

---

Jeg hadde ikke gått tre km en gang før det ble bråstopp! Stien gikk rett ut i den flomstore Ranelva. Ved normal vannføring ville det nok latt seg gjøre å komme seg greit over, men ikke slik elva nå så ut. Et øyeblikk vurderte jeg å vade, men denne tanken slo jeg raskt fra meg igjen, da vatnet ville rukket meg godt oppover lårene. I tillegg var det betydelig straum. Det var rett og slett for stor vannføring til at jeg orket strabasene.

For mye vann! Ferden gjennom Randalen ender brått.

---

Spekulerte litt på hvor jeg skulle legge turen videre, da det var uaktuelt å vade Ranelva og uråd å fortsette langs med elva. Valget falt på det nærværende Husfjellet. Ikke er fjellet spesielt høyt, og det har dessuten ganske slake stigninger, noe som passet meg bra i det våte været.

Innover mot Rundfjelldalen, dit jeg opprinnelig hadde tenkt meg.

---

Yret og regnbygene kom og gikk, og oppover fjellet ble det dessuten en god del vind. Ganske ufyselig med andre ord.

Nedre del av Randalen.

---

Jeg stoppet opp ved noen godt synlige varder som sto på siden av hverandre. Skrev meg også opp i en trimboks. Kun en person hadde skrevet seg opp i juni, mens det ved påsketider hadde vært mange folk her.

Trimboka på Husfjellet vitner om et populært skiområde.

---

Tovåsen med Lifjellan i bakgrunnen.

---

Utsikten utover Leirfjorden og Alsta med De sju søstre var ikke det den kunne ha vært, da søstrene var godt innhyllet i regntunge skyer. Da var det mer interessant å ta en titt ned på det langstrakte Storvatnet på sørøstsida av Husfjellet.

Et mylder av flomstore bekker kaster seg hodestups nedover flogene av Toven.

---

Storvatnet.

---

På nedoverturen rotet jeg meg bort i noe vanskelig terreng. Hadde jeg studert kartet bedre ville dette ha vært lett å unngå. Passerte nordsida av Dyrtjønna og Rørtjønna, før jeg kom ned til veien. Ved førstnevnte drev noen og spente opp ei svær presenning mellom noen trær.

Fulgte til slutt veien drøyt 1,5 km tilbake til bilen. Regnbygene ble både lengre og kraftigere utover dagen, og under så å si hele turen gikk jeg med lue. Ikke særlig med dyreliv å se denne dagen, men ei ørn ble observert.

Teksten fra 2009 ble modifisert i 2017. I tillegg ble det supplert med flere bilder.