# 479 • 23. juli 2015
Info
- Ankomst / start: 14:30 (museet på Hommelstø) / 15:35 (båttur fra Hommelstø)
- Framme: 16:05
- Tilbake: 19:25
- Starttemp.: + 14°C
- Vær: Overskyet.
Liv og levnet
Tidligere somre har jeg pleid å delta på en av de arrangerte båtturene i Vegaøyan verdensarvområde – storslåtte natur- og kulturopplevelser i den helgelandske skjærgården. Men med fjorårets tur til Emårsøy var jeg kommet dit hen at samtlige destinasjoner var besøkt. Øyans dag – som har vært et fint supplement til båtturene fra Nes – hadde dessuten lagt inn årene. Dermed framstod den årlige båtturen i forbindelse med Velfjorddagan, og i regi av Velfjord historielag, som et fullgodt alternativ.
Turen i år gikk innover Storbørja – en østlig fjordarm av Velfjorden som burde være kjent for de fleste som har trasket i Lomsdal-Visten nasjonalpark. At fjordarmen har en interessant bosettings- og krigshistorie visste jeg fra før, men med kyndig guiding ble det naturlig nok litt mer refleksjon rundt tidligere generasjoners liv og levnet.
I likhet med flere andre, møtte jeg opp på Helgeland museums avdeling på Hommelstø for en historisk gjennomgang, før vi kunne gå om bord i båten.
Etter et interessant foredrag på museet, går deltakerne om bord i skyssbåten.
Selv om været ikke var av ypperste merke, var det likevel en del folk som hadde meldt seg på denne årvisse utflukten – nærmere bestemt 37 stykker. De fleste var naturlig nok velfjordinger eller hadde røtter i Velfjord, men også enkelte andre – som meg selv – hadde meldt sin ankomst.
Med en båt fra Vega skyssbåter AS, la vi fra kai i Hommelstø og utover Heggfjorden. En del av deltakerne var litt opp i årene. Det samme var guiden, 79-år unge Åsmund Granås, leder i Velfjord historielag, som for øvrig holdt det timeslange foredraget i forkant av turen. Åsmund hadde vokst opp på en av boplassene innerst i Storbørja, så her var det snakk om førstehånds lokalkunnskap og ypperlig historieformidling. Vi rundet Nevernes, før det bar innover den sju km lange Børja.
Været er grått på vei innover Storbørja.
Det var i grunnen ikke så mye å se gjennom de smale vinduene, men jeg kom i prat med flere – bl.a. en trivelig kar fra Elsfjord som hadde god kjennskap til min barndoms dal – Svenningdalen. En halvtime etter at vi la ut fra Hommelstø kunne vi stige i land på Børjeøra, innerst i Storbørja.
Ilandstigning.
På rad og rekke fulgte vi en nyslått gangvei over enga som en gang var innmark på gården Børjeøra – eller Børiøyra (lokal uttale).
Gården ble fraflyttet i 1973, og med det ble en flere hundre år gammel bosettingshistorie i området avviklet. Børjeøra var på sett og vis midtpunktet i et lite grendesamfunn som i sin tid hadde 50 – 60 innbyggere, anløp av lokalbåt, poståpneri, samt Velfjord kommunes første skolebygg (kilde: A. Sveli: Lomsdalsvassdraget, s. 68).
En gang midtpunkt i ei livskraftig grend, men i 1973 var det kroken på døra også for Børjeøra.
Framme på den flate moen ved Lomselvas utløp fikk vi straks noe å bite i, nemlig fylte potetkaker med rykende varm kaffe attåt. Et stort telt var slått opp og benker var satt ut. Bortpå elvebakken brant et bål.
I Storbørja hadde jeg vært to ganger før – første gang i 2005 da jeg og en kompis gikk fra Tosentunellen, via Lomsdalen til Børjeøra. Tre år seinere gikk jeg alene fra Aursletta i Inner-Visten, gjennom Laksmarkdalen, før jeg endte opp på nordsida av Storbørja.
Ved bredden av Lomselva har man lagt til rette for de besøkende.
Lomselvas nederste del flyter traust og rolig.
Potetkakene er populære.
Etter ei stund bestemte en del av gruppa seg for å følge stien innover langs Lomselva et stykke. Ifølge Åsmund Granås – som nylig hadde gått den noe strabasiøse turen inn til Lomsdalen – ble Lomselva “i gamle dager” kalt Lomsdalselva. Etter bare noen få skritt passerte vi en høyst original innretning – et slags kabinett med utstilte Real turmat-poser. På informasjonsplansjen som var hengt opp av grunneieren stod det å lese:
Hei og velkommen til Norges første selvbetjente stasjon for kjøp av Real Turmat. Dette er et prøveprosjekt. Håper og tror dette er et positivt tiltak. Fyll ut et skjema som er stiftet på pakken og legg det i kassen som henger på siden. Det andre skjemaet kan du ta med hjem. Overfør pengene etter at dere er kommet hjem. Kontonummer.
Til salgs.
Det bar innover skogen langs en god sti, før Tettingelva ble krysset på brua som Helgeland kraftlag bygde først på 1970-tallet, etter at flom hadde revet med seg den gamle.
Den opprinnelige brua ble bygd på 1930-tallet, i likhet med en påbegynt kjøreveg innover mot garden Strompdalen. Dette var et offentlig tiltak for å bøte på den store arbeidsløsheten som hersket i landet på denne tida. Lønna var kr. 1,50 for 8 – 10 timers hardt arbeid (kilde: A. Sveli: Lomsdalsvassdraget, s. 77).
Langs stien fra Børjeøra til Lomsdalen.
Tilbake igjen på Børjeøra, etter en fin liten skogstur, ble vi servert et måltid bestående av elgkarbonader med tilbehør. Kortreist mat, visstnok, som smakte aldeles fortreffelig!
Mer kaffe ble det, før trekkspillmusikk ljomet utover engene. En av deltakerne dro i land en fisk, til applaus fra en del skuelystne. Folk virket i det hele tatt svært tilfreds med arrangementet. Vi var forsynt, og det var på tide å trekke bortover mot kaia og om bord i båten.
Fjorden ligger blank som et speil.
Mettet på både elgkarbonader og kulturhistorisk input, er det tid for å gå om bord igjen.
Været hadde forbedret seg, og på tilbaketuren satt mange på dekk. Dette ga selvsagt et helt annet inntrykk av naturomgivelsene. Vi så over mot de gamle boplassene på nordsida av Børja, samt den restaurerte skolebygningen. Sistnevnte var for ikke så veldig lenge siden i sterkt forfall, inntil en familie fra Kongsvinger kjøpte stedet og tok det vesle skolebygget tilbake til fordums prakt. Utover fjorden ble fjellsidene brattere. Like fullt skal det i sin tid ha vært en bosetting oppe i flogene.
Været tillater at de som vil kan gå på dekk.
Det var mange inntrykk å fordøye på ferden utover fjorden. Dagens yngre mennesker er neppe i stand til å forestille seg hvordan livet artet seg inne i Børja i gamle dager. Kanskje et stykke på vei, men neppe fullt ut.
Under andre verdenskrig fikk det vesle samfunnet i Storbørja, i likhet med Austerfjorden i Visten, en strategisk viktig betydning. I forbindelse med den illegale våpentransporten, initiert av Linge-kompaniet, gikk ei viktig smuglerrute inn Storbørja og videre innover fjellene til Vefsn og Grane.
Storbørja inngikk under andre verdenskrig i ei viktig smuglerrute for den illegale våpentransporten.
Apropos Kompani Linge – jeg ble sittende på dekk og prate med ei kunnskapsrik dame fra historielaget som visstnok var datter av en av Linge-karene. Hun tipset meg om andre turer i Velfjord – så vel båtturer som fotturer. Da jeg nevnte den fine turen til Emårsøy i fjor sommer, der det kom fram at tømmeret i sin tid hadde blitt slept helt fra Velfjorden, fortalte hun meg at huset på Emårsøya opprinnelig hadde stått i Storfjorden – den største av Velfjordens mange fjordarmer.
Hommelstø i sikte.
Da vi nærmet oss Hommelstø kunne jeg fornemme de første regndråpene. På bryggene stod det et par stykker og fisket, og et lystig lag i en badestamp vinket til oss, der vi tøffet forbi i lav fart. Like før vi klappet til kai begynte det for alvor å hølje ned. Snakk om å være heldig!
Og så kommer regnet.
Vel i havn, småsprang jeg i regnværet bort til bilen som heldigvis ikke stod så altfor langt unna. Rett før jeg skulle sette meg inn kom damen fra historielaget og overleverte meg en oversikt over arrangerte vandreturer i Velfjord for denne sommeren. Flotte greier!
Turen til Børjeøra var så absolutt verdt prisen på kr 500,-, og noe som definitivt frister til gjentakelse et annet år. Naturen, det sosiale, den gode maten og – ikke minst – Åsmund Granås’ eminente historieformidling gjorde det til en storartet opplevelse.
Når det gjelder foredraget som ble holdt på museet i forkant av turen, så vil mye av innholdet bli gjengitt i den kommende utgaven av årboka til Velfjord historielag – Fra fjord til fjell.
Tags: guidet båtturkrigshistoriekystgårdlokalhistorieLomsdal-Visten
