# 518 • 1. juli 2017
Handel og vandel
I år hadde jeg lyst å få med meg den tradisjonsrike Bjørnsmartnan på Dønna, som arrangeres annet hvert år. Ikke minst med tanke på at det for anledningen var satt opp et flunkende nytt spel.
Den opprinnelige tanken var å overnatte i telt, da det skulle være festligheter på martnaområdet om kvelden, men i siste liten slo jeg dette fra meg. Dermed ble kun en liten dagstursekk tatt med på ferga.
Litt utgjort var det at forestillinga skulle begynne fem minutter før vi klappet til kai på Bjørn, noe som medførte at fergepassasjerene ikke fikk mulighet til å få med seg begynnelsen. Heldigvis viste arrangøren seg såpass fleksibel at de utsatte forestillinga med et kvarter. Vel i havn, var det bare å komme seg opp på martnaområdet, betale inngang (kr. 100,-) og ta plass blant publikum.
I sommervarmen har det møtt opp en mengde skuelystne i alle aldre.
I sin tid var Bjørnsmartnan Norges største kystmarked, noe jeg vil komme tilbake til. Den siste martnan ble avholdt i 1939, men lokale ildsjeler fikk den i gang igjen drøyt førti år seinere, om enn i en langt mer beskjeden utgave enn i storhetstida.
Så var Spillet om Bjørnsmartnan i gang. Manus og regi hadde Janne J. Kjellevold stått for, mens rollene ble gestaltet av skoleelever. Handlinga tok utgangspunkt i at noen ungdommer fra vår egen tid finner ei gammel bok med bilder og skildringer fra Bjørnsmartnans velmaktsdager. Boka vekker begeistring, ettersom nåtidas kjennskap til Bjørnsmartnan har gått tapt. Gradvis blir vi ført inn i fortida, med handel og vandel, liv og røre.
Spillet om Bjørnsmartnan tar for seg folkelivet på martnan i gamle dager.
Samtlige rolleinnehavere hadde blitt utstyrt med mikrofon, noe som gjorde det lett for publikum å høre hva som ble sagt. Innimellom var det musikalske innslag. En annen ting scenografene hadde gjort seg flid med, var kostymene, som jeg vil anta var tidsriktige.
Publikum får servert mange musikalske innslag.
Kulissene var det heller ingenting å si på. Det gamle, restaurerte småbruket – i dag kalt Bjørnsøya kystgård – ble brukt aktivt i oppsetninga, mens fjellrekka De syv søstre og Sandnessjøen utgjorde bakgrunnen.
Politiet var selvsagt til stede også “før i tida”, for å se til at alt gikk sømmelig for seg.
Premieren var over, og skuespillerne mottok stående ovasjoner fra et henrykt publikum. Personlig har jeg vært til stede på både Klemetspelet i Leirskarddalen (2015) og Vevelstadspelet (2016), og må si at både handlinga og prestasjonene i ‘Spillet om Bjørnsmartnan’ tåler sammenligning med disse – særlig tatt i betraktning at rollene ble spilt av unger.
En rungende applaus er helt på sin plass etter en engasjerende forestilling.
Fornøyd med å ha fått med meg en friluftsforestilling også i år, ruslet jeg litt langs med salgsbodene på martnaområdet. Her var det noe for enhver smak. Blant mye forskjellig kan nevnes diverse produkter av reinkjøtt, tekstiler, håndverk og kunst. Noen virkelig flotte malerier av kjente helgelandsfjell vekket oppmerksomhet, men selv nøyde jeg meg med å kjøpe mat og drikke.
Handel og vandel.
Tombola.
Malerier av ikoniske helgelandsfjell til salgs.
Bjørnsøya kystgård (Stiftelsen Bjørnsvågen)
Sitat fra infotavle på Bjørn:
Her finnes et levende, lite museum som viser fiskerbondens kår gjennom tidene. Museet består av et lite småbruk fra 1880-tallet, nå restaurert og tatt i bruk som overnattingssted / leirskole.
Familien som bodde her var håndverkere og drev bl.a. med klokke- og skoreparasjon. I tillegg var flere av dem dyktige musikere. Roald Øyen, musiker, komponist og oppfinner var den fremste. Urmakerverkstedet står slik det ble forlatt og kan framvises for publikum.
Her er også en utstilling som viser Bjørnsmartnans historie og utvikling. I Storbåtnaustet finnes nordlandsbåter og gammelt fiskeutstyr. Her er også robåter og kanoer for utleie.
Markedsplass og museum.
Liv og røre.
Bjørnsmartnan – Norges største kystmarked
Følgende historiske gjennomgang er hentet fra Bjørnsmartnans nettsider:
Av Stein O. Mathisen
Bjørnsmartnan skal i sin tid ha vært det største kystmarkedet i Norge, og nest største marked i landet etter Grundset, som var et innlandsmarked.
Hvor gammel er Bjørnsmartnan? Det er et spørsmål som er vanskelig å besvare.
Det synes imidlertid å ha foregått handel her helt tilbake til sein middelalder. Myntfunn fra 1500-tallet bekrefter dette. I tillegg til norsk mynt, er det særlig svenske og russiske penger som er funnet i kjerneområdet for gamle Bjørnsmartnan.
I 1754 ble Bjørnsmartnan offisielt opprettet ved en kongelig resolusjon, og i årene som fulgte var Bjørnsmartnan på ulike felt “livsnødvendigheta” for mange.
Så kom den “nye” tida. Den religiøse vekkelsen og folkelig reising gikk over landet. Store systemomveltninger preget samfunnet. Nye oppfinnelser ga oss “en ny verden”.
I Bjørnsmartnans-sammenheng skjedde det alvorlige ting i denne tida. Markedet ble kraftig svekket da en storbrann i 1889 la ca. 160 hus i aske. Det var halvparten av alle husene på Bjørn. I 1882 ble Bjørnsmartnan offisielt nedlagt, men markedet fortsatte ennå i 50 år som handelsstevne og en slags sommerfest, fram til 1939.
1870-åra var “gullalderen” for Bjørnsmartnan hva oppslutning angikk. Vel 3000 besøkende og ca. 100 handlende. Med fullastede jekter, fembøringer og mindre båter kom folk og varer til Bjørnsmartnan fra hele landet. Utlendinger møtte også opp, særlig svensker og finner.
Det ble solgt og byttet varer, det ble spist og drukket, karusellen suste rundt med mengder av folk, positivmusikken gjorde folk danseglade. Livet var herlig for de fleste; kjærestetid og festtid hele døgnet. Og for dem som uforskyldt tok seg en blund, fikk salutten fra martnanskanonen dem raskt på fote igjen. Den varslet handelsstart og -stopp morgen og kveld. Kanonen er bevart og vil varsle martnansfolket også i vår tid.
Ett produkt av den gamle Bjørnsmartnan, som vi fremdeles nyter godt av, er det lokale trafikkselskapet, Helgelandske AS. Det ble stiftet på Bjørnsmartnan i 1867 under navnet Det Helgelandske Dasmpskibsselskab.
I flere hundre år har folk fra fjern og nær strømmet til Bjørn for å delta i den vidgjetne martnan.
Bjørnsmartnan i nyere tid
Av Stein O. Mathisen
