Grunnet en svært ustabil værsituasjon i form av bygevær og kraftige vindkast, måtte en planlagt fjelltur kanselleres. Det var lite fornuft i å legge til fjells slik som forholdene var. Et attraktivt alternativ måtte framskaffes!
Forrige tur langs ei gammel farlei i Røssåga-vassdraget hadde gitt såpass mersmak at jeg godt kunne tenke meg noe lignende. Etter å ha saumfart permen, der det gjennom årenes løp har samlet seg opp en mengde turtips fra ulike kilder, hadde jeg flere ideer på blokka. Men ett alternativ virket ekstra forlokkende – Gamle Susendalsvei i Hattfjelldalen – også det ei eldgammel farlei. Dermed bar det i østerled.
Nok en gang har jeg til hensikt å følge ei lokalhistorisk viktig farlei.
Klokka var straks elleve på kvelden da jeg la i vei fra utgangspunktet, drøyt 2,5 km oppover bilveien til Susendalen. En ny nattevandring lå foran meg. Jeg trives godt med å gå på kvelden og natta på denne årstida. Lyset og lydene er mer dempet, og stemningen er mer trolsk og innsmigrende enn på dagen. Dessuten er det jo ikke til å legge skjul på at en fornemmer et eget “historisk sus” over disse gamle farleiene, der det har vandret folk i uminnelige tider.
Akkurat som jeg hadde sett for meg, førte en tydelig sti meg innover de endeløse hattfjelldalske skoger. Stien var både brei og tørr og spennende å vandre langs. Dette var altså Gamle Susendalsvei – ei farlei som ble tatt i bruk på 1850-tallet av nybyggerne i Susendalen.
Gamle Susendalsvei.
De første nybrottsmenn
Den første bureiseren som kom til Susendalen var svensken Hans Normann, som med familie slo seg ned på stedet som i ettertid ble kjent som Svenskvollen. Året var 1820. Men de ble ikke lenge i Susendalen. Snaut to år seinere, 1. juni 1822, omkom hele familien i en forrykende snøstorm i Velfjordskardet, langs ei mye brukt ferdselsåre mellom indre og ytre strøk av Sør-Helgeland.
I 1827 kom 50 år gamle Ivar Ivarsen fra Sel i Gudbrandsdalen til Susendalen. Han gikk seinere under navnet “Gammel-Ivar”. Med seg hadde han to unger, hvorav den ene i 1840 ryddet gården Ivarrud. Etter sigende hadde Ivar under reinjakt sørpå tatt livet av en person, og for å unngå straffeforfølgelse måtte han flykte. Den over 190 år gamle Ivarstua kan den dag i dag betraktes og beundres på gården Haugen (kilde: Susendalen: Venke Ivarrud).
Langs denne stien vandret susendalingene i alle slags ærender til godt utpå 1900-tallet.
Et landnåm i nord
Gammel-Ivar innledet i praksis en immigrasjonsbølge, hovedsakelig fra Østerdalen, Gudbrandsdalen, Valdres og Stjørdalen. På få tiår forandret det øde dalføret seg til det største bygdelaget i Hattfjelldal. Mye av kulturuttrykkene nybyggerne bragte med seg lever i beste velgående, og dialekten skiller seg fortsatt klart fra Vefsn-dialekten. Dalen kan ses på som Helgelands svar på det langt mer kjente landnåmet i Troms, nærmere bestemt Målselv og Bardu.
Man føler utvilsomt et historisk sus denne natta.
Farleier og ferdselsmønstre
Den første tida foregikk ferdselen mest vestover, gjennom skardene i Børgefjellet til Fiplingdalen, der gården Fiplingkroken utgjorde et slags knutepunkt. Navn som Sommarvegskardet, Vintervegskardet, Løypskardet og – ikke minst – Storvegskardet bærer vitnesbyrd om dette. Særlig gjennom sistnevnte var ferdselen betydelig, og den gamle stien er avtegnet på eldre kart.
Etter hvert ble kontakten med sentralbygda noen få mil nedstrøms viktigere. Utover 1850-tallet dannet det seg et godt synlig tråkk, og enkelte partier er fremdeles bevart. I 1896 startet arbeidet med den nye Susendalsveien og i 1925 var veibygginga fullendt helt innover til Kroken (kilde: Susendalen: Venke Ivarrud).
Gjennom de hattfjelldalske skoger.
En tømmervei ble krysset, før stien slynget seg mot Nordtjønna. Her var det lagt til rette for turfolk med en flott gapahuk, bord og benker, bålplass, grillplass samt et lite vedlager. Et idyllisk sted, kort og godt. Turmaten denne gangen var vel ikke av det sunneste slaget, og besto av pannekaker med bringebærsyltetøy. Men jeg skal si det smakte! Mens jeg satt her og tygde og skuet utover vannflata hoppet det jammen meg en fisk.
Matpause ved den idylliske Nordtjønna.
Jeg kunne saktens sagt meg fornøyd og gått tilbake igjen – men nei! Jeg var ikke klar for retrett enda. Ifølge kartet skulle det nemlig fortsette en kjerrevei videre sørover, før den etter knappe to km skulle munne ut i bilveien. For å få litt lengde på turen valgte jeg dermed å fortsette.
I vannkanten langs Nordtjønna kronglet det seg kun en utydelig sti, men fra sørenden kom jeg på nevnte kjerrevei, som viste seg enkel å følge.
Fra sørenden av tjønna tar jeg et tilbakeblikk mot gapahuken.
Om denne veien jeg nå fulgte var en del av den opprinnelige gammelveien til Susendalen var jeg usikker på, men jeg hadde mine sterke tvil. Det ville vel vært mer naturlig om den gikk over den slake Barsellihaugen på vestsida?
Ved veis ende forsøkte jeg å finne en fortsettelse på motsatt side av hovedveien, men uten resultat. Dermed bar det tilbake samme vei.
Krattskog er vel ikke den mest givende utsikten.
Men plutselig dukker den vakre Nerlitjønna opp.
Ved veis ende er det bare å snu på hælen.
Nok en gang bevilget jeg meg en hvil i gapahuken. Det var såpass mildt nå at jeg valgte å pakke ned jakken. Vurderte å stelle i stand et bål, men slo det fra meg. Det var i grunnen bare godt å få hvilt beina noen minutter.
Oppe på åsryggene både så og hørte jeg at det blåste. Grantrærne der oppe svaiet godt i vinden, og suset kunne høres helt hit ned. Jeg satt derimot i livd.
Ute på Nordtjønna er det kun noen krusninger å se, men på åsryggene svaier trærne.
Den godt og vel 160 år gamle ferdselsåra var en opplevelse å vandre langs, og jeg hadde en fornemmelse av at jeg gikk i sporene til tidligere generasjoners mennesker, dengang slitet var hverdagslig og livsvilkårene annerledes. Det skulle vært interessant å vite om det også er andre partier av den gamle Susendalsveien som fremdeles er synlig.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Grunnet en svært ustabil værsituasjon i form av bygevær og kraftige vindkast, måtte en planlagt fjelltur kanselleres. Det var lite fornuft i å legge til fjells slik som forholdene var. Et attraktivt alternativ måtte framskaffes!
