# 569 • 6. juli 2019

Høytidelig åpning av Helgelandstrappa av HM Dronning Sonja

Lokalisert på campingen i Mosjøen, gjorde jeg meg klar til å bivåne åpningsarrangementet for den mye omtalte Helgelandstrappa. Men minst like viktig som all denne pompen og prakten var det å få tatt selve trappa nærmere i øyesyn. Jeg satset på en fresk tur oppetter steintrinnene – om ikke helt til topps, så i hvert fall et godt stykke. Dessuten var kvelden avsatt til Byfesten, da horder av feststemte mennesker samles i Sjøgata for fest og moro.

I god tid gikk jeg over Øybrua, som for anledningen var pyntet med flagg, og videre langs turstien inn mot fjellfoten. Ikke så mange hadde ankommet ennå, men det strømmet jevnt og trutt på med skuelystne. Kaffesalget var i hvert fall godt i gang, og bra var det. Snart kom svogeren min og ungene, og etter hvert var plassen som sild i tønne. Over 1000 stykker hadde funnet veien hit, fikk jeg greie på i ettertid.

En anselig folkemengde på godt og vel tusen mennesker har møtt opp.

---

Så startet høytidelighetene. En mektig fanfare framført av Gaute Vikdal og Jens Christian Kloster på såkalte bronselurer – kopier av 3000 år gamle musikkinstrumenter, gjallet utover forsamlingen. Også antrekket var tidsriktig, formodentlig.

Disse to musikerne har jeg opplevd å høre før, nærmere bestemt under en konsert i Torghatthullet for noen år siden. Også da hadde de med seg bronselurene, i tillegg til andre merkverdige instrumenter.

 

Gaute Vikdal og Jens Chr. Kloster med tro kopier av instrumenter fra bronsealderen.

---

Ellers ble det både norsk, samisk og afrikansk sang og musikk, før sherpaene, som altså har bygd denne storslåtte steintrappa, stilte seg opp i lag med musikere. Det hardføre fjellfolket fra Nepal, som for anledningen hadde pyntet seg i nasjonaldrakter, sto nå klare til å synge den nepalske nasjonalsangen. Straks etter runget smektende toner fra Himalaya utover Vefsna.

 

Samtlige av sherpaene er fra den jordskjelvrammede byen Kunde i Nepal.

---

Forfatter Tor Martin Leines Nordaas’ tale til dronninga påkalte både latterutbrudd og ettertanke. Bjørnar Emil Nyland som er initiativtaker og primus motor, fortalte så om det store byggeprosjektet som Helgelandstrappa er, før fylkesmann og ordfører fikk ordet. Både NRK og TV 2 var tilstede med kamerateam. Til slutt kom det som for mange sikkert var høydepunktet, nemlig dronning Sonjas tale og snorklipping.

Tidligere på dagen hadde den folkekjære dronninga blitt guidet gjennom Sjøgata, ofte omtalt som Mosjøens stolthet, og hun viste tydelig entusiasme for den positive utviklinga gata har gjennomgått siden sist hun var her i 1992. Artig var det også at hun konsekvent sa ”Sjøgato”, som man jo sier lokalt. Også for Helgelandstrappa uttrykte hun beundring. Selv om dronninga elsker både friluftsliv og nordnorsk natur, var det uaktuelt å prøve seg i trappa i dag.

Dronning Sonja er i byen bl.a. for å åpne ei av Norges lengste steintrapper.

---

Avslutningsvis ble hele forsamlinga anmodet om å vende blikket utover vannflata, der en sekvens fra Sinsitnine ble framført. Så løste folkemengden seg opp. De fleste gikk tilbake igjen, mens noen av oss ville prøve oss litt i trappa.

En sekvens av Sinsitnine.

---

Så er Helgelandstrappa offisielt åpnet.

---

Når sant skal sies, var det ikke første gangen jeg trådte disse trinnene. På vei nedover fra en konsert på toppen av det over 800 meter høye Øyfjellet for et par år siden, gikk de fleste trappa. På den tida var byggearbeidene bare kommet et stykke opp i Trongskardet. Det var dessuten så mye folk at det vanskelig lot seg gjøre å studere trappa ordentlig.

Utsikt mot Vefsnas utløp i Vefsnfjorden.

---

En del folk var det også i dag, men ikke flere enn at trappa var godt synlig både oppover og nedover. Møtte på både gammel og ung, trente som utrente. Trappa er for alle, og en trenger ikke gå veldig mange trinn for å bli belønnet med en formidabel utsikt.

Ingen ”Trongskarding” i dag, men det er utrygt for regn.

---

Steintrinnene integrerte seg naturlig i landskapet, og ingen kan vel mene at trappa har blitt noe skjemmende inngrep i naturen. Dessuten satt hvert eneste trinn som støpt. Byggverket er blitt et sant mesterverk, for på dette området er sherpa-folket mestere – det skal være sikkert og visst!

Dessverre begynte det å regne, og skodda la seg i det øverste sjiktet av fjellet. Dermed orket jeg ikke å ta meg helt til topps. Poenget med toppturer er for min del utsikten. Null sikt og skodde gir meg fint lite. Dessuten fikk jeg bedre tid til å ordne meg til Byfesten om jeg ga meg i tide.

Her er det fint å ta seg en rast.

---

Øverst i Trongskardet flater terrenget ut, og på dette stykket var det vanlig sti. Trinnene fortsetter imidlertid oppover fjellsida. Når trappa er ferdigstilt vil den etter sigende bli ei av verdens lengste steintrapper – om ikke den lengste. Litt underlig, kanskje, at åpningsarrangementet fant sted lenge før trappa er ferdig. Men det har vel sikkert sin grunn.

Her, øverst i skardet, var det flere som hadde valgt å gi seg. Jeg var ikke vanskelig å overtale, jeg heller. Når trappa en dag er ferdig helt opp til Varden, skal jeg komme tilbake og gå den i sin helhet.

Et solid byggverk og et praktfullt mesterverk.

---

Helgelandstrappa har allerede rukket å bli en populær turistattraksjon.

---

Nede ved campingen igjen var det å få seg en dusj og middag, og så gjøre seg klar til kveldens happening.

Når det gjelder Byfesten, så ble jeg ei stund sittende og prate med vedkommende som lanserte ideen til  Mosjøen bystrand, Jens Arthur, opprinnelig fra Hordaland. Kreative, oppegående mennesker er bestandig givende å samtale med. Også samboeren, Katrine, fikk jeg såvidt hilst på. Det var for øvrig hun som guidet dronning Sonja gjennom Sjøgata i dag. Så bar det ut i gata igjen for å menge seg med tusenvis av andre feststemte. Både kjente og ukjente.