# 584 • 21. – 22. april 2020
Dag 1 (av 2):
Info
- Start: 15:45 (Hestøysund, snuplass) / 16:35 (kulturstien, startpunkt)
- Framme: 19:10 (kulturstien, sluttpunkt)
- Tilbake: 20:30 (teltplass)
- Starttemp.: + 7°C
- Vær: Overskyet → delvis skyet / sol.
En smal sak
Sørvest for Alsta ligger en smal strimmel av ei øy. Flere steder er øya ikke breiere enn vel 150 meter, men fra Austbø i nord til Hestøysund i sør er distansen hele 12 km. Egentlig er det snakk om tre øyer – Altra, Blomsøya og Hestøya – som har grodd sammen etter at landhevingen har tørrlagt sundene mellom dem.
Det var allerede ettermiddag da jeg var framme på Hestøya. Her ute var det velsignet snøfritt, i grell kontrast til de store snømengdene på innlandet denne våren. Fant meg en kurant teltplass ved Åkerøysundet, og la bare sekk og utstyr fra meg, før jeg gikk det korte stykket mot grendehuset. Det er nettopp her den over 5 km lange kulturstien begynner – og denne aktet jeg å gå innen det ble mørkt.
Utgangspunktet for kulturstien er det gule grendehuset på Hestøya.
Jeg ser fram til ei drøy halvmils vandring i skjærgården.
Stien tok meg rett opp på et høydedrag bak grendehuset, og allerede her ble jeg belønnet med et vidstrakt skue utover “de tusen øyers land”. Den gamle trekirka ute i Skålvær var ikke til å ta feil av.
En myriade av øyer og holmer omkranser Hestøya.
Høydedraget ble fulgt nordover et stykke, før det bar ned mot veien igjen. Videre snodde stien seg dels på vestsida og dels på østsida av veien. Enkelte steder var det tilrettelagt med bord og benker. Andre steder med trappetrinn. Informasjon langs stien var det derimot lite av, så dette må eventuelt framskaffes på egen hånd.
I det flate eidet mellom Hestøya og Blomsøya gikk et tverrgående steingjerde. Dette markerte i sin tid kommunegrensen mellom tidligere Tjøtta kommune og Alstahaug kommune.
Eidet mellom Hestøya og Blomsøya var i tidligere tider et seilbart sund.
En kjerrevei følges et stykke.
Så bærer det ned i fjæra.
Ved Toften, som ligger omtrent midt på Blomsøya, ble det allerede i 1917 gjort interessante funn ved nydyrking av land. Funnene ble innsendt til Vitenskapsmuseet, som satte i gang arkeologiske utgravinger.
En jernaldergård på Blomsøya
Sitat fra Birgitta Berglund: Øyriket fra Vega til Tjøtta i Årbok for Helgeland 2003, s.17:
I bassenget mellom Vega og Tjøtta er det bare på Toften på Blomsøya at vi har funnet en boplass med røtter i jernalderen. Det er en gardshaug med tykke kulturlag. […] Funnene fra Toften viser en mer maritim tilpasning enn gardshauger på strandflaten på større øyer.
Likevel viser funnene at man i tillegg til fiske, jakt på større sjødyr og skjellsanking, drev med åkerbruk, fehold, jakt, tekstilarbeid og annet håndverk.
Kulturlagsdannelsen i gardshaugen på Blomsøya var i gang allerede 600 e.Kr. Gravrøyser og bautasteiner på øya vitner også om bosetting her i førkristen tid.
Navnet ”Toften” betyr hustuft. Det må ha vært kjent opp gjennom århundrene at det har vært en tidligere boplass på Toften, selv om det kanskje var glemt i 1917. Boplassen ble forlatt på 1200-tallet, trolig pga. landhevingen som etter hvert gjorde havneforholdene vanskelige. (Kilde: infotavla på stedet / Birgitta Berglund: Tjøtta-riket, doktoravhandling 1995.)
Her har den eneste påviste jernalderbosetningen i øygarden vest for Tjøtta ligget.
Nå valgte jeg å ta en avstikker fra kulturstien mot en bautastein som skulle ligge på bakken. Denne hadde jeg lokalisert vha. kulturminnesøk.no. Litt plundrete å komme fram pga. gjerder, men jeg fant fram til den vel 1,5 m lange bautasteinen – beliggende rett under ei kraftlinje like nordøst for huset på Sørgården.
Veien videre.
Nær enden av stien tok jeg en titt på en annen bautastein oppe i et lite pass. Denne sto fortsatt oppreist, om enn nokså skakk. Og her har den nok stått i minst tusen år og vitnet om lang tids bosettning på Blomsøya.
Et bauta fra hedensk tid.
Kun den øverste delen av steinen er synlig i dag.
På vei sørover mot Hestøysund valgte jeg å følge veien. Litt stusslig kanskje, men det var det raskeste alternativet. Et yrende fugleliv i skogholtene. Gjess var det nærmest overalt, men særlig på åkrer og i fjæra. Tre ryper ble observert, samt et rådyr i grasiøs flukt.
Jeg fikk opp teltet innen aprilmørket senket seg, og snart kunne jeg krype inn i mitt lille husvære midt ute i skjærgården og stelle i stand en enkel middag. Jammen var det godt å være her igjen! Teltturene til Blomsøya (2001) og Altra (2013) satt fortsatt friskt i minne. Denne gangen var det altså Hestøya lengst i syd i dette arkipelet som var base.
Teltplassen ved Åkerøysundet er jeg godt fornøyd med.
Etter en time på øyet, gikk jeg ut og satte meg ei stund. Det var ikke bare blitt mørkt, men også fullstendig vindstille. Til og med fuglene var gått til ro nå. Det eneste som brøt stillheten var den monotone duringen fra oppdrettsanlegget på Åkerøya.
Dag 2 (av 2):
Info
- Start: 6:35
- Framme: 6:50
- Starttemp.: Ca. + 6°C
- Vær: Overskyet.
Rådyr og rimelig retrett
I sekstida var det å pakke sammen i hui og hast, og en drøy halvtime seinere var jeg på farten. Bare på den korte turen til grendehuset ble jeg vitne til to rådyr som spratt lekent og lett oppover lia. Sekunder seinere så jeg de samme dyrene i profil mot himmelbrynet.
Bussen kom, og det var bare å finne seg et sete uten å betale. Mye av den lokale og regionale kollektivtransporten er gratis for øyeblikket, som et ledd i smitteverntiltakene fra myndighetene. En svært så rimelig tur, med andre ord.
I halv sjutida er det klart for avmarsj. Utsikt sørover.
Ferga anløper Kvaløyhamn, og dermed er årets første overnattingstur en saga blott.
Tags: bautaforhistorielokalhistorieskjærgård
