# 594 • 28. juni 2020
I villaksens rike
Med temperaturer på øvre del av 20-tallet de siste dagene fristet det lite å legge ut på noen lengre tur med tung sekk. Men en utflukt i en eller annen form måtte vel likevel la seg gjøre. Dagen i dag var jo tross alt siste sjans for godvær på ei stund ifølge meteorologen. Hva med Laksforsen? Lett tilgjengelig – og nå som elvene gikk flomstore etter all snøsmeltinga i fjellet ville nok monsteret vise muskler. Jeg kunne dessuten tenkt meg å ta en titt på den gamle «engelskvillaen». Inviterte mamma, som nettopp hadde feiret 75-årsdagen, til en middag på Laksforskafeen – noe hun ville.
26 grader viste termometeret. Varmt nok, men ikke på langt nær så hett som det var den 27. juli i fjor, da Laksfors målestasjon tangerte Nesbyens norgesrekord med 35,6°C. Noteringen ble imidlertid underkjent, da måleren var omgitt av for mye grus og vegetasjon. «Trøsten» får være at Mosjøen på samme tid satte ny fylkesrekord med 35,0°C. Dessuten ble tidenes varmeste tropenatt i Norge målt på Kvaløyfjellet i Sømna dette døgnet. Her var temperaturen i løpet av natta aldri under 26,1°C, og dermed ble Haldens norgesrekord fra 1933 slått (kilde: Wikipedia: norske værrekorder).
En lett tilgjengelig attraksjon for de veifarende.
Synet av de frådende vannmassene skuffet ikke! Her velter den ellers så stilleflytende Vefsna seg 16-17 meter nedover til en øredøvende larm. Normalt har Laksforsen ei vannføring på 700 m³ pr. sekund, men når elva går flomstor hender det seg at vannføringa kan overskride 1000 m³ pr. sekund.
Selv om Laksforsen er imponerende i dag, er den ikke på sitt største.
På sitt største slynges over 1000 m³ vann nedover fossen i sekundet (tilsvarende 86 millioner m³ i døgnet).
Laksforsen i tidligere tider
Gjennom tusenvis av år har Laksforsen vært et uoverkommelig hinder for villaksen. Hit opp klarte den å ta seg – men ikke lenger. Navnet henger vel også sammen med denne kjensgjerningen. Det var ikke før det ble bygd laksetrapp på slutten av 1800-tallet at laksen ble i stand til å forsere denne barrieren og svømme videre oppover vassdraget.
Laksforsen begynte å danne seg for ca. 4.500 år siden, da landhevinga hadde ført sjøkanten nedenfor toppen av fossen. Det er blitt gjort tre løsfunn fra yngre steinalder (3.500-500 f.Kr.): To steinøkser og en flintdolk. Om det har vært gårdsbosetting så høyt opp i Vefsna-dalføret før svartedauden vet man ikke sikkert, men lite tyder på det. På 1600-tallet begynte folketallet i Vefsn for alvor å ta seg opp etter den store pesten, og gårdsbebyggelsen oppover langs Vefsna skjøt fart. De to Laksfors-gårdene, på hver sin side av elva, ble som flere andre gårder ryddet i første halvdel av 1620-tallet.
I tillegg til jordbruket, har nok elvefisket vært viktig for gårdbrukerne fra første stund. På denne tida var det, ifølge gamle skrifter, not og garn som i første rekke ble brukt som redskap. Godseierne la ingen restriksjoner på fisket før mot slutten av 1800-tallet, da det ble aktuelt å leie ut fiskerettighetene til engelske sportsfiskere.
Kilde:
- Vefsn bygdebok, særbind IIIa: Gardshistorie for Grane s. 82-97 og s. 98-141.
Hit, men ikke lenger! Til denne fossen klarte laksen å ta seg, før det var stopp.
Under Laksforsen har det gjennom årenes løp blitt dratt opp mang en storlaks.
Ute av larmen, gikk vi det korte stykket langs den tidligere E6 til det som på folkemunne kalles engelskvillaen, men som i sin tid ble døpt Laksfors House. Villaen ligger usedvanlig naturskjønt til med utsikt rett mot fossefallet.
Det 17 m høye fossefallet sett fra området ved villaen.
Engelskvillaen har, med visse unntak, vært utilgjengelig for allmennheten gjennom alle år. Et slikt unntak var ei skoleomvisning en gang tidlig på 1980-tallet som jeg fortsatt erindrer. På veggene hang malerier av noen virkelige velvoksne lakser fisket oppunder Laksforsen. Et markant skille i Laksfors’ historie inntraff da villaen ble solgt til noen driftige graneværinger for noen år siden. Det ble da gradvis åpnet opp for allmuen, og i dag tar stedet imot selskaper på forespørsel.
Den historiske bygningen Laksfors House bærer i dag navnet Laksfors Villa.
«Engelskbruket» og laksefisket i Vefsna
Sitat fra boka Vefsnavassdraget – 100 år med tømmerfløyting, s. 17-18:
I 1830-årene begynte engelske rikfolk å vise interesse for laksen i Vefsna. De engelske sportsfiskerne oppholdt seg her hele sommerhalvåret og fisket laks. Forretningsfolk som de var, så de også mulighetene i de store urørte skogområdene langs elva. Opphevingen i 1845 av den såkalte «Nordlandsloven» (innført i 1752) fikk stor betydning. Loven hadde hatt som formål å hindre utførsel av trevirke fra Nordland, Troms og Finnmark. Med opphevingen av Nordlandsloven ble det atter mulig å eksportere trelast.
Engelskmennene William Frost, Alexander Prince, Stephen Edward Comyn, Joseph Rodney Croskey og Thomas Collins kjøpte skogene til godseier Fredrik Holst; 1800-tallets største eiendomshandel i landsdelen. Driftsselskapet The North of Europe Land & Mining Co. Ltd. ble grunnlagt, og selskapet fikk bygd et dampdrevet sagbruk ved Vefsnas utløp i 1865. Dette var starten på den første industrialiseringa i Nord-Norge. En ny tidsalder var på gang.
Engelskmennenes lidenskap for laksefiske førte til at de i 1881 fikk inngått en avtale med godseieren (de brodtkorbske arvinger) om fiskerettighetene i elva oppover til Laksforsen. Dette innskrenket naturligvis bøndenes rettigheter i elva. I praksis kunne bøndene likevel fiske etter at engelskmennene var dratt for året, utpå seinsommeren. Dessuten bød det seg jobbmuligheter som roere og tjenestefolk for særlig den yngre garde.
Allerede i 1889 ble det bygd ei laksetrapp på vestsida av fossen, slik at laksen kunne komme seg videre oppover elva. På den tida var dette sannsynligvis verdens største laksetrapp. Villaer ble satt opp flere steder langs vassdraget, bl.a. på Turmoen og ved Forsjordforsen. Her ved Laksforsen ble det først bygd ei ganske enkel hytte i tida etter år 1900, før Laksfors House så dagens lys i 1934. Selv om engelsktida og det intensive skogbruket bare varte i 35 år, satt etterkommerne på rettighetene til laksefisket helt til midten av 1960-tallet.
Kilder:
- Vefsn bygdebok, særbind IIIa: Gardshistorie for Grane s. 82-97 og s. 98-141.
- SINTEF: Rapport TR A7531: Laksetrappene i Vefsna.
Vefsna er Nordlands største elv og har sine fjerneste kilder ved Vapstsjøene i Västerbottens län.
I villaksens rike.
Villaen ved Laksforsen har tiltrukket seg lakseentusiaster i nærmere 90 år – deriblant Kong Harald.
Øvre Laksfors gård – en av flerfoldige gårder langs Vefsnas bredder som ble ryddet på 1620-tallet.
Da Grane ble utskilt som egen kommune i 1927 ble symbolet i kommunevåpenet naturligvis en laks.
Laksforsen i dag
I 1978 ble Vefsna infisert av lakseparasitten Gyrodactilus salaris. Laksestammen ble på kort tid nærmest utradert og årsfangsten redusert med 90-95 %. Fremdeles gikk det sjøørret i elva, men den stolte fortida som ei av landets beste lakseelver var forbi. Dette var for øvrig på samme tid som oppdrettsnæringen slo seg opp ute ved kysten. I 2011 satte man i gang et omfattende arbeid med å rotenonbehandle Vefsna, inkludert sideelver, opp til Laksforsen. Seks år seinere, 28. september 2017, ble elva erklært friskmeldt.
Arbeidet med å reparere og oppgradere den gamle laksetrappa ble avsluttet i fjor, og den 19. juli 2019 ble trappa offisielt åpnet. Igjen er det mulig for villaksen å ta seg forbi dette tidligere hinderet. Så gjenstår det å se om turistene får se velvoksne lakser hoppe og sprette høyt over vannflata under Laksforsen.
For turister er det mange av gjennom sommeren. Den mektige fossen og fasilitetene her tiltrekker seg folk fra både fjern og nær, der den ligger rett ved E6. På dette stedet måtte det vel gå an å få til en livskraftig virksomhet, tenkte noen driftige graneværinger på 1980-tallet. De fikk rett! Utdrag fra folderen Laksforsen – naturopplevelse, restaurant, utstilling og gavebutikk:
Laksforsen Turist-Cafe AS åpnet i mars 1992. Monica og Gudmund Forsmo hadde da jobbet med å realisere drømmen sin siden 1989. I 2011 ble anlegget utvidet med ny gavebutikk og Laksforsen natur- og kulturgalleri i samarbeid med Helgeland Museum. Menyen er basert på våre egne oppskrifter som ofte er arvet fra bestemødre og oldemødre. De senere år har vi fokusert utelukkende på tradisjonsmat fra regionen. Vi serverer omtrent 10 000 retter i løpet av året. Av disse er ca. halvparten laksemåltider.
Hva så med den myteomspunne villaen bare et steinkast unna turistkafeen? Jo da, den ble solgt til lokale gründere for noen år siden, og tar i dag imot selskaper på forespørsel. Utdrag fra Laksfors.no:
Laksfors Villa har i alle år vært et velkjent byggverk som mange har lagt merke til ved besøk på Laksforsen. Men villaen er et sted de færreste har fått anledning til å besøke. Som nye eiere av stedet, ønsker vi å åpne opp dørene – både for folk med og uten fiskestang. Vi har åpent hele året og du kan nyte et måltid, eller kanskje en hel helg sammen med gode venner og familie her hos oss på Laksfors Villa. Under fiskesesongen blir Laksfors Villaen selvsagt forbeholdt dere som fortsatt drømmer om å ta den store store laksen!
Øvrige kilder:
- Lakseelver.no
- NRK Nordland