# 612 • 5. – 7. juli 2021

Dag 1 (av 3):

Laglig til for strandhugg

I årevis hadde Helle og jeg pratet om å besøke Støtt, men paradoksalt nok hadde den lille øygruppa nesten vært for tilgjengelig. Det var bare å sette seg på hurtigbåten i Bodø og suse nedover kysten en times tid, for så å gå i land. Ikke noe finurlig logistikk som krevde nitid planlegging. Stedet kunne besøkes når som helst. Men årene gikk uten at det ble noen tur. Ikke før en varm julidag i 2021, da vi gjorde alvor av planene og steg i land i lag med flere andre tilreisende.

De to største øyene, Innerstøtt og Svenningen, ligger på hver sin side av et sund. Og midt i sundet holmen Støttberget. Det er nettopp på Støttberget at en finner senteret i Støtt-samfunnet. Her er havna som bl.a. har daglige anløp av Nordlandsekspressens katamaraner. Dessuten finnes det både butikk, restaurant og fiskeribasert næringsliv på den lille holmen. Det første vi gjorde var å foreta noen innkjøp i butikken. Særlig vann var vi opptatt av å ha rikelig tilgang på.

Støtt ligger laglig til for strandhugg, midt i leia.

---

Først er det å gjøre noen innkjøp på stedets lokalbutikk.

---

Sekkene ble akslet på ryggen, før vi la i vei mot Innerstøtt på en asfaltert vei. Deretter bar det langs en grusvei søretter Tjyvdalen. Veien munner ut i ei langfjære, og her visste jeg det skulle befinne seg en gapahuk. Området viste seg å innfri forventningene og gapahuken var stor og romslig. Her skulle det nok fint la seg gjøre å tilbringe et par sommerdøgn.

Endelig er vi på Støtt, et sted vi har reist forbi så mange ganger gjennom årenes løp.

---

Fasilitetene er det ingenting å utsette på.

---

Vide horisonter.

---

Varmen fortsatte utover kvelden, helt til knotten kom og forringet idyllen noe. Helle tok seg likegodt et kveldsbad i den langgrunne sjøen. Lenger sør på kysten, nærmere bestemt i Lurøy, Alstahaug og Sømna ble det registrert tropenatt denne natta, noe som vil si at temperaturen aldri faller under 20°C i løpet av natta. Så veldig langt unna tropenatt var nok heller ikke Støtt.

Sørover mot Meløya og Åmøya.

---

Den markante halvøya Kunna, tidligere også kalt Støttrota, ruver i nordøst.

---

Dag 2 (av 3):

På historisk grunn

Hørte ei dame med bergensdialekt utenfor teltet, og da vi kom oss opp satt det en liten gjeng i gapahuken. Dette må en bare ta høyde for. Ved ei slik naturperle og på en sommerdag som dette må en regne med besøk. Men gapahuken ble snart ledig igjen da hele hurven gikk for å bade. Til tross for noe skyer på himmelen, var det også i dag godt og varmt med en mild, behagelig bris. Etter frokost bega vi oss bortover mot Støttberget, der vi fikk benyttet oss av et sanitæranlegg med dusj.

Mens jeg satt og spiste is på en benk rett utenfor butikken kom det en kar litt oppi årene og satte seg ned ved siden av meg, og vi kom i prat. Det viste seg at vedkommende hadde et bankende hjerte for Støtt både før og nå, og han la ut om det gamle handelsstedets velmaktsdager. Han kunne fortelle at det i dag ikke er mer enn 30-40 fastboende her, men at det på sommerstid holder til om lag 200 mennesker på Støtt-øyene.

Det er godt å ha en hel dag til disposisjon, og vel så det, når man først har tatt turen til Støtt-øyene.

---

Underveis.

---

Støtt var fra gammelt av et borgerleie. Det var vanlig å legge over Vestfjorden herfra for fiskere som kom seilende eller roende oppover kysten for å delta i lofotfisket. Støttværingen skrøt ellers av de utenlandske kokkene på øyas restaurant, Støtt brygge. I tråd med gammel tradisjon tørkes det fortsatt fisk på hjell, og denne blir brukt enten som boknafisk eller bakalao i restauranten. Noen andre utlendinger hadde sett von i gammelskolen på Innerstøtt, som de håpet å kunne utvikle i turistøyemed.

Nå var turen kommet til å avlegge nettopp Støtt brygge en visitt. Karen jeg nettopp hadde slått av en prat med hadde tipset meg om ei utstilling i andreetasjen. Verten, en trivelig trønder, fortalte at andreetasjen vanligvis ikke var åpen for tilfeldig besøkende, men da han fikk vite hvem som hadde tipset oss låste han villig opp. En stor bildesamling av Kaare Espolin Johnson hang på veggene. Ellers fantes her mange gjenstander fra handels- og fiskerivirksomheten i gamle dager.

Støtt brygge er i dag en førsteklasses restaurant.

---

På historisk grunn.

---

Her er det utvilsomt mye historie i veggene.

---

Det kunne vært interessant å lære mer om det gamle handelsstedets historie, men det har ikke lyktes meg å finne litteratur om emnet, annet enn den oppramsingen av navn og årstall som kommer fram i bygdeboka for Meløy.

Mens Helle valgte å gå tilbake til teltleiren for å slappe av i sommervarmen, la jeg turen utover mot Svenningen. Det er på denne øya at vi finner Støtts høyeste punkt på 76 moh. Her finnes dessuten restene av et tysk kystfort fra 2. verdenskrig. På andre sida av moloen bar det først langs bygdeveien en drøy kilometer nordover, før en kjerrevei tok meg opp i høyden.

En molo fører meg over sundet til Svenningen.

---

Så er det å begi seg opp i høyden.

---

Det var flere forskjellige slags installasjoner tilknyttet kystbatteriet å se oppover. Både bunkere, fjellanlegg og stillinger for kanoner og lyskastere, for å nevne noe. Også ei demning var å se. På ei kanonstilling på toppen var det satt ut bord og benker, og her ble det naturlig nok et femminutt.

Inngang til et fjellanlegg av betydelig format.

---

Ei tidligere kanonstilling har i dag funksjon som rasteplass.

---

Videre sørover holdt jeg mer eller mindre høyden en 7-800 m langs en sti som førte mot øygruppas høyeste punkt. Selv om det nå hadde skyet over, var utsikten likevel god. I sør dro jeg kjensel på størrelser som Bolga og Rødøyløva, samt fjellene på Åmøya. Til og med Hestmannen stakk opp hodet lengst i sør.

Det er bare herlig å vandre i dette lettgåtte terrenget.

---

På Støtts høyeste punkt er utsikten formidabel i alle retninger.

---

Vel nede igjen og over på Innerstøtt, kunne jeg gått rett tilbake mot teltleiren igjen. Magefølelsen sa nemlig at det begynte å nærme seg middagstid. Men først ville jeg ta en titt på en annen gapahuk som jeg visste skulle befinne seg litt lenger øst på øya, ved Stabbsundet. Men byggverket så mildt sagt lite innbydende ut. Ifølge trimboka hadde det ikke vært folk her siden mai. Her på «østkanten» var det for øvrig en del gås å se.

En tilårskommen kutter.

---

Havblikk.

---

Da jeg nærmet meg teltleiren og den flotte gapahuken der, så jeg at Helle hadde hadde fyrt opp bål. Med bålstedet rett foran åpningen av gapahuken, stengte vi ute alt av mygg og knott som kjente sin besøkelsestid nå på kvelden. Rikelig tilgang på kløyvd ved gjorde at vi kunne holde bålet vedlike time etter time.

Etter en vandring over Støtt-øyene er det godt å kunne sette seg ned og få i seg et velsmakende måltid.

---

For to tursjeler er ikke dette det verste stedet å tilbringe et par sommerkvelder.

---

Kvelden var blitt natt, da vi med ett får se en jeep komme vraltende i lav fart nede i fjæra, før den stopper opp mellom teltet og gapahuken. Ut kommer det tre personer som åpenbart er «godt i farta». To av dem går for å bade, mens den tredje setter seg ned i lag med oss ei stund, noe som vi bare synes er trivelig. Karene vender etter hvert tilbake, mens Helle og jeg blir sittende ute lenge denne lyse og usedvanlig milde sommernatta.

Nok ei mild sommernatt som er for fin til å sove bort.

---

Dag 3 (av 3):

Hver til vårt

Skulle vi rekke Nordlandsekspressen kunne vi ikke slumre for lenge. Helle skulle ta båten nordover igjen, mens jeg skulle videre sørover. Etter en rask frokost ute på benkene, var vi klare for avmarsj i halv nitida. Allerede nå nærmet lufttemperaturen seg tjue grader, til tross for overskyet vær.

Framme ved lokalbutikken på Støttberget hadde vi såpass god tid på oss at vi bevilget oss en is, før vi reiste hver til vårt – Helle nordover til Bodø og jeg på nye eventyr nedover Helgelandskysten. Sommeren er kort her nordpå, og det gjelder å «smi mens været er varmt», for å justere litt på et velkjent uttrykk.

Takk for oss!

---

Støtt ble et hyggelig bekjentskap.

---

Så er nok en tur kommet til ende.

---

Ferden går så videre nedover det helgelandske øyriket.