Ankom Sandvær, det ytterste samfunnet i Herøy, med rutebåten fra Vega. Dessverre var ikke været det aller beste da jeg hoppet i land utpå ettermiddagen, men forhåpentligvis ville nedbøren gi seg etter hvert.
Farvannet mellom Herøy og Vega består av tusenvis av mindre øyer, holmer og skjær. I dag er området i stor grad avfolket, selv om eldre nordlandslåner og annen gammel bebyggelse fortsatt holdes i hevd på mange av øyene, både av privatpersoner og organisasjoner som forvalter verdensarvstatusen. Sandvær ligger nord for det meste av verdensarvområdet, men har til gjengjeld et livskraftig samfunn med mange fastboende. I tillegg kommer alle som ferierer på øyene sommerstid, for kortere eller lengre perioder.
Sandvær er det ytterste samfunnet i Herøy.
«De tusen øyers land»
Bilveier finnes det ikke her ute, men en knapt 800 m lang kjerrevei knytter likevel fire av de sentrale øyene i hop. Disse er Nordøya, Lissøya, Innerøya og Ytterøya. I tillegg er det en god del bebyggelse lenger sør i Sandværet, på Langøya og Gråøya. Mest bebyggelse er det på Nordøya, som er den østligste av de bebodde øyene og der hurtigbåten legger til.
Jeg tar til å følge en vei utover øyriket.
Noen opplagt teltplass hadde jeg ikke vært i stand til å lokalisere, men jeg så vel for meg et eller annet sted langs sundet mellom Innerøya og Ytterøya. Så feil kan man ta! Langs sundet vokste det så høyt gress at jeg slo fra meg tanken. I nøden hadde det vel alltids latt seg gjøre å få opp krypinnet, men jeg ville først se om det ikke fantes et finere sted. Dermed fortsatte jeg oppover mot et enslig hus på Ytterøyas høyeste punkt, en 12-15 moh. for å områ meg.
Videre vestover.
Fra Innerøya bærer det over mot Ytterøya.
Hadde knapt fått lempet av meg sekken og begynt å speide utover landskapet da en mann tittet ut av vinduet. Jeg beklaget at jeg for og gikk utenfor huset, men forklarte at jeg så meg om etter en egnet teltplass for natta. Heldigvis var han av den hjelpsomme typen, og foreslo området lengst nord på Ytterøya. At det sto et gammelt hus der, var ingenting å bry seg om. Det var det nemlig ingen som brukte lenger. Hvis jeg trengte ferskvatn måtte jeg bare komme opp å fylle, fortalte han.
Fant meg en grei teltplass, før det ble middag og en påfølgende middagslur. Hvis værprognosene stemte, skulle det visst letne utover kvelden.
Teltplassen er høvelig grei, litt unna bebyggelsen.
Da jeg stakk hodet ut av teltet igjen, hadde været forandret seg radikalt. Særlig sørover var det mye blå himmel, og sola skinte. Jeg la nå ut på ei kveldsvandring over øyene i håp om å få noen brukbare bilder.
Selv om Sandværet ikke akkurat rager i terrenget, ligger øyene såpass langt ut i havet at det i klarvær er mulig å se fjelltopper over praktisk talt hele Helgelandskysten. Med det blotte øye dro jeg kjensel på Heilhornet i Bindal lengst sør og Hestmannen lengst nord – altså en 165 km lang horisont som spenner fra trøndelagsgrensen til polarsirkelen.
En app forteller meg hva jeg fra et gitt punkt ser i horisontene – og når og hvor sola evt. står opp.
Selv om denne heimen på Ytterøya er fraflyttet for lenge siden, blomstrer det fortsatt i hagen.
Været er langt mer oppløftende nå på kvelden.
Brua mellom Ytterøya og Innerøya er et fascinerende skue.
Langøya (t.v.) og Gråøya sett fra Innerøya.
Over mot Lissøya.
Fra Lissøya fortsetter ferden mot Nordøya.
Velkjente fjellformasjoner dukker opp i horisonten.
Igjen kom hurtigbåten feiende inn mot Sandvær. I ettermiddag var det kun et eldre par som steg i land i tillegg til undertegnede. Nå kom en hel familie gående opp fra kaia.
Hadde ikke gått mange skrittene på vei tilbake mot teltet igjen, da jeg plutselig får se et piggsvin! Hvis det da var et piggsvin, og ikke en vånd. Dyret forsvant så fort inn i buskene at jeg kunne neimen ikke være sikker. I det hele tatt virket det merkelig at det skulle befinne seg en slik art såpass langt uti havet. Men hvem vet?
I sør ruver Vegfjellan og Søla bakenfor Langøya.
Før jeg kveldet ble jeg vitne til en sel bare noen meter bortenfor teltplassen. Denne gangen var jeg sikker i min sak. Krabaten var oppe og trakk pusten, før den forsvant ned i dypet igjen. Mørket falt etter hvert på denne augustkvelden. Oppe i nordvest kunne jeg se blinkene fra Ytterholmen fyr, knappe to mil unna.
Dag 2 (av 2):
Info
Start: 6:10
Avskjed: 7:05
Starttemp.: Ca. + 15°C
Vær: Delvis skyet / sol.
I piggsvinets rike
Det ble ikke så mye søvn før jeg måtte opp igjen. Fra teltplassen ytterst på Ytterøya gikk jeg først oppover mot huset, før jeg fulgte den koselige veien over øyene innover mot hurtigbåtkaia.
Var spent på om det ble et gjensyn med piggsvinet jeg mente å se i går kveld. Det ble det ikke. Men at det finnes piggsvin på Sandvær er hevet over tvil. Det har jeg fått bekreftet i ettertid. I Facebook-gruppa «Sandvær» stilte jeg spørsmålet om det finnes piggsvin på Sandvær. Det kom da fram at det er blitt satt ut piggsvin på Nordøya, og at det finnes rikelig av dem der. Men det er visst mest på denne øya at dyrene holder seg, selv om noen visstnok gjør seg besøk over til Lissøya. På Nergården har man til og med laget piggsvinhotell!
«Piggsvinhotell» på Nordøya. Foto: Mikaela Sandvær.
Nok et lite skjærgårdseventyr med telt og sovepose er over.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Ankom Sandvær, det ytterste samfunnet i Herøy, med rutebåten fra Vega. Dessverre var ikke været det aller beste da jeg hoppet i land utpå ettermiddagen, men forhåpentligvis ville nedbøren gi seg etter hvert.
