# 643 • 3. september 2022
Info
- Start: 11:00
- Framme: 11:50
- Tilbake: 15:50
- Starttemp.: + 9°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
Skuddene på Tangen: Opptakten til «Majavasstragedien»
En vakker høstdag i 1942 utspant det seg en voldsom dramatikk på bureisningsbruket Tangen på sørsida av Majavatnet. Gestapo hadde kommet på sporet av den storstilte våpensmuglingen fra Storbritannia til Helgeland, og var på vei med båt over vatnet til Tangen, der et større våpenlager angivelig skulle befinne seg. I tumultene som oppstod ble to tyskere drept og flere såret av motstandsfolk. Avsløringen av den illegale våpentransporten skulle resultere i at 23 motstandsfolk fra distriktet ble henrettet.
Nesten på dagen 80 år etter trefningene var det lagt opp til et minnearrangement på nettopp Tangen gård – et sted jeg aldri hadde besøkt før, og jeg bestemte meg raskt for at dette var noe jeg hadde lyst til å være med på. Som den 6. september 1942 viste været seg fra sin beste side. Med på turen var også min mor på 77 år og mange andre fra fjern og nær. For de skrøpeligste var det satt opp båtskyss, men de fleste måtte nok belage seg på å gå.
På 80-årsmarkeringen av trefningene på Tangen er det lagt opp til både turmarsj og båtskyss.
Oppmøte var ved Langås i den sørøstligste bukta av Majavatnet, like ved E6, vel to km sør for Majastua. Landskapet i dette området med vekselvis skog og myr kan by på utfordringer å orientere seg i, derfor var den drøyt to km lange traseen merket med fargerike bånd. Og for å være helt sikker på å komme fram til bestemmelsesstedet var det satt opp guiding kl. 11:00, et tilbud mange valgte å slå til på.
- Minnemarkeringen 3. september 2022 på Tangen var et samarbeid mellom:
- Grane kommune
- Kitty Vassdal, eier av Tangen gård
- Helgeland Museum
- Falstadsenteret
- Oladalens Venner
- Stavassdalens Venner
- Vefsna regionalpark
- Majavatn bygdelag
- Minnemarkeringen 6. september 2022 ved minnesmerket på Majavatn inneholdt:
- Kransnedleggelse ved bautaen
- Minnetaler
- Foredrag av Helgeland Museum, Oladalens Venner, m.fl.
- Besøk av etterkommere og veteraner
- Besøk av ordførerne i Grane, Vevelstad, Vefsn, Hattfjelldal, Namsskogan, Brønnøy, Alstahaug, Lurøy og Hemnes
Så er vi i gang.
Etter en tre kvarters rolig gange kom bebyggelsen, bestående av våningshus, uthus og fjøs, til syne mellom bjørkene. Allerede var det kommet en god ansamling av folk, og flere strømmet til i det fine høstværet. I ettertid ble det opplyst at over 200 stykker hadde funnet veien til Tangen denne høstdagen.
På kartet er Tangen noe forvirrende benevnt som Grannes, men ifølge bygdeboka er dette feil. Stedet heter Tangen, men familien som slo seg ned her het Grannes – et slektsnavn som stammer fra Granneset i Bjørnådalen i Vefsn, der Erling Grannes vokste opp, før han utvandret til USA rundt 1917.
Framme på Tangen.
Det vanket rykende svart bålkaffe og kaker i mengder for de frammøtte, og praten gikk løst og ledig blant både kjente og ukjente før det offisielle programmet med foredrag skulle gå av stabelen klokka halv ett. Selv fikk jeg slått av en prat med bl.a. min gamle studiekamerat Oskar Fagervik og hilst på Marianne Nielsen og Øystein Bårdsnes for første gang – de to sistnevnte en inspirasjonskilde for undertegnede med sine utallige spennende turer fra Sør-Helgelands fjellverden.
Oskar fortalte meg at huset hadde klare trekk fra amerikansk byggeskikk, ettersom Grannes-familien hadde bodd i USA før de kom tilbake til Norge på 1930-tallet. Men til tross for munter passiar og smilende værguder, lå det et dystert bakteppe over arrangementet. For 80 år siden da Dagfrid og Einar Grannes bodde på Tangen inntraff det en voldsom konfrontasjon mellom nazister og motstandsfolk på dette stedet, noe som skulle kulminere i massehenrettelser på Falstad – den såkalte Majavasstragedien.
Erling Grannes bodde 15 år i USA, før han i 1932 satte opp et hus med klare amerikanske trekk på Tangen.
En motstandsmann blir tvunget til å fortelle
En av motstandsmennene, telegrafist Reidar Aarkvisla, hadde seint på kveld den 5. september kommet tilbake fra et ærend ved svenskegrensen. Selv om han hadde ordre fra sin overordnede om å gå til Stavassgården, tok han inn hos sin tidligere vertsfamilie på Trofors. Dette skulle få alvorlige konsekvenser, da falske venner hadde angitt ham.
I tretida på natta låser han opp for en av sine «venner», men like bak kommer en tysker som retter en pistol mot Aarkvisla. Alle i huset blir stilt til veggs og det blir gjort ransakelser, før Aarkvisla blir tvunget inn i en bil og kjørt til Mosjøen.
Fangen Aarkvisla forteller:
Nå skjønte jeg hva slags venner jeg hadde hatt […]. Jeg fikk den vanlige tyske behandlingen for å få meg til å snakke, flere metoder ble brukt, så jeg tenkte at dette blir døden. Jeg må på en forsiktig måte røpe det mest uskyldige, så jeg fortalte om noen rifler som var nedgravd på Tangen gård. Jeg tenkte ikke hva dette kunne føre til.
Mye av det gamle interiøret i våningshuset er tatt vare på.
Forløpet til skuddene på Tangen
På Tangen hadde Erling og Dagfrid Grannes med dattera bodd i ti år, etter at familien kom tilbake fra Amerika i 1932. Niesen Liv Grannes, som var ansatt ved politimesterens kontor i Mosjøen og aktiv i motstandsarbeidet, hadde skaffet bopel for motstandsmennene Reidar Aarkvisla og Bjarne Mathisen hos sin onkel på Tangen. Mens Aarkvisla var på gården kun i en kortere periode, forble Mathisen værende hos sin vertsfamilie, med bopel i andre etasje.
Etter at det brutale avhøret av Aarkvisla i Mosjøen var over natt til 6. september 1942, og Gestapo hadde fått de opplysningene de trengte, blir han lempet opp i en bil og fraktet til Tangen. Denne dagen var tilfeldigvis tre andre fra motstandsbevegelsen på Tangen for å hente noen eiendeler. Disse var Erik Rustan, Hans K. Hansen og Harald Bugge.
Kaptein Sjøberg rapporterer:
Ved 15-tiden søndag ettermiddag ble Rustan tilfeldigvis oppmerksom på at to båter var på vei over Majavatn mot Tangen. Han forstod straks at det var tyskere og fikk varslet de andre og alle fire forsvant fra huset og inn i skogen omkring gården. Båtene la til stranden og våre folk kunne se elleve tyskere komme oppover mot gården med Aarkvisla i teten. De gikk frem til gården hvor Grannes satt på en benk utenfor våningshuset. En del tyskere ble satt til å ransake huset. […]
Grannes og Aarkvisla ble satt til å grave et sted nær skogkanten og her kom 10 stk. Lee Enfield-rifler for dagen. Tyskerne beordret også graving på flere andre steder, men uten resultat. De ting som var funnet i huset ble pakket i ryggsekker, geværene ble lagt inn i soveposene, og det hele lasset på Aarkvisla og Grannes.
I mellomtiden hadde de fire medlemmer av Archer-Heron [motstandsgruppa] fått tak på de fire Tommyguns som sammen med andre ting var gravd ned tett ved gården, og de bestemte seg for å befri Aarkvisla og Grannes. De besluttet å vente til tyskerne var på vei ned mot båtene igjen og de gikk i stilling inne mellom trærne bak et hus som står tett ved veien fra gården og ned til stranden.
Ovennevnte beskrivelse kommer altså fram i Linge-kompaniets avdelingsleder Birger Sjøbergs rapport. Sjøberg selv var ikke til stede på Tangen, men innhentet opplysninger i ettertid. En som i høyeste grad var til stede var Reidar Aarkvisla, som hadde blitt tatt til fange, torturert på natta og fraktet til Tangen.
Fangen Aarkvisla forteller:
Da forhøret i Mosjøen var slutt ble jeg lempet opp i en bil og kjørt til Majavatn og over til Tangen i båt. Her ble det rassia, Grannes ble arrestert, og vi to måtte grave opp de før nevnte riflene, og i huset ble det funnet både radio og pistol. Tyskerne tok av meg håndjerna og Grannes og jeg måtte grave opp riflene og vi måtte bære hver vår bør av disse.
De tre Linge-karene fra «hattfjelldalsgruppa» som i lag med Mathisen åpner ild mot tyskerne forteller:
Hattfjelldalsgruppen var akkurat i dag på Tangen for å hente noe feilsendt stoff. Fra vinduene i våningshuset så vi at det kom to båter over vannet med flere personer. Vi hadde allerede fått et forhåndsvarsel ved vår sikre venn Paulsen, at det foregikk arrestasjoner nede i bygda, så nå forsto vi at situasjonen var virkelig kritisk, og vi stakk til skogs, til et våpenlager et stykke fra gården.
Vi gjorde våre våpen klare for aksjon. Da tyskerne var kommet opptil gården, så vi fra vårt skjul hva som foregikk på gården. Vi la nå en plan i samråd med Mathisen. Vi måtte arrangere et bakholdsangrep i nærheten av båthuset. Fangene måtte befris uansett.
Veien fra gården og ned til båthuset går i rett linje nedover jordet til båthuset, hvor det var en vinkel i veien mot båtstøa. Her var det dekning nok for å komme seg ned til båthuset og vi fant oss en strategisk stilling. Da tyskerne hadde gjort seg ferdige oppe på gården kom de marsjerende nedover sjøveien, og fangene sist, hva vi hadde håpet på, og Aarkvisla var fremdeles uten håndjern, han og Grannes bar riflene. Vi fikk inntrykk av at tyskerne følte seg trygge. Dette var jo bra for oss, men kjedelig for Aarkvisla som snart skulle få seg en overraskelse.
En soldat i tidsriktig uniform.
Skuddene på Tangen
Da tyskerne hadde gjort seg ferdig med oppdraget sitt på Tangen og var på vei nedover mot båtene igjen med beslaglagt utstyr og våpen, samt de to fangene Aarkvisla og Grannes, lå Linge-karene klare på skuddhold.
Kaptein Sjøberg rapporterer:
Tyskerne syntes å ha kjent seg trygge og hadde den eneste riflen og maskinpistolen de var utrustet med slengt over skulderen. Bak tyskerne fulgte så Aarkvisla og Grannes med byttet. Våre menn åpnet ild på kloss hold og tyskerne syntes å ha blitt desorientert i første omgang, men hadde så kastet seg ned overende i et dike på siden av veien.
Grannes kastet seg over en tysker, brøt armen på han og tok maskinpistolen fra han. Deretter sprang han inn i skogen og forenet seg med våre. Aarkvisla klarte også å komme seg klar sin oppakning og stakk av inn i skogen.
Tyskerne hadde tre drepte i første omgang [to er opplyst andre steder] og tre eller fire av dem ble såret. Resten klarte å komme seg ned til stranden og tok dekning bak båthuset, men Archer-Herons folk fortsatte skytingen rett gjennom veggene på båthuset inntil de trodde seg sikre på at alle var satt ut av spillet.
De befridde så kvinnene som var inne i huset under oppsikt av en tysker. Deretter tok alle veien til skogs. Aarkvisla som ikke hadde noe våpen og var temmelig utmattet etter den behandling han hadde gjennomgått hadde tatt veien inn i skogen og vekk fra gården straks han ble fri. Hans kamerater ropte på han etter at bataljen var over, men fikk ikke noe svar og regnet da med at han hadde satt seg i sikkerhet.
Alle de øvrige tok så vestover i retning av Mellingen, rodde over denne og senket så båten for å fjerne alle spor. Derfra tok de over fjellene til Bindalen.
Fangen Aarkvisla forteller:
Da vi kommer til svingen i veien, nede ved båthuset, blir det en voldsom skyting og vi alle kastet oss ned. Jeg skjønte det var egne mannskaper som sto bak. Jeg ålet meg ut av riflereimene og vinket med luen som et signal. Deretter sprang jeg opp mot båthuset, likeså Grannes. Her lå Hattfjelldalsgruppen [de tre Linge-karene] pluss Mathisen i full ildgivning.
Jeg fikk beskjed om å komme meg vekk fortest mulig. Jeg gikk over åsen til Mellingsvatnet, på østsiden av dette og til Smalåsen, hvor vi hadde mange gode hjelpere.
De tre Linge-karene fra «hattfjelldalsgruppa» som i lag med Mathisen åpner ild mot tyskerne forteller:
Akkurat da tyskerne passerte veisvingen og gikk mot båten, sendte vi i vei første salve, samtlige kastet seg ned. Aarkvisla havnet i den lille veigrøften, mens Grannes ble på slette bakken sammen med et par tyskere. Aarkvisla hadde jo en slags dekning, han skjønte at dette var hjelp i nøden, han vinket med sin sikspenslue at her er jeg, spratt opp, likeså Grannes, de hadde ålet seg ut av riflereimene og i full fart mot oss ved båthuset.
Tyskerne var hypnotisert, det ble ikke sendt ett skudd etter rømlingene. De to fikk nå grei beskjed. Aarkvisla som var våpenløs skulle forsvinne fortest mulig og Grannes skulle opp til gården for å hjelpe kvinnene, fru Grannes, en datter og en niese av Grannes som tilfeldigvis var på besøk.
Mens Aarkvisla flykter via Mellingen, Smalåsen og Børgefjellet til Sverige, tar de øvrige Linge-soldatene og Grannes-familien veien vestover fjellene mot kysten. Men også de flykter etter hvert til Sverige.
På Tangen kom det til en alvorlig konfrontasjon mellom tyskere og nordmenn for 80 år siden.
En enda mer detaljert framstilling over hendelsene den 6. september 1942 er å finne i boka «I skyggen av Jupiter» (1989) av Einar Grannes. Forfatteren er nevø av Erling Grannes på Tangen og bror til den sentrale motstandskvinnen Liv Grannes. Bl.a. var Nils Johan Kappfjell og sønnen Gustav Kappfjell fra Mellingsbukta til stede på Tangen denne dagen. Nils Johan omkom i Dunderlandsdalsulykka i 1948, mens Gustav skulle bli en viktig sørsamisk lyriker og kulturpersonlighet.
Så startet den offisielle delen av arrangementet. Etter at lokalhistoriker Are Halse hadde påkalt publikums oppmerksomhet ved å blåse i sin lur, fikk Kitty Vassdal ordet. Hun er eier av Tangen, som i dag er en idyllisk fritidseiendom, og forklarte at de er sitt ansvar bevisst om å ta godt vare på både bygningene og eiendommen for øvrig, slik at det historiske stedet kan bevares også for framtidige generasjoner.
Are Halse åpner arrangementet med en kort fanfare på neverlur – et av Norges eldste musikkinstrumenter.
Under renoveringen fant eierne store mengder ammunisjon lagret i flasker, men om disse er helt fra krigens dager hadde de ikke fått klarhet i. Taket på uthuset er det originale fra 1930-tallet, og her finnes det flere kulehull. Heller ikke disse kan det sies noe sikkert om, men helt utenkelig er det vel ikke at de kan stamme fra den dramatiske dagen for 80 år siden.
Om kulehullene i det originale taket på uthuset daterer seg fra 6.9.1942 er umulig å bekrefte eller avkrefte.
Oskar Fagervik fra Oladalens venner holdt så et lengre foredrag i tidsriktig militæruniform om hendelsene på Tangen i 1942, før han ble avløst av en annen taler fra vennegruppa. Sistnevnte fortalte at man i de seinere år hadde avdekket et våpenlager i den nærliggende Mellingsdalen på fylkesgrensen. Stedet hadde de funnet fram til ved å saumfare arkiverte rapporter. Disse våpnene er i dag stilt ut ved Helgeland Hjemmefrontsmuseum i Mosjøen, et sted jeg dessverre ikke har fått besøkt ennå.
De hadde også lett mange andre steder, bl.a. vha. metalldetektor, men stort sett med negativt resultat. Til slutt fikk en representant fra Falstadsenteret ordet, og fortalte om den grusomme skjebnen for mange av dem som var involvert i den illegale våpentransporten fra kysten og innover fjellene mot Vefsn og Grane.
Oskar Fagervik fra Oladalens Venner forteller om hendelsene på Tangen den dramatiske høstdagen i 1942.
Jeg gikk litt rundt omkring på tunet og mellom bygningene. Også våningshuset var åpnet for anledningen. Signerte ei gjestebok som gikk på rundgang, før jeg i lag med flere andre tok den korte turen langs stien nedover mot naustet på østsida av Tangen. Det var i en krapp sving at det kom til trefninger for 80 år siden.
Vi ble fortalt at det i naustet («båthuset») skulle finnes kulehull som sannsynligvis stammer fra hendelsene på Tangen. At det ble avfyrt skudd gjennom veggene kommer fram i Kaptein Sjøbergs rapport (se ovenfor). Og jammen fant vi ikke kulehull i bordkledninga. Snakk om å komme tett innpå historien!
På stien nedover mot naustet var det at nazistene ble overrumplet i et bakholdsangrep av Linge-soldatene.
Et av kulehullene i naustet som med stor sannsynlighet stammer fra skuddene på Tangen for 80 år siden.
Fra naustet var det båtskyss tilbake for de som trengte det. Mamma fikk tilbud om å bli med, noe hun takket ja til, mens jeg ble ansett for å være for sprek. Tilbaketuren er det ikke så mye å si om, annet enn at jeg ikke fulgte den merkede traseen slavisk. Gikk i grove trekk litt nærmere vatnet, rundt Gammelnaustbukta, over jernbanen og mot Langås. Vi avsluttet på verdig vis ved å avlegge minnesmerket for de falne et besøk.
Båtskyss tilbake fra Tangen.
Majavasstragedien
Sitat fra nettstedet Fanger.no:
Skuddene på Tangen gård var en fiasko for tyskerne. To tyske soldater var døde, flere skadet og Grannes og Årkvisla borte. Gerhard Flesch, sjef for Sikkerhetspolitiet, sendte mange hundre politisoldater for å rydde og for å jakte på flyktningene.
Gjennom september måned gjennomførte SIPO [Sicherheitspolizei] massearrestasjoner i Vevelstad, Vefsn og Grane. Alle mistenkte ble samlet i Egedes gate i Mosjøen for brutale forhør. Til slutt var over 80 personer i Mosjøen arrestert i forbindelse med Majavass-saken. Noen visste mye, mens andre ikke visste noen ting. Grannes, som SIPO feilaktig mente var hovedmannen bak nettverket og som derfor ble iherdig jaktet på, var snart i Sverige sammen med de andre som befant seg på Tangen 6. september.
Flere titalls menn arrestert i Majavatn-saken ble ført til Falstad fangeleir, de første allerede 13. september 1942. Puljer med Majavatn-fanger fortsatte å komme utover september og oktober, også etter unntakstilstanden.
Majavatn-saken var en av de bakenforliggende årsakene til at Reichskommissar Josef Terboven 6. oktober 1942 kunngjorde unntakstilstand i deler av Trøndelag og Nordland.
8. og 9. oktober 1942 ble 23 mann fra Grane, Vefsn og Vevelstad henrettet i Falstadskogen. Hendelsen har i ettertid fått navnet Majavasstragedien. Rolf Arne Loraas ble benådet fra dødsdommen sin som følge av ung alder. I stedet fikk han en 15-årig tukthusstraff.
23 unge menn fra distriktet ble tatt av dage på Falstad, deriblant min fars onkel, Arne Moen, 37 år.
Henrettelser
Følgende personer fra Helgeland ble henrettet på Falstad, 8.-9. oktober 1942:
- Grane:
- Bogfjellmo, Agnar, 26 år
- Bogfjellmo, Johan, 31 år
- Forbergskog, Peder, 33 år
- Lien, Bjarne, 29 år
- Lien, Magnus, 22 år
- Mellingen, Ingvald, 49 år
- Moen, Arne, 37 år (min fars onkel)
- Møllersen, Nils, 36 år
- Olsen, Oddvar, 21 år
- Stormo, Alf, 38 år
- Stortjønnli, Peder Oddvar, 21 år
- Svebakk, Olaf, 36 år
- Øyum, Ragnar Emil, 37 år
- Vefsn:
- Holmen, Arne, 31 år
- Holmen, Mikal, 33 år
- Sjøfors, Leiv, 26 år
- Vevelstad:
- Arnsberg Sæter, Edvart, 31 år
- Johansen Austerfjord, Aksel, 48 år
- Lund Tverland, Tormod, 33 år
- Nikolaisen Sæter, Ole, 41 år
- Sæter, Petter, 24 år
- Øygård, Einar, 33 år
- Øygård, Johan Martin, 37 år
Benådet pga. ung alder:
- Grane:
- Loraas, Rolf Arne, 16 år (døde i 1969, 43 år gammel)
Det er bare noen dager siden minnesmerket ble flyttet fra Majastua til sitt nåværende sted.
Tangen og Grannes-familien etter krigen
Sitat fra Vefsn bygdebok, særbind III b, Gardshistorie for Grane, s. 544:
Etter frigjøringa i 1945 kom Erling Grannes tilbake til Tangen. Kona og dattera bodde imidlertid heretter i Sør-Norge. Dagfrid Grannes var bl.a. i lengre tid bestyrer av et barnehjem på Dal i Akershus. I tida som fulgte bodde Erling Grannes på Tangen stort sett året rundt, men etter hvert bare om somrene inntil han uti 1960-åra flyttet sørover til familien for godt.
I 1960- og 1970-åra vart det utskilt og solgt fire hytteeiendommer fra Tangen, den ene omfattet også huset på bruket. Resten av bruket vart i 1977 solgt til Statens Skoger. Erling Grannes døde i 1979. Dagfrid Grannes døde ca. 1990.
- Kilder:
- Fanger.no
- Foredrag av Oladalens Venner, Tangen, 3. september 2022
- Jacobsen, Kjell: Vefsn bygdebok – særbind III b: Gardshistorie for Grane
- Oladalens Venner: Løytnant Lorentz Langaas forteller – under kaptein Sjøbergs kommando (2014)
- Oladalens Venner: Rapport fra Kaptein Sjøberg 1941-1943 – Majavasstragedien (2011)
- Åsvang, Arnt O.: Kapteinen (1998)
- Annen anbefalt litteratur:
- Breckan, Hans: Helgeland i brennpunktet – våpensmugling, Majavatn 1942 (1990)
- Grannes, Einar: I skyggen av Jupiter (1989)
Tags: bautakrigshistoriekulturarrangementkulturminnelokalhistorieturmarsj
