Ble det bygd vikingskip i Ranfjorden? – I så fall hvor?

Det kan ikke utelukkes at det ble laget fartøy beregnet for lange havseilaser i Hemnes og Rana i vikingtida, selv om det per dags dato ikke er funnet konkrete bevis for det. Temaet er interessant, og har blitt gjenstand for debatt i facebook-gruppa Båter bygd på Hemnesberget m/omland, der både leg og lærd har kommet med konstruktive innspill. Også her er boka av Alf Ragnar Nielssen dratt inn.

De eldste gårdene langs fjorden er antydet som mulige byggesteder for vikingskip. Ifølge båtbyggere er både furu og gran velegnet som byggemateriale for båter. Furuskogene var mer omfattende i distriktet tidligere, selv om den seinere så dominerende grana også fantes. Eik var et alminnelig byggemateriale sørpå, men selv ikke i varmeperioden i vikingtida vokste det eik ved Ranfjorden.

En skal ikke se bort fra at skipene ble bygd nærmest mulig forekomstene av tømmer, og ikke nødvendigvis i umiddelbar nærhet til gården. Gerhard Folgerø (1886-1950), som fikk bygd vikingskipskopiene «Leif Erikson» og «Roald Amundsen» på 1920-tallet, og som han deretter seilte over Atlanteren med, refererer til sagaen når han hevder at det ble bygd vikingskip i Korgen («Over Nord-Atlanteren i åpen båt», s. 9). Folgerøs egne skip ble bygd på Øverleirvollen i Leirskarddalen.

I vikingtida sto havnivået et par meter høyere enn i dag, og Sørfjorden var en mye lengre fjord. En kan vel si at fjorden bar navnet med rette, da den strakte seg helt opp til Sjøforsen i Røssåga ovenfor Korgen, 7-8 km sør for dagens fjordbotn ved Bjerka. I dag renner elva, ved normal vannføring, ikke høyere en ca. 1 meter over havet forbi tettstedet Korgen. Om det fantes noen fast bosetning ovenfor Valla på den tida er ukjent, men Korgen ble i hvert fall seinere kjent som ei båtbyggerbygd.

Hvorfor utvandret så mange fra Norge til Island?

Sitat fra Nielssen: Landnåm fra nord, s. 59-60:

Årsakene til at mennesker fra Norge reiste ut som kolonister i vikingtida, er sammensatte. Forhold i heimlandet, som begrenset tilgang på god, dyrkbar jord, spilte sikkert en rolle og var en av grunnene til vikingferdene i seg selv.

[…] En annen viktig faktor, som spesielt gjelder høvdingskiktet, er stridighetene omkring rikssamlinga i annen del av 800-tallet. Både Islendingabok, Landnåmabok og flere sagaer oppgir rikssamlingsstriden som direkte årsak til at flere høvdinger emigrerte fra Norge. De må da regnes som politiske flyktninger.

[…] Enda en faktor som var av betydning, er at personer som ble dømt fredløse i Norge, kunne reise til Island for å komme seg unna straff.

Fra Wikipedias artikkel om landnåmstida:

Bondens karakter av å være en høybyrdig, fri mann inkluderte retten til å besitte jord. Kongens såkalte ‘odelsran’ kan ha bestått i at kongemakten nå gjorde krav på politisk overhøyhet over stormennene, noe de sistnevnte oppfattet som et inngrep i sin frihet. For en del var alternativet å rømme landet, og sin selvhevdelse og uavhengighet tok de med seg utenlands.

I tillegg til kårene i Norge, var det også sider ved Island som virket tiltrekkende: Nielssen, s. 61:

Selv om jorda på Island ikke er særlig fruktbar, er det mange steder vide områder, til forskjell fra de ofte trange og bakkete gårdsområdene langs norskekysten. Dette kan ha vært en positiv faktor som lokket folk til å reise. De urørte fangstressursene til havs, og rykter om rike fiskevann og elver, kan også ha virket forlokkende.

Det fantes også en del skog på Island på denne tida, og strendene var fulle av drivtømmer. Korndyrking var også mulig på Island i den klimatisk varmere vikingtida, med unntak av visse kyststrøk i den nordligste delen av landet. Det ble i tillegg satt ut røverhistorier som ikke var holdbare, men som likevel kunne ha hatt sin virkning.

Hefni – eller Hemnes

Sitat fra Nielssen: Landnåm fra nord, s. 82:

Fra Hefni kom flere emigranter til Island. Stedet er etter alt å dømme gården Hemnes (i dag et tettsted) som ligger et stykke inn i Ranafjorden i et godt jordbruksområde. I sagaen om Vatnsdølene omtales stedets beliggenhet som ‘norður á Hálogaland’. I andre sammenhenger benyttes betegnelsen ‘norður i Hefni’.

Bakgrunnen for emigrasjonen herfra synes å ha vært den tapte kampen mellom regionhøvdingen Torolv Kveldulvsson og Harald Hårfagre, som er nøye beskrevet i Egilssagaen.

Hva er så opphavet til navnet Hefni – eller Hemnes? Det har tidligere blitt spekulert i om Hemnes kunne bety det «heimre» neset, altså det neset nærmest «heime». Men hvis Nielssen har rett i sin antakelse – at Hefni er et tidlig navn på Hemnes – så virker denne tolkningen lite sannsynlig.

Hefni betyr trolig havn / hamn. Det norrøne ordet for havn er hǫfn, men kanskje er navnet enda eldre med røtter i urnordisk? Ser vi på Hemne i Trøndelag, så kan Store norske leksikon meddele:

Navnet kommer av norrønt Hefni, trolig fjordnavn med betydningen ‘havn’.

Hemnes – eller mer spesifikt – det markante neset ytterst på Hemneshalvøya, der tettstedet Hemnesberget ligger i dag, har fra langt tilbake i tid utmerket seg med sine ypperlige havneforhold. Ikke bare på sørsida, men også på nordsida av neset. Dermed kunne en flytte fartøyene etter vær- og vindforholdene. Seinere ble det en omfattende bod- og bryggebebyggelse på Hemnes – både på grunn av kirka, handel og det faktum at det kunne legge seg is lenger inn i fjorden vinterstid.

Kanskje var det slik at den gode havna først fikk navn, som i sin tur navnga gården og hovet, før det til sist ble et områdenavn med gården i sentrum? Når «Hefni» så hadde blitt navn på et større område, kanskje også på fjordområdet innenfor, oppstod behovet for å spesifisere selve sentralstedet med tilføyelsen -nes. Det er i hvert fall ei tenkelig utvikling.

Hvem var utvandrerne fra Hemnes?

Utdrag fra Nielssen: Landnåm fra nord:

Ingemund Gamle

Ingemund Gamle regnes som den første og viktigste landnåmsmannen i hele Nordvest-Island. Han var sønn av Torstein fra Romsdal og Tordis, men ble oppfostret hos Tore på Hemnes i Hålogaland (far til Grim den Håløygske og Romund), slik at han fikk en oppvekst under nordnorske forhold. Han hadde aner fra nord på farssida. En av forfedrene var «Jotun-Bjørn fra Nord-Norge (norðan ór Nóregi) ifølge Landnåmabok.

Grim den håløygske

Grim den håløygske reiste til Island sammen med Kveldulv, faren til Torolv, og Skallagrim, som var Torolvs bror. Kveldulv og Skallagrim hadde foretatt hevndrap på noen av Harald Hårfagres menn som hadde vært med kongen til Sandnes og tatt livet av Torolv Kveldulvsson [utenfor langhuset på høvdingsetet Sandnes midt i dagens Sandnessjøen].

Ulv Grimsson

Sønnen til Grim den håløygske, Ulv, regnes også blant landnåmsmennene i Borgarfjord-distriktet. […] Genealogien synes å gå til 1100-tallet og ender med Gudny, mor til Snorre Sturlasson. […] Han må betegnes som en annengenerasjons landnåmsmann, kanskje var han bare et barn da han kom til Island.

Romund Toresson

Broren til Grim den håløygske, Romund, synes å ha ankommet Island noe seinere. Han er ikke nevnt i Landnåmabok eller Egilssagaen i forbindelse med Skallagrims tidlige landnåm.

Torgeir Gunnsteinsson

Torgeir Gunnsteinsson kom fra Helgeland, trolig fra Hemnes. Ikke av samme ætt som de øvrige navngitte personene fra Hemnes. Han var sønn av Gunnstein Berserkbane som ifølge Landnåmabok ble skutt og drept i Hemnes av «ei samisk pil som kom fra skogen». Ætta hadde tydeligvis tilknytning til Hålogaland, og Hemnes var også stedet der Grim den håløygske, broren Romund og Ingemund Gamle vokste opp. Det kom med andre ord fire kjente landnåmsmenn fra dette stedet.

Vigdis Toresdatter / Torunn den rike / Svanlaug Torgrimsdatter

(Hustruene til hhv. Ingemund, Torgeir og Ulv)

Andre fra Hemnes:

De ovennevnte er kun de av landnåmsmennene som kan spores tilbake til «Hefni». I tillegg kommer de som har mer vage opplysninger knyttet til seg, som «fra Helgeland» eller «fra Hålogaland» – og selvsagt det store antallet som ikke kan spores tilbake til noen region som helst. En kan jo ikke se bort fra at en del av disse også kunne ha reist ut fra Hemnes.

Hvor på Island bosatte landnåmsmennene fra Hemnes seg?

Ingemund Gamle

• • Landnåmsgård: Hov
  • Område: Vatnsdal, Hunafloi
  • Landsdel: Nord-Island

Grim den håløygske

• • Landnåmsgård: Kvannøyr
  • Område: Borgarfjorden
  • Landsdel: Vest-Island

Ulv Grimsson

• • Landnåmsgård: Geitland
  • Område: Reykholtdalen
  • Landsdel: Vest-Island

Romund Toresson

• • Landnåmsgård: Romundstad
  • Område: Tverålid
  • Landsdel: Vest-Island

Torgeir Gunnsteinsson

• • Landnåmsgård: Vellir
  • Område: Rangárþing eystra
  • Landsdel: Sør-Island

Hvordan gikk det med vikingene fra Hemnes på «sagaøya»?

Ingemund Gamle

Ingemund, som hadde dratt tidlig ut i vesterviking, mistet kontakten med sin fosterfar Tore og fosterbrødrene Grim og Romund hjemme på Hemnes. Til forskjell fra resten av helgelendingene, ble Ingemund alliert og venn med kong Harald Hårfagre. Da han hadde vansker med å slå seg til ro noe sted, ble han oppfordret av kongen om å søke lykken på Island. Dit kom han på slutten av 870-tallet – altså nokså tidlig i landnåmet.

Ingemund og mannskapet seilte først til Kvannøyr i Borgafjord på Vest-Island, der Grim bodde. På våren dro de over heiene videre nordover, og det så ut til å være ubebodd land. De kom til en lang og smal fjord, der de fikk se to værer. Dermed kalte de fjorden Hrutafjord (Hrútur = vær). Så for de videre østover og ga navn rundt omkring. Nede i en langstrakt dal med ei elv i bunnen, slo Ingemund og følget seg ned. Dalen kalte de Vatnsdal og gården Hov.

Ingemund Gamle fra Hemnes ble en mektig mann, og Hov ble det viktigste høvdingsetet på Nordvest-Island. En gang fant han ei isbjørnbinne med to unger ved Hunavatn. Seinere for han til Norge og ga dyrene til Kong Harald. I Norge hadde ingen sett isbjørn før. Som motytelse ga kongen ham et skip med tømmer. Ingemund ble den første til å runde nordvestsida av den store Skaga-halvøya. På sine eldre dager ble Ingemund blind. I Vatnsdøla saga er alt dette utdypet.

Grim den håløygske

Grim var i likhet med de fleste på Helgeland en innbitt motstander av kong Harald Hårfagre og hans ambisjoner. Etter at kongens hær hadde tatt livet av Helgelands mektigste høvding, Torolv Kveldulvsson på heimgården Sandnes på Alsta, ble flere av Hårfagres menn drept i en hevnaksjon. Grim slo seg sammen med den drepte storhøvdingens far og bror – Kveldulv og Skallagrim – og flyktet til Island. Med var også sønnen Ulv og mange allierte helgelendinger.

De for med to skip – det ene styrt av Skallagrim og det andre av Grim den håløygske fra Hemnes. Under hele overfarten hadde båtene kjenning med hverandre. Kveldulv var gammel og syk, og da de ikke hadde lange biten igjen døde han. Mannskapet laget da ei kiste, la liket i, og heiv den over bord. I nærheten av der kista fløt i land ville de bygge seg gård. Kista strandet i en fjord. Her ryddet Skallagrim gården Borg, og fjorden fikk navnet Borgarfjord.

Skallagrim var og forble den mektigste i dette området, men tildelte land til frender – deriblant Grim, som ryddet gården Kvannøyr (Hvanneyri) lenger inn i fjorden ved ei elv. Elva ble oppkalt etter ham selv og heter den dag i dag Grimså. I området var det vidstrakte jorder, og jorda var god. I dag ligger landbrukshøyskolen på Island her. Sønnen til Skallagrim, Egil Skallagrimsson, ble en vidgjeten skald, og i Egils saga finner vi mange beskrivelser av forholdene på Helgeland på 800-tallet.

Ulv Grimsson

Ulv var med faren Grim, Kveldulv og Skallagrim da de flyktet til Island for å unngå å bli drept av kong Harald Hårfagres hærmenn. Han «tok land mellom Kvitå og Sørjøklene», langt inne i Reykholtdalen inne ved fjellheimen, der han ryddet gården Geitland. I dette området fikk han og Svanhild snart flere naboer fra det nordlige Norge.

Romund Toresson

Romund kom med mannskapet sitt til Kvitå, lengst nord i Borgarfjord-området. I området Tverådal / Tverålid ryddet han gården Romundstad. Det er mulig at også han fikk tildelt land av Skallagrim, som var den mektigste høvdingen i området. Seilingsleia innover fjorden gikk nemlig rett forbi Skallagrims gård, Borg. Romunds oldebarn, Gunnlaug Ormetunge (den yngre) ble en kjent skald, og fikk en egen ættesaga oppkalt etter seg.

Torgeir Gunnsteinsson

Man vet ikke eksakt hvilken gård Torgeir ryddet, men det kan ha vært Vellir på Sør-Island som ligger i nærheten av Ketil Høngs gård, Hov. Torgeir var gift med Torunn den rike.

Kilde: Nielssen: Landnåm fra nord