# 657 • 21. april 2023

 

På tur i naturlandskap og skulpturlandskap

Da en egnet lokasjon skulle skaffes for Alstahaugs bidrag til Skulpturlandskap Nordland, skal kunstneren Sissel Tolaas ha tatt til orde for det mest vindfulle stedet i kommunen, for å ha kraft nok til å drive de integrerte propellene i skulpturen «Vindenes hus». Men vindene ble nok i heftigste laget, da propellene løsnet. I den seinere tid er imidlertid to av propellene i sving igjen.

Et annet flott kunstverk, «Elgen» av Skule Waksvik, har værgudene ikke klart «å tukle med, og skogens konge står i like stolt positur oppå en bergrygg i dag som da den ble avduket ved årtusenskiftet. Utallige ganger hadde jeg kjørt forbi disse installasjonene, uten å ta dem nærmere i betraktning. Det skulle det nå bli en slutt på, da jeg la i vei til fots utover Horvneset.

Utgangspunktet for turen er Sandnesvågen i Sandnessjøen.

---

Fra Sandnesvågen, som i vikingtida, da havnivået sto noe høyere enn i dag, strakk seg helt innover mot Torolf Kveldulvsons høvdingsete på Sandnes, bar det langs Fv17 i retning Helgelandsbrua. Etter halvannen km, via Horvaveien, kom elgskulpturen til syne, og jeg gikk opp på bergryggen for å betrakte den. I tillegg til «Elgen», har Skule Waksvik (1927 – 2018) beriket bybildet i Sandnessjøen med flere andre statuer og skulpturer – bl.a. «Sigrid fra Sandnes» og «Petter Dass».

«Elgen» er et velkjent blikkfang like utenfor Sandnessjøen.

---

23. juni 2000 ble skulpturen i bronse avduket.

---

Det tok ikke mange minuttene fra jeg startet i et lettskyet vær til det hadde skyet fullstendig over. Og grått ble det resten av turen. Hele fem og en halv time hadde jeg til disposisjon, som egentlig var altfor mye – selv iberegnet pauser. Derfor la jeg meg på rygg ned i gresset ikke så langt unna elgen og slumret en times tid.

Etter å ha vært borte i antakeligvis flere hundre år, vendte elgen tilbake til Helgeland på 1860-tallet.

---

Den mest interessante avstikkeren på hele turen gikk utover en lang og usedvanlig smal tange ytterst på Horvnesodden. Som ei nål strekker tangen, som har en lengde på vel 750 m og en bredde på mellom 5 og 40 m, seg ut i havet. Lettgått var den også, og nesten helt ytterst ble det et aldri så lite måltid i flomålet.

Denne smale og mange hundre meter lange tangen var artig å gå utover.

---

Det opprinnelige navnet på De syv søstre skal ha vært Horva, der den ligger som ei horv (harv), med tindene i været. Og det er nok fra denne tinderekka at Horvneset har navnet sitt fra. Angivelig er det Petter Dass som er opphavsmannen bak navnet De syv søstre, da han på 1600-tallet fra sitt sete på Alstahaug «strødde sitt poetiske pulver» over land og folk.

På tur i naturlandskap…

---

… og skulpturlandskap.

---

Så var det altså på tide å ta en nærmere titt på «Vindenes hus», like ved Rv.17, på skjæret Skreingan mellom Alsta og Helgelandsbrua. Bord og benker i betong var det flere av, men toalettet var lukket og låst. Sissel Tolaas’ (f. 1959) skulptur inngår i  Skulpturlandskap Nordland – et prosjekt fra 1990-tallet der de fleste kommunene i Nordland er representert med et kunstverk.

Mens Mo i Rana er tuftet på jern og stål, og Mosjøen på aluminium, står betongen sterkt i Sandnessjøen.

---

«Vindenes hus» er en 4,85 m høy skulptur i betong som ble avduket i 1994.

---

Den klart største betongkonstruksjonen i kommunen er imidlertid Helgelandsbrua som ses i bakgrunnen.

---

Per i dag er kun to av propellene i de tolv hullene i drift.

---

Til slutt la jeg ferden over Helgelandsbrua til busstoppet på Leirfjord-sida. Også på den forrige turen (til Leines) var jeg midt utpå brua, men dette skulle bli første gang jeg tok meg over fra den ene sida til den andre for egen maskin.

Helgelandsbrua må betraktes som ingeniørkunst av første rang.

---

Horisontal, diagonal og vertikal symmetri.

---

Tilbakeblikk mot Horvnes, Horvnesodden og Hornet.

---

Turen avsluttes på Leines.