# 662 • 18. juli 2023

 

Nærkontakt med havørna

Med base på Topcamp Havblikk, Nesna, gikk jeg det korte stykket til RAUS bryggeri ved havna, der det var oppmøte for «havørnsafarien». Billetter til både RIB-turen og ei omvisning på ølbryggeriet i etterkant som innbefattet smaksprøver av produktene hadde jeg kjøpt på nett flere dager i forveien.

To andre nordmenn og en tysker hadde meldt seg på turen rundt Tomma denne dagen, og etter å ha fått på oss flytedresser tok vi plass i båten. Hans Petter Sørensen, båtfører og daglig leder i Visit Nesna, kunne ikke garantere at vi fikk se havørn, men mente det var stor sannsynlighet for det. Været var etter sigende noe spesielt i dag, ettersom sørvesten dro med seg godvær – noe som er heller sjelden kost. Riktignok var det mye skyer i starten, og en og annen regnbyge kunne skimtes her og der, men været var i bedring.

Vi legger i vei ut fra Nesna, spent på om vi får se havørn.

---

Ved Sauraholmen gjorde vi ei sløyfe, før det bar videre utover mellom Hugla og Handnesøya. Vi dreide så nordover langs Tommas østside. Her kjente jeg meg godt igjen, da jeg i fjor tok meg oppover lia her fra Forsland. Og nettopp på Forsland var det Hans Petter vokste opp. Til nå hadde all prat foregått på engelsk av hensyn til tyskeren, men nå slo vi over til norsk. Nevnte de flotte trappetrinnene av stein i lia opp mot Forslandsvatent, og ble da opplyst om at ingen i dag vet hvem som har bygd dem eller hvor gamle de er.

Så nærmet vi oss den første «ørneplassen». Her visste Hans Petter at det skulle holde til et tilårskomment ørnepar, og farten ble senket til et minimum. Og jammen dukket det ikke opp ei ørn… ei ungørn! Dette var en stor overraskelse, og Hans Petter som har inngående kjennskap til hvordan ørnene ter seg – selv på individnivå – spekulerte i om denne ukjente ungørna kunne ha drevet vekk det gamle ørneparet og selv tatt over reviret.

Ei ungørn viser sin tilstedeværelse på et eldre ørnepars revir.

---

En frossenfisk ble kastet ut fra båten, og få sekunder etter grep ørna tak i maten med de skarpe klørne og fløy vekk. Selv med bare mobilkamera tilgjengelig klarte jeg å fange øyeblikket på et vis. Et spektakulært skue var det, og turen var allerede en suksess.

I vannskorpa griper rovfuglen tak i fisken…

---

…før den flyr vekk med byttet.

---

Vi rundet så nordsida – for min del den mest ukjente delen av Tomma. Her er Tommskjevelen, øyas høyeste fjell, på sitt bratteste, selv om toppen i dag var gjemt godt inni skyene. Men like betagende var den taggete vestryggen med sine mange pinakler. Utrolig nok skal enkelte fjellklatrere ha klart å traversere ryggen, fikk jeg vite. Den idylliske Breivika ble passert, før noen dykkere i et sund gjorde at vi valgte å ta oss gjennom en alternativ passasje på vei mot yttersida.

De frodige Breivika ligger vakkert til innunder Tommskjevelen.

---

«Skjevelen» sett fra nordvest.

---

Vi nærmet oss et område der det skulle være stor sjans for å få se ørn, og ganske visst – høyt over oss sirklet det ei ørn som utvilsomt holdt oppsyn med oss. Den kjente nok igjen båten og visste hva det innebar – mat! En fisk ble kastet over bord, ørna kom, grep maten i lufta og forsvant. Det var flere ørner å se. Ved et tilfelle klarte den ikke å fange maten, og seilte forbi med de store vingene. Men ørna kom tilbake og fikk hentet opp fisken fra havet. Veldig interessant å være vitne til!

Akkurat som på østsida av øya, tok Hans Petter ei ause med hundemat og holdt utover ripa. Igjen var vi omringet av store mengder måse på et øyeblikk. Måsen er svært så begeistret for dette tørrfôret, til fornøyelse for noen og enhver. Til og med kapsen til Hans Petter ble brukt som landingsplass. Tidligere brukte han å ta med seg brød, men dette er visstnok ikke så gunstig føde for måsen.

Hans Petter holder ut ei ause med hundemat, noe måsen vet å sette pris på.

---

Naturen her på yttersida av Tomma er lett å la seg begeistre av, og kanskje særlig er de underlige Eiabelgan et naturlig blikkfang, der de reiser seg som forsteinede troll og gygrer opp fra strandflata. Jeg mente å ha notert meg at det skulle finnes en heller eller ei hule like oppunder Eiabelgan, noe Hans Petter kunne bekrefte. Han tilbød seg til og med å være guide, hvis jeg bestemte meg for å oppsøke denne en gang. Ute i havet lå en bleik Lovund med hvit hette på.

De eiendommelige Eiabelgan har utvilsomt noe trolsk over seg.

---

Da en av turdeltakerne hadde ytret ønske om å legge leia mot ei hytte i området mellom Tomsvika og Husby, der han hadde bekjente, gjorde vi det. Hans Petter forklarte meg at den beste ruta oppover mot Breitomma er å følge en bekk (Helgåga) oppover fjellsida. Breitomma er et av de mest markante fjellene på Tomma, og den toppen som ligger lengst mot vest. I fjor hadde jeg en mislykket bestigning av nettopp dette fjellet, da jeg startet ved Forsland. Men nå vet jeg bedre!

Det bar i full fart mot Hugla, nærmere bestemt fjellpartiet Skjøgna, som stuper bratt ned i havet mot nordvest. Og jammen fikk vi ikke se ørn igjen – ikke bare ei, men to – begge i jaktmodus. Da spenningen var forbi og ørnene dratt, la vi oss helt oppunder flogene, der ørna etter sigende brukte å sette seg på en avsats. Her lå vi og ventet i flere minutter, før safariens siste ørn kom seilende grasiøst over hodene våre. På hele turen fikk vi hvert fall sett fem ørner – alle på ganske nært hold.

Med ørneblikk på jakt etter mat.

---

To havørner i full vigør oppunder Skjøgna.

---

Vingespennet på ei voksen havørn (hunkjønn) blir ikke sjelden opp mot 2,4 m, men kan bli enda mer.

---

På vei tilbake mot Nesna passerer vi den nedlagte gården Enga, der jeg overnattet ei oktobernatt i 2007.

---

Tilbake på Nesna hadde det seg sånn at jeg også hadde booket en omvisning på ølbryggeriet RAUS. Det viste seg at dette var et konsept som hadde blitt lansert for bare en måneds tid siden i forbindelse med Visit Nesnas nye nettsider, men til nå hadde ingen benyttet seg av tilbudet. Så jeg var den første, med andre ord. En av de yngre som hadde sommerjobb her viste meg om i produksjonslokalet – for øvrig det samme lokalet der Nesnalobben i sin tid ble produsert.

I samme bygning som den legendariske Nesnalobben ble til, produseres det i dag øl og brus.

---

Inkludert i prisen var fire småbokser med øl fra RAUS. Havørn, Skog og Bjørn var blant sortene jeg smakte på, hvorav den siste hadde en sterkere alkoholprosent enn de øvrige. Ypperlig kvalitetsøl som attpåtil er lokalprodusert. En ting var å merke seg smaksforskjellene – en annen ting var å få kjennskap til ingrediensene og et innblikk i produksjonsprosessen.

Ei forfriskende «Havørn» gjør seg, etter havørnsafarien rundt Tomma.

---

Etter en kort, men lærerik omvisning fikk jeg slått av en prat med Hans Petter og daglig leder for bryggeriet, Kristian Sivertsen, borti en sofakrok. Det er imponerende hva disse gutta har fått til her på Nesna. Hans Petter har mange jern i ilden. Ikke bare tar han turister og nesnaværinger med på havørnsafari i RIB og drifter Visit Nesna. Gjennom en årrekke har han bemerket seg som en av Norges fremste naturfotografer, og selvsagt er det havørna som er spesialfeltet.

Bildene hans har blitt publisert i ulike blader og magasiner både her til lands og i utlandet. På nettsiden hans FarOutFocus arkiverer han de beste bildene, som er til salgs. Motivene er først og fremst fra Helgelandskysten, men også fra andre trakter. Forstørrede veggbilder kan en få på en rekke forskjellige materialer. I tillegg tar Hans Petter på seg fotooppdrag og utsmykkingsoppdrag og han arrangerer fotoutstillinger. Bl.a. fikk en utstilling på Træna mye fortjent skryt for ikke så lenge siden.

Kristian Sivertsen og Hans Petter Sørensen foran et av sistnevntes fenomenale ørnefotografier.

---

Fotointeressen, som etter hvert ble mer som en lidenskap og i siste instans levebrød, mente han kunne spores tilbake til da han fikk et speilreflekskamera i konfirmasjonsgave. Siden den gang har det bare gått slag i slag, og for bare halvannen uke siden ble han intervjuet på NRKs «Sykkelsommer minutt for minutt» – årets satsning innen sakte-tv. Sporen til RAUS, som så dagens lys i 2019, var litt småskala ølproduksjon til en festival, som hadde resultert i mange positive tilbakemeldinger.

Jeg takket for ei hyggelig stund, og gikk og kjøpte meg thaimat like ved, før kaffe og is ble inntatt på den andre sida av fergeleiet. Med unntak av et par gåturer på kvelden, bl.a. utpå moloen, ble resten av oppholdet på Nesna tilbragt på campingen, som for øvrig har en sjelden fin beliggenhet helt nede ved sjøen.