Arkeologene kommer

Utpå sommeren 1968 ankommer endelig fire unge arkeologer Ytre Kvarøy for å gjøre undersøkelser. Alle funn blir nøye dokumentert og overlevert noen av landets fremste eksperter for analyse. Arkeologene kommer tilbake i årene som følger, for å fortsette det møysommelige arbeidet som skal gi mye ny kunnskap.

50 år etter de sensasjonelle funnene utgir en av arkeologene, Synnøve Vinsrygg boka «Glemselen er ei mektig trollkvinne – ei nordnorsk kvinne og hennes ætt i merovingertid 550-750 e.Kr.» Hoveddelen er en fiksjonshistorie basert på Kvarøy-funnene, men vi blir også presentert for en faktabasert oversikt over gravplassen på Ytre Kvarøy, rikt illustrert med bilder, samt erindringer fra arbeidshverdagen på Ytre Kvarøy for de fire unge arkeologistudentene i årene rundt 1970.

Fra bokas innledning:

Sommeren på Helgeland gir vekslende vær, men det er dagene med sol som sitter best i minnet. Landskapet omkring oss, fjella, øyene og havet som deler opp og knytter sammen, alt er overveldende. Jeg er 24 år, student, og er med på min første store arkeologiske utgravning. På Ytre Kvarøy, ei lita øy rett under polarsirkelen, er fem feltarbeidere fra Universitetet i Bergen i ferd med å avdekke gamle graver med rike gaver.

[…] Etter hvert forstår vi at funnene som kan dateres, er fra tidsrommet 550-750 e.Kr., kalt merovingertid, de ukjente hundreårene som føder vår storhetsperiode, vikingtida. 

Steinsetting med bautaer

Fra bokas innledning:

I tillegg til gravene, og helt uventet, finner vi en velformet steinsetting med to bautasteiner skjult i sanden. Funnene ligger under flat mark, langs en strandkant på dyrket eng.

Fra bokas faktabaserte del:

Hovedformen er et rektangel, 3 meter langt og 1,5 meter breit. Kantsteinene var store og hadde ganske rette sider. Innenfor lå mannsløfttunge stein i ett eller to lag. Hjørnene var markert med stående tilhugde steiner.

[…] Den lange liggende steinen er en bautastein som har stått oppreist, men ble knekt av ved foten for lenge siden. Den har vært ca. 2 meter høy og 38 cm bred. Ved siden av den store bautasteinen, men litt lenger sør, har det vært enda en bautastein. Denne var av et annet steinslag og var meget forvitret da den ble gravd fram. Trolig har den vært en del kortere. Det fantes rester etter dyrebein oppå steinene som dannet rektangelet, kanskje rester etter offermåltid.

Hvordan kan steinsettingen tolkes

Det kan være et minnested, også kalt kenotaf, for en eller flere som ble borte på havet eller på reise, en eller flere viktige personer som skulle minnes på et sted godt synlig fra sjøen. En alternativ forklaring er at gravplassen trengte et synlig kultsted, en samlingsplass for offermåltid og for å minnes de døde i gravene. Det sikre svaret får vi nok aldri.

Et gløtt inn i merovingertida her nord

Utdrag fra en artikkel av Vinsrygg, publisert bl.a. i Helgelands Blad, 20. juli 1974:

Merovingertida – en gåtefull periode i norsk historie

Gravplassen skriver seg fra en periode i vår forhistorie som er heller dårlig opplyst gjennom arkeologiske funn, merovingertida fra 600-800 e.Kr. [I dag er merovingertida definert fra år 550 e.Kr.] Denne gåtefulle perioden har kommet i skyggen av sin sagnomsuste og funnrike etterfølger, vikingtida. Men i merovingertida må vi vente å finne kimen til den storhetstida som utfolder seg i hundreåra som følger.

Et høvdingsete 

De arkeologiske undersøkelsene viser at Ytre Kvarøy kan ha vært bosatt gjennom hele merovingertid, en 250 år lang periode som har vært lite kjent i norsk forhistorie. Funnene viser velstand og imponerende kontakt med omverdenen. Ytre Kvarøy var trolig et høvdingsete.

En gårdsgravplass

Ti sikre og et par mer usikre graver er kommet for dagen. Dateringsmessig dekker de merovingertida fra begynnelse til slutt, og gir et fint snitt av utviklinga. Alle var ubrente flatmarksgraver. I to tilfeller var de døde lagt i båt, de andre var plassert i sanden uten spor av kiste av noe slag.

[…] Både menn og kvinner, voksne og barn er gravlagte her. Det er nærliggende å se det som en familie- eller gårdsgravplass. Alle har fått med seg tidstypiske gjenstander, noen er rikt utstyrte, andre mer beskjedent.

Ei mektig husfrue

[…] Den døde, ei kvinne, var lagt i en båt. Treverket var morkna bort, men klinknagler og mørke striper i sanden tegnet kontur av en båt som kan ha sett ut omtrent som en færing. De øverste bordgangene var nok omrotet av plogen, så opprinnelig kan båten ha vært litt større enn vel 4 meter som lar seg måle. Kvinnen lå omtrent midt i båten, og det har blitt kastet stein over henne før det hele ble dekket av jord. Var dette for å hindre ei mektig husfrue fra å gå igjen?

På grunn av steinene hadde skjelettet blitt oppløst, men mørke konturer viste hvor kvinnen hadde ligget. Med seg i grava hadde hun rikelig både med pryd- og bruksting.

Kvarøy – sentralt i leia

Enkelte bruksgjenstander, kanskje produsert på stedet og benyttet i det daglige arbeidet, finnes sammen med vakre prydsaker, delvis importert utenfra, delvis utformet i landsdelen. På alle måter vitner både denne og de andre gravene om at velsituerte og velorienterte mennesker levde på denne vesle øya i ei fjern fortid da hav bandt sammen og land skilte ad.

Funnene på gravplassen

Gravplassen hadde vært en godt bevart hemmelighet i mer enn 1000 år. En flatmarksgrav har ingen synlige merker på overflaten i form av haug eller røys. De døde hadde ikke kister av stein eller tre, men var med stort omhu lagt i sanden, trolig fint påkledd og rikt utstyrt. I to tilfeller var de døde lagt i klinkbygde båter.

Flatmarksgraver med ubrente skjeletter er den vanligste gravskikken i Norge i merovingertid, bortsett fra østlige og sørlige deler av Norge som har mange branngraver.

I vikingtid blir det vanlig med gravhauger, ofte med rike funn. Disse gravene har, sammen med skriftlige kilder, gjort vikingtid til selve symbolet på vår forhistorie. Men merovingertid var vikingtidens grunnmur, som kan forklare hvorfor nordfarerne på 800-tallet trådte inn på den europeiske politiske arena for alvor.

Resultatet etter feltarbeidet på Ytre Kvarøy var tolv sikre graver med hele eller klare spor etter skjeletter. Det er ennå ikke funnet spor etter hus eller nausttufter som ble brukt av menneskene fra gravplassen. Jorda på Ytre Kvarøy kan derfor skjule enda flere skatter. Den mektige ætta har trolig kontrollert begge Kvarøyene og i tillegg hatt nære allianser i øyverdenen omkring og på fastlandet.

Hva gjør gravplassen spesielt interessant?

En del gravfunn kan bare dateres til yngre jernalder generelt. men alle funn som kan fin-dateres er fra merovingertid (550-800 e.Kr.). Mye tyder på at gravplassen har vært i kontinuerlig bruk. Særlig har første del av merovingertid blitt regnet som en funnfattig periode i Norge.

Gravskikken og gjenstandene på Ytre Kvarøy føyer seg inn i nordnorsk og norsk tradisjon, men utmerker seg med uvanlig mange begravelser på ett sted og noen få særdeles rikt utstyrte graver. Det finnes dessuten svært mange gjenstander som har kommet fra andre deler av verden, og viser at folk har hatt et vidt kontaktnett i merovingertid.

Man finner sjelden så mange skjeletter og skjelettdeler fra merovingertid på en gravplass. De kalkholdige strandflatene i Nord-Norge gir særdeles gode bevaringsforhold. At så mye bein-materiale fra en forhistorisk gravplass ble godt ivaretatt var sjelden omkring 1970. Dagens analysemetoder og moderne teknologi kan i fremtiden gi nye opplysninger om skjelett-levningene fra Ytre Kvarøy.

Anatomiske analyser kunne vise spor etter vold og sykdom. To av mennene hadde piler i ryggen. Hos den ene satt pilen fast mellom femte og sjette ryggvirvel.

Folk har dødd i alle aldre mellom fem og seksti år. Flere døde i 40-50-årsalderen. Det finnes omtrent like mange kvinner som menn. Kvinnene har fått like mange og fine gaver med seg i gravene som mennene, men gravgavene for kvinner og menn er forskjellige. Utstyret i kvinnegravene gir best grunnlag for detaljert datering. Tele og pløying hadde skadet de fleste graver.

Hvordan så menneskene ut?

Menneskene var noe mindre enn oss, men kanskje relativt store i forhold til normalen den gang. Anatomisk Institutt beskrev en av mennene på Ytre Kvarøy som kraftig bygget. To barn ble funnet. De døde som fem- og sjuåringer. Menneskene på Ytre Kvarøy kan ha hatt et bra og variert kosthold. Det var tallrike dyre- og fiskebein i gravene og i jorda omkring, både av storfe og småfe. Rester etter hest og to hunder kan tolkes som gravgaver. Gravfunnene viser oss overklassen i samfunnet.

To barn på gravplassen

Barnegraver er ikke vanlige. En grunn kan være at de på grunn av gravgavene er tolket som kvinne- og mannsgraver.

Veslejenta

Rester av denne graven lå like under overflaten og delvis i torvlaget. Alt var skadet av plogen, men heldigvis var fragmenter av hodet og 17 tenner bevart. Anatomiske analyser viste slitte melketenner og en hodeskalle med tynne sømmer fra et barn i 5-6 års alder. Gravgavene viser at barnet har vært en jente.

I sanden og pløyelaget lå en liten rund bronsespenne med geometrisk mønster og en hvit knapp av hard substans festet på toppen. Knappen er trolig laget av hvalbein eller hvalrosstann. Spennen har en diameter på bare 3,8 cm og er blant de minste i sitt slag. 32 perler ble samlet opp, flest glassflussperler og perler av hvalbein. Jenten hadde også utstyr til praktisk bruk: spinnehjul/håndtein av skifer, et lite bryne, samt tre deler av et vevsverd av hvalbein.

Jenten døde tidlig i merovingertid. Gravgavene er det vi normalt ville vente å finne i kvinnegraver. Hun var nok etlet til noe stort, et viktig ledd i en mektig ætt. Vi vet ikke hvorfor denne vesle jenta døde i så ung alder.

Det andre barnet

Dette funnet er et mysterium. Bare hodet av barnet ble funnet sammen med et par bein fra arm og skulder. Like ved lå en liten jernkniv med rester av treskaft, samt en del trekull. Alt lå dypt i sanden og var ikke rørt av plogen. Det uvanlige var at den døde var plassert med issen rett opp og nakke og kjeve ned. Trekullbiter var ellers uvanlig på gravplassen.

Den rikest utstyrte mannsgrava

Godt bevart skjelett med et hundeskjelett over beina

Mannen døde som 18-åring og var eneste tenåring på gravplassen. I funn-situasjonen var han 172 cm lang. Skjelettet bærer ingen spor etter ytre vold som kan ha forårsaket tidlig død. En stor hund var kastet over beina til den døde.

Sverd i treslire

Sverdet lå ved mannens høyre side. Det er av jern og har hatt håndtak av tre. Sverdet er enegget og har lang avsmalnende spiss, slik skikken var i tidlig merovingertid. Total lengde var 63 cm, bladets største bredde målte 4,8 cm. Håndtaket var sirlig dekorert med rette parallelle linjer. Typen blir kalt scramasax.

Ringnål

Øverst på brystpartiet lå en ringnål av jern, noe som tyder på at mannen har båret en kappe over skuldrene. Nålens diameter var 8 cm. Den har vært en ny mote i merovingertid, for først i vikingtid blir ringnåler mannens vanlige praktsmykke.

Ildstål og flintstykker

Ved mannens midje lå et ildstål av jern. Dette kan ha vært festet i et belte. Ved siden lå tre fint tilhogde flintstykker, utstyr for å gjøre opp ild. Like ved lå tre perler, en av stein og to av hvalbein.

Pilspisser

Mannen har fått med seg et knippe med varierte pilspisser, trolig samlet i et kogger plassert ved mannens høyre side. Form og størrelse varierte, og pilene var trolig laget til ulik bruk. Sammen med jernpilene lå to gjenstander av bein med butt rund ende, med hull i midten og ei kløft i den andre. Disse kan ha vært benyttet for å felle pelsdyr eller fugler uten å ødelegge byttet.

Den rikest utstyrte kvinnegrava

Kvinne gravlagt i båt

Trolig er dette Nord-Norges rikeste og mest velutstyrte kvinnegrav fra merovingertid. Store steiner var plassert over den døde så selve graven var urørt av plogen. Ingen andre graver var dekket av stein. Skjelettet var ikke bevart ettersom steinene hadde sluppet luft og fuktighet inn til den døde. Mørke flekker og striper i sanden viste likevel hvordan hun hadde ligget med hodet mot SV.

På kvinnens brystparti lå to ovale krypdyr-spenner av bronse med gullforgylling, noen av de eldste og minste ovale spenner vi kjenner til. Svarte linjer i sanden viste et omriss av hodet, og under haken lå et praktsmykke kalt ryggknappspenne. Slike ryggknappspenner er et sikkert tegn på høy sosial status. Rundt de tre spennene på kvinnens bryst lå et 50-talls perler laget av glass, stein, bronsetråd og rav.

I tillegg var en konisk spenne med geometrisk mønster lagt ned ved kvinnens albue, sammen med 20 perler, deriblant glassflussperler. Dette er den eneste kjente grav i Norge med disse tre ulike spennetypene i samme grav. Det ekstra smykkesettet ved albuen er rester etter 600-tallsmoten, kanskje et arvestykke. Kvinnen har levd i en tid da moten skiftet.

Også det praktiske livet skulle ivaretas etter døden. Som husfrue hadde kvinnen med stolthet båret et nøkkelknippe i en ring ved beltet. I ringen hang tre kroknøkler sammen med en pinsett.

En stor sauesaks, kanskje benyttet til tekstiler, lå ved hennes side. I nærheten fantes to hekler eller karder som har vært brukt til bearbeiding av ull eller lin. En liten kniv med treskaft var godt bevart etter ca. 1300 år sammen med rester av en jernsigd og biter av en liten ljå. Små beslag og jernrester kan ha vært rester etter ett eller flere skrin. Datering, kort tid etter år 700 e.Kr.

Hvordan kan denne kvinnen ha levd?

Ettersom analyse av skjelettet ikke var mulig, vet vi ikke hvor gammel hun ble. Ryggknappspennen og utstyret for øvrig viser at hun tilhørte det aller øverste sosiale sjiktet i samfunnet i merovingertid. Kvinnen har vært en rik husfrue med makt, innflytelse og kontroll over hus, hjem og kanskje også økonomi. Båten hun lå i var ikke større enn en færing.

«Kvarøy-symbol»

Spenne fra kvinnegrav

I en grav ødelagt av plogen fant vi rester etter en fargerik kvinne som må ha dødd omkring 750 e.Kr. Smykkesettet har bestått av tre forskjellige krypdyrspenner samt 17 perler som må ha representert store verdier.

Kvinnen hadde fått med seg et armbånd av bronse, noe som var uvanlig i merovingertid. Små bruksgjenstander som et spinnehjul, et lite bryne, en jernkniv og rester av en øks lå spredd omkring. Spesielt interessant er en del av et hestebissel samt funn av hestetenner, noe som blir knyttet til høy status. Et gullbelagt jernfragment er helt unikt i norsk sammenheng.

Krypdyrspennen har blitt kopiert i sølv og bronse og blir brukt som et Kvarøy-symbol.

Små ting, vide horisonter – Kvarøy og omverdenen

Langreiste gjenstander

Importfunn eller langreiste gjenstander fra gravplassen på Ytre Kvarøy er imponerende tallrike. Dette beviser at folk på Helgeland har hatt imponerende vide kontakter i merovingertid, indirekte eller direkte.

Kvarøy-folket må selv ha kunnet tilby ettertraktede varer. Funn og tidlige skriftlige kilder viser at det kunne være huder, pelsverk, hvalrosstenner, dun og fjær, skipstau og tranolje. Tilgangen på langreiste gjenstander på Ytre Kvarøy har økt utover i merovingertid. Hvor kan gjenstandene ha kommet fra?

1  Kauriskjell

Kauriskjell lever bare i tropiske farvann. I Norge har vi fire funn av kauriskjell fra forhistorisk tid, alle nær de mest brukte leiene i Nord-Norge. Utenfor Norge er kauriskjell funnet i Sverige, Baltikum og England.

Før de små glinsende skjellene nådde Helgeland, kan de ha reist langs Silkeveien et stykke, og videre via Konstantinopel, byen som på denne tid var en folkerik og blomstrende handelsplass. At de videre ble fraktet oppover de russiske elvene og kom til Helgeland via Østersjøen, er det mest sannsynlige.

2  Ryggknappspenne

Spennen er laget av bronse dekket av gullbelegg. Foran, på toppen og bak finnes seks knapper av sølv. På overflaten ser vi dekor med stiliserte dyrehoder, i en sirkel rundt toppknappen ligger røde granater. Kvinner som bar ryggknappspenner har hatt meget høy status og trolig viktige rituelle roller. Kvarøy-kvinnen som bar ryggknappspennen lå i den rikt utstyrte båtgraven.

3  Ringnål

Nålen er av jern og har hesteskoform. De smalnende endene har vært opprullet  på motsatt side av nålefestet som ser ut til å ha vært dekket med fint skinn. Ringnåler blir svært vanlig i vikingtid, men er da laget av bronse eller sølv. Fra merovingertid er de nesten helt ukjent, så Kvarøy-nåla er blant de aller eldste i Norge. Ringnålen lå ved mannens halsparti og har trolig holdt sammen en kappe han bar over skuldrene.

4  Bronsekar

Karet har trolig hengt i snor fra en bjelke. Det har en diameter på 31 cm og er 15 cm dypt. Omtrent 30 lignende kar er funnet i Norge, men disse er stort sett datert til vikingtid, så Kvarøy-eksemplaret er et av de eldste i norske graver. Karet ble funnet sammen med praktsverdet som dateres til ca. 780 e.Kr. Slike kar ser ut til å ha bli laget på De britiske øyer fra 400- til 800-tallet, mest trolig i Irland. Bruken er usikker.

5  Gullbelagt jernstykke med latinske bokstaver.

Dette funnet er ganske sensasjonelt. Fragmentet er laget av jern dekket av gullblikk, og mønsteret er dannet i opphøyd relieff. Ytterst til høyre ser vi en ramme av tverrgående strek. Nederst ved den står det en tydelig R og en I. Øverst skimter vi en V mellom buede linjer. Kan det være et seierstegn? Venstre del av gullfolien viser en bue som kan ha vært deler av en helgenfigur. Ingen nær parallell er kjent, men eksperter mener at fragmentet er fra et helgenskrin eller relikvieskrin.

Ser man bort fra mynter, kan dette være den eldste gjenstanden i Norge med latinske bokstaver. Hvordan en slik gjenstand er kommet til Ytre Kvarøy, kan man bare undres over. Det har vel neppe skjedd på fredelig vis.

6  Praktsverd

Sverdet er enegget og har en total lengde på 90 cm. Det praktfulle håndtaket må være laget i utlandet. Knappen øverst er tredelt og er sammen med hjaltet dekorert med en metode kalt metall-tuschering (tusjering). Ca. 1 mm brede bånd av messing eller bronse har dekket sideflatene med vertikale stripemønster. Begge hjalt har vært av bronse og har hatt bronsebelagte jernnagler på sidene. Klingen er kraftig og enegget. Den kan ha vært produsert både i utlandet og i Norge.

7  Rav

Rav er forsteinet harpiks med begrenset utbredelse. Rav har i flere tusen år vært en ettertraktet luksusvare over store områder. I Norden finnes rav på kysten av Danmark og på strendene ved Østersjølandene. På Ytre Kvarøy fantes ravperler både i manns- og kvinnegraver. Tre av perlene lå ved hoftepartiet til en mann i båtgrav.

8  Andre perler

På gravplassen på Ytre Kvarøy ble det til sammen funnet ca. 200 perler av ulik form, størrelse, farge og materiale. De aller fleste er fra kvinnegraver. Bare et mindretall av perlene kan være laget i landsdelen eller i Norge. Vi vet at perler var dyre. En arabisk reisende forteller at vikinger i øst gjerne betalte en dirham (arabisk sølvmynt) for en glassperle, “som de gir til sine kvinner”, sier kilden.

9  Perler fra 600-tallet

I de eldste kvinnegravene finner vi flest glassflussperler, også kalt keramikkperler. På Ytre Kvarøy har de fleste gul eller rustrød farge. Vanlige glassperler finnes i mindre antall. Perler dannet av tvinnet bronsetråd, og hvite perler, trolig laget av hvalbein, lå også sammen med 600-tallsnålene. Steinperler er mest vanlig i mannsgraver.

Bortsett fra disse perletypene, regner vi med at storparten er laget utenfor Norge. Det er funnet rester etter verksted for produksjon av glassflussperler på Gotland.

10  Perler fra 700-tallet

Perlemoten skifter omkring år 700. Utvalget blir større og mer fargerikt, men ofte er det færre perler i hver grav. De største og vakreste eksemplarene har nok representert en formue. De var plassert i midten av perlekjedet.

I en grav var den største perlen av bergkrystall. Millefioriperlene på Ytre Kvarøy ble funnet i velutstyrte kvinnegraver og alltid sammen med ovale spenner. Ordet millefiori er italiensk og betyr tusen blomster. Perlene er laget av sammensmeltede glass-stenger, og kan ha blomster-, sjakkrute- eller spiralmønster.

I Kyst-Norge er det funnet flest slike perler langs kysten fra Vestlandet og nordover, i Sør-Skandinavia er de sjeldne i merovingertid. Produksjonsstedet er usikkert, men nylig er det oppdaget at flerfargede perler, eller perler med pålagt dekor, som vi også finner flere av på Ytre Kvarøy, kan ha vært produsert i Ribe, Vestjylland allerede på 700-tallet e.Kr.

Konklusjon

Gravfunnene på Ytre Kvarøy avspeiler et samfunn med overskudd og omfattende handelsnettverk, selv om bare de mest holdbare materialene er bevart. Organisk materiale som tekstiler, tre, honning, vin, hvete, etc. har ikke etterlatt seg spor, men omfanget kan ha vært betydelig.

De omtalte langreiste gjenstandene kan ha vært resultat av handel, diplomati eller plyndring, kanskje en kombinasjon. Handel og diplomati var trolig meget viktig i perioden 600 – 800 e.Kr. da mange nye kontakter ble etablert.

De storstilte plyndringene innledes først med vikingtidens begynnelse. Da må nordboerne allerede ha skaffet seg omfattende kontakter og kunnskap om store deler av Europa. I merovingertid legges grunnlaget for det som skulle komme. Folket som ble gravlagt på Ytre Kvarøy gir innsikt i levd liv i ei rik slekt som bidro til ny utvikling i tiden som er blitt kalt “vikingtidens vugge”.

Mestring av båt, skip, hav og leier har skapt vår historie

I sentrum for utviklingen og rikdommen på Ytre Kvarøy står bruken av båter og skip.

Mestring av skip og båter var en forutsetning for all ferdsel og handel over store avstander og selve navet for utviklingen. Restene etter de to båtgravene viser at folk den gang mestret klinkbygging på en måte som har overlevd fram til vår tid. Gravfunnene med mennesker gravlagt i båter gir oss god grunn til å tro at klinkbygde båter og kanskje også skip trolig var vanlig på Ytre Kvarøy i hele merovingertid.

UNESCO-pris

I 2021 ble klinkbygde båter i Norden innskrevet på UNESCOs liste for immateriell kulturarv. Det er tradisjonen og den levende kunnskapen som gjør nordisk båtbygging verdig en slik prestisjetung plassering i global sammenheng. Klinkbygging har en ca. 2000 år lang historie her nord. Båtene på Ytre Kvarøy hører hjemme i denne tradisjonen sammen med vikingskipene […].

Det er trolig mer å finne i jorda på Ytre Kvarøy

Utdrag fra Helgelands Blad, 29.-30. juli 2005:

Sist uke var arkeolog Synnøve Vinsrygg og betraktet stedet. Hun kunne konstatere at det er store områder igjen på øya som ikke er utgravd. – Funnene som ble gjort er egentlig unike i norgeshistorien. De stammer fra en tohundreårsperiode før vikingtida, en periode vi har veldig lite funn fra og lite snakk om, forteller Vinsrygg. At det er gravplassen til storkarsfolk som ble funnet, bekreftes av innholdet i gravene.

Med på turen til Ytre Kvarøy var to av sønnene til Håkon som fant gravstedet, Jan Børje og Bjarne Ivarsen. De kunne fortelle om flere steder på gården der det ser ut som det er gravplasser. Synnøve Vinsrygg bekrefter dette, men kan ikke gi noen garanti for at det blir satt i gang videre utgravinger.

Jan Børje husker at det kom opp bein da de arbeidet på jorda. Dette sa de gamle var hestebein. I dag grubler han på om det i virkeligheten var det.

Yngve og Sigrun Olsen, som var vertskap for arkeologen, er svært opptatt av at den lokale historien blir ivaretatt og ført videre blant ungdommen. – Vi ønsker at noen griper fatt i funnene på Ytre Kvarøy og skriver ei slags historiebok om tida på stedet før vikingtida, sier de.

Et livslangt kjærlighetsforhold

Utdrag fra nevnte bok, s. 9:

Nesten 50 år seinere har minnene fra Kvarøy ennå ikke sluppet taket. Jeg besøker Nord-Norge nesten hvert år og får et sterkt forhold til landsdelen.

Folk fra Indre Kvarøy kontakter meg en gang i blant, og til min store glede blir jeg invitert tilbake ved et par anledninger. Der ser jeg nye generasjoner vokse opp, og alle synes å ha hørt om gravplassen på Ytre Kvarøy, selv om øya nå er fraflyttet og de tidligere beboerne har funnet seg til rette på Indre Kvarøy. Jeg blir rent rørt da en mann, født omtrent da gravplassen ble oppdaget, sier: “Her på Kvarøy e no tidsrekninga ofte førr og ette arkeologan”.

Spesielt en av de døde på gravplassen, ei kvinne som lå i en båt, slipper ikke taket i min fantasi. «Du forstyrret min grav, hva skal du gi tilbake?», hvisker hun. En dag må jeg blåse liv i henne.

Avslutning

Bidragsytere til informasjonstavlene om de arkeologiske utgravingene i havna på Indre Kvarøy:

• Geir og Lill-Tove Olsen (idé og finansiering)
• Synnøve Vinsrygg (historie, tekst og realisering)
• Janita Zenteno (fotografi og design)
• Kvarøy Kulturarv (dugnad og finansiering)
• Lurøy kommune (finansiering)

Anbefalt litteratur:

• Vinsrygg, S.: Glemselen er ei mektig trollkvinne – ei nordnorsk kvinne og hennes ætt i merovingertid 550-750 e.Kr.

Kilder:

• Gemini.no, 2023, 15. november
• Helgelands Blad, 1974, 20. juli
• Helgelands Blad, 2005, 29. – 30. juli
• Helgelands Blad, 2018, 25. juni
• Infotavle, Ytre Kvarøy
• Infotavler, Indre Kvarøy
• Norges Arktiske Universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger (bilder av perler og prydgjenstander)
• Rana Blad, 1968, 25. mai
• Rana Blad, 1968, 29. mai
• Vinsrygg, S.: Glemselen er ei mektig trollkvinne – ei nordnorsk kvinne og hennes ætt i merovingertid 550-750 e.Kr.
• Wikipedia: Bilder av kauriskjell