# 668 • 12. august 2023

 

Vegaøyans venners prestisjeprosjekt

Programmet for i år var todelt. Først en tur til Tåvær, en vel 35 minutter lang båttur nordover fra Vega. Seinere på dagen en ny båttur utover til Hysværet, der Vegaøyans venner skulle arrangere fest på Gåkkå mat- og vinhus i anledning venneforeningens 20-årsjubileum. For min del holdt det med turen til Tåværet, så fikk festlighetene i Hysværet forbeholdes de mest innvidde.

De to foregående årene hadde oppmøtet på «øyans dag» vært på hhv. Vegstein og Nes. I år skulle båten legge ut fra Gardsøya like ved verdensarvsenteret. Dit var det ikke så langt å gå fra osen mellom Nes og Kjerkøya, der jeg hadde mitt splitter nye telt stående. Faktisk var det taxisjåføren som hadde anbefalt stedet da jeg kom til Vega i natt. Allerede 20 min. før oppsatt avgang begynte det å strømme på med folk, før en gul båt mange dro kjensel på var på vei mot kai.

I år legger vi ut fra Gardsøya.

---

I motsetning til fjorårets tur, da et motorhavari forårsaket over en times utsatt start, gikk alt etter planen i år, og vi kom oss av gårde da vi skulle. Billetter til båtturene må bookes på forhånd, men betaling skjer ikke før ved ombordstigning. Selv om himmelen var grå i dag, var det ellers fint lite å klage på værmessig sett, og jeg ble sittende på dekk i lag med flere andre hele veien.

Fra dekk ses velkjente fjell i horisonten som Dønnmannen og De syv søstre.

---

Ei hvitmalt brygge dukket opp, og få minutter seinere gikk vi i land – en etter en. Som vanlig hadde de fleste som var med en eller annen tilknytning til Vega, men blant deltakerne var det også andre som hadde interesse av å stifte nærmere bekjentskap med øyene i verdensarvområdet, meg selv inkludert.

Etter en drøy halvtimes båttur nærmer vi oss Tåvær.

---

Forventningsfulle går vi i land.

---

Fra brygga bar det på rekke og rad langs en sti, rundt en våg, mot et stort og staselig hvitmalt hus på østsida av vågen. Ved sida sto et mindre hus – også det hvitt. Vanligvis er turdeltakerne ledsaget av minst en forteller på disse turene, men ikke i år. Det tror jeg kan ha noe å gjøre med det andre arrangementet på Hysvær seinere på dagen, som det nok var lagt mest ressurser i. Dermed gikk man glipp av fortellingene om hverdagslivet her før i tida og historien til Tåværet, annet enn informasjon skaffet til veie på egen hånd.

Navnet Tåvær betyr egentlig «to vær», og har med de to hovedøyene i været å gjøre.

---

Nærings- og bosetningshistorien i «De tusen øyers land» er i dag vurdert som verdifull verdensarv.

---

Gruppa delte seg. Noen fortsatte rett fram mot Øverstua, mens andre dvelte litt ved handelshuset og kramboden. Selv gikk jeg litt rundt husene og prøvde å forestille meg det gamle handelsstedet i sine velmaktsdager. Her mottok handelsmannen leveranser rett fra jekta, og hit kom folk fra alle retninger roende for å gjøre nødvendige innkjøp, hente og levere post. Mellom våningshuset og det lille eldhuset på østsida finnes det en ørliten hage, innrammet av et hvitt tregjerde, der det kanskje ble dyrket litt.

Handelsstedet Tåvær hadde i sine velmaktsdager både jektebruk, krambod og poståpneri.

---

Inne i kramboden var det som seg hør og bør en disk med ei gammeldags vekt på. Foran disken møbler og et kaffebord, og bak disken hyller med et varesortiment fra ei annen tid. Postkontoret i siderommet var ikke akkurat stort, men det var viktig for de vel 150 øyværingene som i sin tid fikk posten sin tilsendt til 8994 Tåvær. Kontoret ble åpnet i 1912 og var virksomt i godt over 70 år helt til været ble avfolket i 1985. Dette var senteret i den delen av øyriket som ble kalt «Vesterøyan» – vest for Tjøtta.

Kramboden.

---

8994 Tåvær.

---

Hagen.

---

Så gikk ferden videre østover og oppover mot Øverstua. Dette er, slik jeg har skjønt det, venneforeningas stolthet og prestisjeprosjekt. Vegaøyans venner må ikke forveksles med Vegaøyan verdensarv. Sistnevnte mottar statlige midler for å holde kulturlandskapet og bygningsmassen i verdensarvområdet i hevd. Vennegruppa er et privat initiativ, og har på langt nær de samme økonomiske musklene. Likevel har dugnadsarbeidet deres vært av uvurderlig betydning for skjøtselen av øyværene.

Oppover mot Øverstua går praten ledig og lett.

---

I anledning den årlige «øyans dag» flagges det ved Øverstua.

---

Da venneforeninga tok fatt på restaureringsarbeidet var stua i en sørgelig forfatning, og forfallet var kommet langt. Over tusen dugnadstimer er gått med siden oppstarten tidlig på 2000-tallet. I tillegg har det blitt leid inn fagfolk. Turdeltakerne fikk servert kaffe, lefse og melkekake utenfor. Inne – både oppe og nede – var stua delt inn i flere mindre rom med gamle møbler. På et bord lå det en mengde forstørrede og laminerte bilder, som bl.a. viste utviklingen i restaureringsarbeidet.

Tilstanden til 1700-tallshuset var kritisk da restaureringsarbeidet startet opp for vel 20 år siden.

---

I dag framstår Øverstua i svært god forfatning, takket være frivillig innsats og faglig ekspertise.

---

Også ved Øverstua finnes det en liten hage. Her ble mange av oss stående og prate om løst og fast mens vi nøt kaffe med noe attåt. Noen hevdet at trærne i hagen var av treslaget lønn. Mens vi sto her blåste det plutselig opp, og lufta ble fylt av yr. Det var bare å få på seg mer klær. Til og med lue måtte på i dette noe hustrige været. Et tredje våningshus finnes litt lenger nord i været. Dette var vi ikke innom, men som det meste innen verdensarvområdet har også denne bygningen blitt tatt godt vare på.

Til tross for fraværet av fortellere og foredrag, ble turen til vakre Tåvær en flott opplevelse.

---

Alle som en gikk og satte seg inn i båten på vei tilbake. Selv ble jeg sittende og prate med en trivelig kar fra Hamar. Han fortalte at han hadde prøvd seg på via ferrataen på yttersida av Vega, og viste meg bilder fra turen. Jeg var freidig nok til å forhøre meg om skyss til Gladstad, der det er butikker, noe som ikke var det minste problem. Det viste seg at han var i familie med selveste Inga Næss, som også var med, og som var den perfekte guide på bilturen gjennom områdene der hun var født og oppvokst.