# 671 • 26. – 27. august 2023

stjerne

Dag 1 (av 2):
Info
  • Start: 16:15 (Bjerka st.)
  • Framme: 18:25 (Røssåauren)
  • Starttemp.: + 21°C
  • Vær: Delvis skyet / sol → sol fra klar himmel → klart.

Der elv møter fjord

Et strålende vær var meldt for helga, noe som gjorde en rekke turideer aktuelle. Jeg endte opp med å ta toget til Bjerka, for derfra å følge veien 6-7 km rundt Vallabotnet, over Røssåga til Røssåauren – en langstrakt tange ved Røssågas utløp i Sørfjorden. Stedet ble for en del år siden oppgradert som friluftsområde, med badestrand, toaletter, grillsted, søppeldunker og rikelig med bord og benker. Den ytre delen av tangen inngår i et naturreservat, der særskilte regler gjelder.

Gåturen fra stasjonen til Røssåauren er det ikke så mye å si om, annet enn at det ble en fin tur i fint vær. Den eldste gården i området er ifølge Hemnes gård og slekt Valla, med bosetting i hvert fall siden middelalderen. På andre sida av elva kommer en så på gården Røssågas land.

Skoganveien som går parallelt med E6 er lite trafikkert, og velegnet for både gående og syklende.


Jernbaneundergangen på vestsida av Røssåga.


Røssåga gård ligger vakkert til ved elva som har navngitt gården.


Et skilt som viser vei mot ei badestrand levner ingen tvil om hvor en skal ta av fra hovedvegen. At området ikke er tilgjengelig for allmennheten før sauene er sendt ut på beite på våren, var jeg klar over. Men at det var campingforbud på friluftsområdet – som et annet skilt signaliserte klart og tydelig – var en lei strek i regninga. Overnatte var jeg nødt til, men hvor? Jeg fortsatte i hvert fall langs veien gjennom et gårdstun mot det offentlige friluftsområdet.

Til slutt bærer det utover den langstrakte Røssåauren.


Som antatt ankom jeg et svært innbydende sted, og jeg gikk straks i gang med middagen ved et av bordene. Hilste på et utenlandsk par som kom tilbake fra en tur ytterst utpå auren, før de forlot stedet i halvåttetida. Etter den tid var det ikke en sjel å se her. Ved solnedgang tok jeg meg en tur selv ytterst utpå auren – en vel 600 m lang tur, en vei. Siden dette er naturreservat fulgte jeg vannkanten, og unngikk å gå i gresset. Mye and å se her ved Røssågas utløp.

På varme sommerdager er «Auren» en populær badeplass, men i kveld får jeg ha herligheten for meg selv.


Røssåauren – del av et delta

Røssåauren er en vel 1,3 km lang og flat tange som stikker ut i Sørfjorden fra vest mot øst ved utløpet av Røssåga. Den utgjør den ytterste delen av et større delta, og denne langstrakte landstripa tvinger elva fra å renne nordover til å bøye av østover like før utløpet. Auren er naturlig nok breiest nærmest land, der vi finner to gårdsbruk, før den smalner av lenger mot øst. Flere steder er auren ikke breiere en 60-70 m, og helt ytterst bare noen få meter. På fjære sjø tørrlegges større områder av deltaet.

Sitat fra infotavla på stedet:

Hemnes kommune har etter avtale med grunneier utført en oppgradering av strandområdet på Røssåauren til en badeplass med grill, sitteplasser og toalett – tilrettelagt for funksjonshemmede. I tillegg er det laget en sandvolleyballbane i tilknytning til anlegget.

[…] Stranda grenser til en vernesone, og vi håper alle besøkende vil bidra til at området bevares og holdes rent – til felles trivsel og glede for alle.

Sola sier takk for seg litt før klokka halv ni.


Jeg fortsetter utover mot den ytterste delen av Røssåauren, som inngår i det nevnte naturreservatet.


Vallabotn, Breivika og Røssåauren naturreservat

Sitat fra infotavla på stedet:

Naturreservatet består av tre lokaliteter, Vallabotn, Breivika og Røssåauren. Strandsonen i verneområdet er voksested for flere truede arter som bare finnes i trange fjorder med svakt brakkvann. Her finnes blant annet nordlandsglattkrans, bustkrans, småvannskrans og dvergsivaks.

Vallabotn og Breivika har i tillegg noen av de største sammenhengende bestandene av brakkvannseng registrert i Nordland.

Naturreservatet er også viktige rasteplasser for våtmarksfugl på trekk. Sjøområdet utenfor brukes på sensommeren som oppholdssted for mytende andefugler.

Området er viktig som rasteplass for våtmarksfugler på trekk, opplyses det om.


På 1940-tallet var den opprinnelige planen å legge jernbanetraseen over Røssåauren.


Ytterst på auren.


Der elv møter fjord – Røssåga t.v. og Sørfjorden t.h.


Kveldsstemning.


Tilbake igjen, var det å finne seg ly for natta. Siden jeg var aldeles alene her tok jeg sjansen på å slå opp teltet diskret i skogkanten, campingforbudet til tross. Det fikk stå sin prøve. Ble jeg anmeldt, fikk jeg bare betale bota. Men det var altfor tidlig å ta kveld denne usedvanlig vakre seinsommerkvelden.

Teltet setter jeg opp på en mest mulig diskret plass.


Fjorden lå blikkstille, og jeg ble sittende ute ved bordene til inn i de små timer. Lysene fra Finneidfjord, eller «Finni», som tettstedet gjerne kalles lokalt, ga etter hvert et fint gjenskinn i vannflata. En storslagen stjernehimmel åpenbarte seg, og jeg fikk se nordlyset for første gang denne høsten. Like fascinerende var det å høre fisk som hoppet, før den traff vannflata med et plask. Dette skjedde flere ganger, men å få sett noe av dette showet var selvsagt ikke mulig i bekmørket.

Sommernatt ved fjorden.


Nordover mot Finneidfjord.


Dag 2 (av 2):
Info
  • Start: 11:20
  • Framme: 13:25 (Bjerka st.)
  • Starttemp.: Ca. + 20°C
  • Vær: Lettskyet / sol.

Fisk på land

Før morrakaffen var unnagjort kom det ei dame gående med to digre hunder, som begge fikk seg et friskt morgenbad. Damen hadde ikke før forlatt stedet, før en kar på en ATV kom kjørende – etter alt å dømme grunneieren. Jeg regnet med at jeg nå ble konfrontert med den ulovlige teltingen min, men nei da. ATV-en fortsatte likegodt utover auren, før den noen minutter etterpå kom tilbake igjen. Det stemte at det var grunneieren, og vi kom i prat.

Det viste seg at han drev og så etter et lam, uten å finne det. Teltet mitt la han nok helt sikkert merke til, uten å nevne det. Vil vel tro campingforbudet i første rekke er myntet på de mange bobilene fra fjern og nær som farter rundt sommerstid.

Morgenstemning.


Når det gjelder Røssåauren, så hadde tyskerne konkrete planer om å legge jernbanetraseen langs den. Men grunnforholdene viste seg å være for dårlige, så i stedet ble traseen lagt i ei større løkke rundt Vallabotnet, der den går i dag. Nordgående tog går faktisk sørover forbi her, før det samme toget få minutter seinere kan høres på den andre sida av fjorden – på vei i «rett» retning!

Ellers var visst silda kommet, og nå ventet de på seien. På vinteren fryser som regel fjorden til, og isfiskere strømmer ut på fjordisen fra alle kanter. Da kommer de med skuterne sine, borer seg et hull og drar seg en middag. Det er både gratis og «snopt», som karen på ATV-en uttrykte det, dvs. lettvint.

«Livet er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar.»


Jeg kunne faktisk selv fått meg en svært så lettvint middag om jeg hadde villet. Hadde ikke før tatt avskjed med den trivelige grunneieren, før jeg får se en lys levende fisk ligge og sprelle frenetisk på land. Etter det jeg kunne bedømme var det en makrell, og med heftige krampetrekninger kjempet den nå for livet. Istedenfor makrellmiddag valgte jeg å hjelpe stakkaren, og lobbe den ut på dypere vann med skotuppen. Dermed kunne fisken bevege seg fritt i sitt rette element igjen.

En sprell levende fisk har tatt seg på land, men kommer seg ikke ut igjen.


Siden jeg ikke er klar for middag, hjelper jeg makrellen ut i vatnet igjen.


Det var på tide å pakke i hop og ta fatt på tilbaketuren om jeg skulle rekke dagtoget sørover. Røssåga lå som et speil. Det er jo nesten ingen høydeforskjell på elva fra munningen i Sørfjorden og helt oppover til Korgen, og hele denne strekninga er gammel og grøderik havbunn. Kom fram til Bjerka i god tid før toget kom rullende inn på stasjonen.

Oppover Røssåga-vassdraget.


I februar 1942 var Nordlandsbanen kommet til Bjerka, og Røssåga bru fra samme år kunne tas i bruk.


Sola speiler seg i elva denne nydelige dagen i slutten av august.


Så er det bare å sette seg ned og vente på sørgående tog.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial