# 675 • 26. – 28. september 2023

stjerne

Dag 1 (av 3):
Info
  • Start: 22:20 (Fv.17)
  • Framme: 22:50 (Holandsvatnet)
  • Starttemp.: + 10°C
  • Vær: Klar himmel.

Ad omveier

Hadde det ikke vært for at hun selv er levende opptatt av sin egen herkomst og sine egne aner, ville nok temaet for denne turen til Sømna vært nokså søkt. Men nå har det seg nå en gang slik at den verdensberømte kanadiske artisten Joni Mitchell vet utmerket godt hvor hennes forgjengere utvandret fra, noe som får fyldig omtale på Mitchells hjemmeside. I år fylte artisten 80 år, og da syntes jeg det falt seg naturlig å ta seg en tur til traktene der oldeforeldrene hennes vokste opp og ble kjærester.

Kun flaks gjorde at jeg nådde bussen fra Grong, da sørgående tog fra Trofors var kraftig forsinket. Men en serviceinnstilt ung kvinnelig konduktør informerte både lokføreren og stasjonsbetjenten på Grong, som i sin tur underrettet bussjåføren. Han var villig til å vente ti minutter over fastsatt tid. Toget kjørte inn en del, og jeg nådde bussen med et nødskrik! Å reise kollektivt i distriktene kan unektelig by på spenning! I stummende mørke gikk jeg av sør for Berg seint på kveld og bega meg langs en vei mot Holandsvatnet, der jeg visste det skulle stå en gapahuk.

Ved hjelp av hodelykt og GPS finner jeg greit fram til gapahuken ved Holandsvatnet.


Gapahuken var større enn forventet. På det jevne betonggulvet brettet jeg ut liggeunderlaget og soveposen, før det var å få fram primusen og gå i gang med matlaging. Benker, bord og stoler var det flere av. Også utpå kaikanten sto en benk. Stedet er en populær badeplass på fine sommerdager, og det er dessuten lagt til rette for sportsfiske. Krever en mer komfort mht. overnatting står det ei ny DNT-hytte på andre sida av vatnet. For medlemmer er prisen kr. 400,- per døgn og en må ha DNT-nøkkel med seg.

Gapahuken viser seg romsligere enn forventet.


Suset fra bekken som kommer ned fra Lysingen på den andre sida av vatnet hørtes helt hit. Rett utenfor gapahuken hoppet det fisk, men å se noe var ikke mulig. Ellers ble jeg begunstiget med en flott stjernehimmel med anstrøk av nordlys denne vindstille høstkvelden på Sør-Helgeland. Men jeg hadde ikke før kommet meg ned i soveposen før det blåste opp. Det milde suset fra bekken ble raskt erstattet av lyden av bølgeskvulp. Det fikk så være, jeg lå i ly og sovnet fort.

På en vindstille kveld som denne lar det seg fint gjøre å tenne stearinlys utendørs.


Dag 2 (av 3):
Info
  • Start: 11:25 (Holandsvatnet)
  • Tilbake: 19:40
  • Starttemp.: + 14°C
  • Vær: Delvis skyet / sol → overskyet. Regn mot natt.

En kjærlighetshistorie

Morgenen var overraskende mild og fin til å være i slutten av september. Hadde belaget meg på noe nedbør i dag, men det ble jeg heldigvis forskånet for. Ferden gikk først utover mot kystriksveien, som ble fulgt nordover et lite stykke, før det bar innover mot Dalbotn.

Fra Joni Mitchells offisielle nettside, Jonimitchell.com:

Ancestors of Joni’s paternal grandfather, Henry Andersen (1873-1952), lived in South Helgeland. They were not from Lofoten, but did go there every winter for several months of fishing. Henry’s mother and father, Jonette Pedersdatter (1840-1934) and Hans Arntsen (1831-1923), emigrated from Trondheim in 1869. Jonette and Hans were born on the farms Store Reinfjord and Arnes in Sømna kommune, Nordland. In the U.S. they called themselves Anderson, and Jonette became Nettie. The Mayor of Sømna, Edmund Dahle, is Joni’s third cousin.

100 år etter at oldeforeldrene utvandret fra Norge var Joni Mitchell i 1969 blitt et kjent internasjonalt navn.


Morgenstund ved Holandsvatnet i Sømna.


Turklar.


Et omfattende veiarbeid gjorde at jeg møtte på alskens anleggsmaskiner og lastebiler langs veiene i Dalbotn. Enkelte veier var stengt, og trafikantene ble omdirigert til alternative veier. Dette skapte bare mindre problemer for meg som gående. Verst var det kanskje langs veien mellom Holand og Fv.17, som var stengt fra kl. 07:00 på morgenen til mørkets frambrudd på kvelden. I går var det ikke noe problem, da jeg kom såpass seint på kvelden. I dag måtte jeg gå i kanten av åkeren parallelt med den stengte veien.

Forbi Øyvatnet.


Langs Klaven.


Fra asfalt til grus.


Jeg nærmet meg nå gården Store Reinfjord (bruk 1 i dag) der Jonette vokste opp. Ingen av husene som sto her på midten av 1800-tallet eksisterer vel i dag, og det kan derfor være litt utfordrende å forestille seg hvordan det så ut den gang. Men landskapet har neppe forandret seg mye, og den karakteristiske Valbergskolten ruvet bak husene den gang som nå.

Gården har for øvrig huset flere historisk interessante personer enn Jonis oldemor, Jonette. Også polfarer Paul Knudsen (1889-1919) var herfra, men det er en annen historie – og trolig ingen kjærlighetshistorie.

Store Reinfjord med Valbergskolten rett bak husene.


Jonette (Nettie) og Hans fra Dalbotn satte etter hvert flere barn til verden, bl.a. Joni Mitchells farfar, Henry, født i Amerika. Og som vanlig på denne tida levde noen opp – andre ikke.

Jonimitchell.com:

Henry was born in 1873, as the first of their children after the immigration. From before they had three children, but two of these had already died. Henry’s brother, Martin (1862-1951), was born on the farm Arnes, Sømna. Nettie and Hans also had the twins Alfred (Fred) (1883-1969) and Ole (1883-1959) born in Minnesota, and a daughter who died young.

It has been possible to follow Henry’s and Jonette’s relatives back in time to the 17th century, and after what I have been able to find out, there is no Sami blood among Joni’s Ancestors.

In efforts to find Jonette and Hans from Sømna I have had the help of genealogist in Minnesota, Margaret Miller, and Norwegian genealogists with particular knowledge of the families in Nordland, including the local historical writer Tor Mathisen in Sømna. Margaret has said that it is quite common that those in America who have ancestry from northern Norway say they have Sami or Lapland blood. She has experienced this several times and found it not always to be true.

Landskapet i Dalbotn er som i resten av Sømna preget av jordbruk.


Fra Store Reinfjord bar det langs dyrka mark over Dalelva til «Kvitletun» – forsamlingshuset til Dalbotn Vel. Utenfor ble det en etterlengtet strekk på beina mens jeg inntok det jeg hadde av medbragt mat og drikke.

Kvilestund på Kvitletun.


Neste stopp var Arnes – gården der Hans var fra. Nok ei lita elv ble passert – Røyrmarkelva. De gamle brufundamentene murt opp av stein vitnet om høy alder. Kun 150 m nord for brua, på andre sida av hovedveien som skjærer gjennom bygda, finner vi Arneshaugen. Ifølge «Sømna gård- og slekt», 4. bind, var det nettopp her (på det som i dag er bruk 3 på Arnes) at Hans vokste opp.

Fra Arneshaugen til Store Reinfjord, lenger sør i bygda, er det ikke mer enn 1,3 km i luftlinje. Slik sett var det ikke veldig langt mellom Hans’ og Jonettes hjemsted. Kanskje møttes de ute på jordene under gårdsarbeid eller til dans og andre tilstelninger når de hadde fri. Hans var 38 og Jonette 29 år da de emigrerte.

Kanskje har Jonette og Hans møttes på brua over Røyrmarkelva en gang for lenge siden?


Arneshaugen.


Når jeg nå først var her ved Arneshaugen, valgte jeg å gå utover neset som peker utover fjorden. Trolig er dette neset opprinnelsen til navnet Arnes, som vel betyr «ørn-nes». Når det gjelder navnet «Reinfjord», så eksisterer det kun som gårds- og slektsnavn i dag. Fjorden kalles ikke «Reinfjorden» i våre dager. Bygdebokforfatter Tor Qvale Mathisen har en teori om opphavet til navnet. Ifølge ham har det ingenting med dyret rein å gjøre, men med fjorden som renner – eller «reinn» på dialekt.

Nordstraumen ved Berg pumper store vannmasser inn og ut av «fjorden som renner».


På vei tilbake la jeg turen innom Berg for å benytte meg av toalett og gjøre noen innkjøp. Helle ringte, og vi snakket i lag hele veien tilbake mot Holandsvatnet (en distanse på 5 km). Registrerte at det sto noen og fisket fra kaikanten nedenfor gapahuken da jeg var tilbake, selv om det var blitt nokså mørkt. Mens maten sto til koking, dro hun opp en flott ørret – og da var hun fornøyd. Vi kom i prat, og fortalte at hun hadde kjørt hit fra Sylten i Brønnøy.

Mens det i går var stjerneklart, lå det i dag et tjukt skydekke nedover fjellene og det ble et helt annet mørke. I ti-tida kom regnet som var meldt tidligere på dagen, men jeg satt tørt og lunt til under tak. Utenfor plaskregnet det – time etter time. Da det hadde regnet fra seg viste månen seg ei stakket stund mellom skyene, før den forsvant igjen.


Dag 3 (av 3):
Info
  • Start: 6:30
  • Framme: 7:05 (Fv.17)
  • Starttemp.: Ca. + 13°C
  • Vær: Overskyet.

I grålysninga

Siden jeg ikke hadde noe telt å pakke ned, drøyde jeg det til klokka 6:00 før jeg kom meg på beina i grålysninga. Men da gikk det unna. Frokost fikk jeg ta på et seinere tidspunkt. Om jeg ville ferdes på vei, og ikke ved siden av veien, hadde jeg å komme meg til Fylkesvei 17 innen klokka sju, da veiarbeidene startet opp igjen for full maskin.

Nå på morgenkvisten er det mye enklere å reise kollektivt, da bussen til Brønnøysund korresponderer med Tosenekspressen.

I grålysninga.


Flott lys over Holand med Mardalsfjellet og Sømnesfjellet i bakgrunnen.


I 2023 feiret Joni Mitchell 80 år.


Jeg velger å avslutte turrapporten med en av Joni Mitchells mest kjente sanger, den introspektive «Both Sides Now» – først utgitt i 1967, sunget av en annen artist, før Joni gjorde sin egen versjon året etter. Følgende versjon med arrangement for orkester er hentet fra Mitchells album «Both Sides Now» (2000):

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial